Wycombe Wanderers Football Club er en engelsk fotballklubb. Klubben ble stiftet i 1887, og kvalifiserte seg til The Football League i 1993. «The Chairboys», som er kallenavnet til Wycombe Wanderers, spiller hjemmekampene sine på Adams Park i High Wycombe. Byen High Wycombe (uttale: haɪ ˈwɪkəm) ligger i den engelske regionen Sørøst-England. Klubben rykket for første gang opp i den engelske andre divisjonen i 2020 etter å ha slått Oxford United 2–1 i League One Play-Off finalen på Wembley Stadium.
Historie
Begynnelsen
Wycombe Wanderers kommer fra byen High Wycombe i Buckinghamshire, snaue fem mil nordvest for London, og klubben ble stiftet så langt tilbake som i 1887. Det var møbelsnekkere som stod bak dannelsen av klubben, og dermed har de fått tilnavnet "Chairboys". Wycombe sluttet seg til Southern League Division Two i 1896, og seks år senere kom klubbens første trofé: Berks & Bucks Senior Cup – en cup mellom klubber fra Berkshire og Buckinghamshire. Den dag i dag er Chairboys det mestvinnende laget i den turneringen med sine 26 titler.
Amatørklubben Wycombe Wanderers slet i serien mot profesjonelle klubber, og meldte overgang til Great Western Suburban League i 1908. I de to første sesongene etter første verdenskrig ble de Spartan League-mestere, før de på ny skiftet beite til Isthmian League i 1921. Klubbkapteinen i denne perioden, Frank Adams, donerte Loakes Park og området rundt den til klubben i 1947.
FA Amateur Cup-mestere og storbesøk fra nord
Et av høydepunktene i klubbens historie kom i 1930/31-sesongen da de vant FA Amateur Cup. Foran 32 000 tilskuere på Highbury slo de Hayes. Fra 50-tallet og utover hadde the Chairboys suksess i Isthmian League, og vant sitt første av totalt åtte mesterskap i 1955/56. Sesongen derpå kvalifiserte de seg for en ny Amateur Cup-finale, men med 90 000 på tribunene på Wembley tapte de mot Bishop Auckland. I 2007 feiret klubbene 50-årsjubileet for finalen, med spillere fra den kampen på tribunen.
Brian Lee ble ansatt som manager i 1969, og det skulle sette fart i Wycombe-laget. I løpet av sju sesonger som sjef på Loakes Park vant the Chairboys fire Isthmian League-titler, i tillegg til å ende på andreplass to ganger. I 1973/74 slo Wycombe for første gang ut et lag fra det engelske ligasystemet da Newport County ble slått, og sesongen derpå ble Bournemouth beseiret.
Etter Bournemouth-triumfen fikk Loakes Park celebert besøk. Førstedivisjonslederne Middlesbrough, med Jack Charlton ved roret. 12 000 tilskuere hadde møtt opp for å se det som da var blant Englands beste lag, og den tv-sendte kampen endte målløst. Et fantastisk resultat for Wycombe, og de gjorde også en fin innsats i omkampen, en kamp Middlesbrough avgjorde med en scoring like før slutt.
Positive tendenser
Paul Bence og Alan Gane delte ansvaret for klubben i 1984/85-sesongen, og de klarte å lede the Chairboys til Gola League (I dag Conference). I den øverste divisjonen utenfor det engelske seriesystemet ble det imidlertid med én sesong, men Wycombe ville raskt tilbake. Neste sesong i Isthmian League sanket de sammen hele 101 poeng, scoret utrolige 103 mål og tok 32 seire.
Den tidligere spilleren Peter Suddaby tok over for Gane, men hadde ingen stor suksess i klubben. Jim Kelman tok over i januar 1988, og reddet først plassen, før han neste sesong ledet laget til en sterk fjerdeplass. Etter en svak sesongåpning i 1989/90 hvor han blant annet røyk ut av samtlige cupturneringer, trakk Kelman seg.
O'Neill ved roret
En daværende ukjent manager, Martin O'Neill, tok over the Chairboys i februar 1990, noe som innledet Wycombes mest suksessfulle periode i historien. Han trakk i de rette trådene og førte laget til en trygg plassering midt på tabellen, og kun to måneder ut i managerkarrieren vant han sin første tittel, Burks & Bucks Senior Cup. På slutten av sesongen tok Wycombe et trist farvel med Loakes Park etter 95 år, og flyttet fire kilometer utenfor byen.
