Grand Cordon of the Order of the White Elephant (2012) Grand Cordon of the Order of the Crown of Thailand (2012) Boy Scout Citation Medal of Vajira (2010)
Yingluck Shinawatra (RTGS: Yinglak Chinnawat, thai: ยิ่งลักษณ์ ชินวัตร, uttale: [jîŋ.lák t͡ɕʰīn.nā.wát]) (født 1967) er en thailandsk politiker. Hun var Thailands statsminister fra 2011 til 2014.
Den 11. mai 2011 ble hun nominert som statsministerkandidat for Phuea-thai-partiet. Phuea-thai vant valget den 3. juli 2011, og 5. august stemte 60 % av representantene i Thailands underhus for at hun skulle bli landets statsminister.
Bakgrunn
Yingluck ble født 21. juni 1967, som det niende og yngste barnet til Lert og Yindee Shinawatra, og hennes eldre bror er tidligere statsminister Thaksin Shinawatra. Shinawatraene tilhører det alternative Changmai-baserte politiske opposisjonsmiljøet (som støttes av rødskjortene), og som i årtier har stått i motsetning til den Bangkok-baserte politiske eliten i Thailand (som støttes av de såkalte gulskjortene). Hun studerte statsvitenskap ved Chiang-Mai Universitet, der hun avsluttet med en bachelorgrad i 1988.[3] Så fortsatte hun sine studier i statsvitenskap og bedriftsøkonomi i USA, der hun studerte ved Kentucky State University og mottok en mastergrad i 1990.[4] Etter at hun reiste tilbake til Thailand, jobbet hun i ledende stillinger i ulike selskaper i hennes families eie. Politisk var hun, frem til hun ble lansert som statsministerkandidat, knapt synlig.
Protester, avsettelse og kupp
Det ble organisert massedemonstrasjoner av det rojalistiske partiet Demokratene ved Suthep Thaugsuban, det tidligere PAD (også kjent som gulskjortene), og PAD-tilknyttede studenter[5], mot regjeringen hennes i 2013. De ønsket at den skulle erstattes med et ikke-valgt «folkeråd». Som svar på demonstrasjonene ba hun den 9. desember 2013 om at parlamentet skulle oppløses og at det skulle skrives ut nyvalg den 2. februar.[6][7] Valget ble forstyrret av demonstrantene, men siden det gikk fredelig for seg i de nordlige og nordøstlige provinsene der hun hadde stor støtte, var hun nesten sikret en legitim seier, og hun kunne bli sittende som fungerende statsminister.[8] Grunnlovsdomstolen i landet annullerte valget fordi forstyrrelsene hadde ført til at valget ikke kunne gjennomføres i 28 valgdistrikter i sør, et område der opposisjonen hadde stor oppslutning.[9] Den 7. mai 2014 ble hun avsatt av grunnlovsdomstolen. Retten fant henne skyldig i maktmisbruk da hun i 2011 avsatte den nasjonale sikkerhetssjefen Thawil Pliensri, som var utnevnt av opposisjonen.[10] Etter statskuppet i Thailand i mai 2014 ble hun pågrepet sammen med andre politikere og holdt i fangenskap i noen dager mens militæret sikret makten.[11][12]
Dom etter program for pant av risavlinger
I 2016 fikk hun en bot på 35,7 milliarder baht fordi prosjektet der risbønder kunne pante sin (førstkommende) avling - โครงการจำนำข้าว - tapte penger den gang hun var statsminister.[13][14][15]
I september 2017 ble hun dømt in absentia til fem års fengsel for uaktsomhet i forbindelse med vanstyre av et program for subsidiering av ris.[16] Man antar at hun i slutten av august samme år flyktet til Dubai, til broren Thaksin.[17]
I august 2019 ble det kjent at hun hadde fått serbisk statsborgerskap.[18]
Referanser
^Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000028795, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Klaus Børringbo; Lars Inge Staveland (18. oktober 2011). «Måling: Opposisjonen vinner» (på norsk). Aftenposten. Arkivert fra originalen 9. desember 2011. Besøkt 24. mai 2022.
.jpg)