Adams Park ble navnet på den nye stadion, til ære for kapteinen i årene etter første verdenskrig, Frank Adams. Banen hadde i utgangspunktet en kapasitet på 6000 tilskuere, med 1267 sitteplasser på Main Stand, og ble nesten finansiert kun ved salget av Loakes Park. Sykehuset skulle nemlig utvides, og de kjøpte jorda.
På banen fortsatte også suksessen. O'Neill sikret Wycombe en rekordhøy 5.-plass i Conference, og slo også Kidderminster 2–1 i FA Trophy-finalen på Wembley. I 1991/92-sesongen kjempet de side om side med Colchester om opprykket fram til siste serierunde – men til tross for rekordhøy Conference-poengsum tapte de opprykket på målforskjell. En liten trøst var det imidlertid at Bob Lord Trophy ble vunnet.
Knuste all motstand
Sesongen derpå var Wycombe favorittene for opprykk, og de innfridde så til de grader. Med 15 poengs forsprang til nestemann på tabellen, ny Conference-rekord, ble the Chairboys det første laget fra Buckinghamshire til å rykke opp til Football League. De kom også til andre runde i FA-cupen, men røyk da ut for West Bromwich. FA Trophy ble vunnet igjen med en sikker 4–1-seier mot Runcom. 28 000 Wycombe-supportere hadde tatt turen til Wembley, og laget ble det tredje non-league-laget til å vinne the double.
Første kamp i Football League var sesongens lengste reise. Wycombe dro helt til Carlisle i nordvest, og Steve Guppy fikk æren av å bli den første Wycombe-spilleren til å score i det engelske seriesystemet. 1500 supportere reiste den snaue 100 mil lange turen for å se en spennende kamp ende med 2–2 og poengdeling. November samme sesong solgte Wycombe toppscorer Keith Scott for £375 000 til Swindon Town, noe som var ny overgangsrekord for the Chairboys.
I serien gikk det også bra, og de holdt en topp fem-plassering hele sesongen. I januar kom de opp på andreplass, og de holdt en automatisk opprykksplass fram til siste serierunde. 1–2-tapet mot Crewe gjorde imidlertid at nevnte klubb gikk foran, og Wycombe måtte nøye seg med playoff. Over to oppgjør ble Carlisle slått, og det var klart for Playoff-finale mot Preston på Wembley. Etter å ha ligget under 1–2 til pause gjorde the Chairboys en stor andre omgang, og scoringer av Steve Thompson, Dave Carroll (2) og Simon Garner sikret til slutt en 4–2-seier og opprykk til daværende andre divisjon.
Helten skiftet beite
Martin O'Neill hadde etter to opprykk på rad blitt en populær mann, og fikk tilbud fra både Leicester og Nottingham. Men O'Neill viste sin lojalitet til klubben ved å avslå tilbudene fra storklubbene. I 1994/95 gjorde Wycombe deres beste ligaplassering gjennom tidene da de endte på sjetteplass i andredivisjon med 78 poeng. Dessverre var det én plass unna playoff, ettersom dette var sesongen hvor Premier League skulle reduseres med to klubber. I en vanlig sesong ville Wycombe vært klare for playoff.
Etter fem år ved roret takket Martin O'Neill til slutt ja da Norwich City kom på banen. Under O'Neills ledelse vant Wycombe over halvparten av kampene, og spørsmålet mange stilte seg var om erstatteren skulle klare å følge i fotsporene til den nå respekterte manageren. Tidligere Crystal Palace-sjef Alan Smith ble etterfølgeren.
1996/97-sesongen startet fryktelig for Wycombe, som kun sanket fire av 27 mulige poeng. Styreformann Ivor Beeks spurte Alan Smith om å resignere, og ungdomstrener Neil Smillie ble caretaker manager i fem kamper, før John Gregory ble hentet fra Aston Villa. Gregory reddet klubben fra nedrykk, men i februar 1998 overtok han Villa igjen, og Smillie ble nok en gang caretaker manager til slutten av sesongen. På starten av neste sesong ble han gitt jobben på permanent basis, men varte bare et drøyt halvår i jobben.
En utrolig FA-cupsesong
Etter det gikk Wycombe på deres lengste periode uten manager gjennom tidene. Én måned tok det før den tidligere Wimbledon-midtbanespilleren Lawrie Sanchez ble ansatt – kun timer før sesongens viktigste kamp, hjemme mot Fulham i februar 1999. Med 18 kamper igjen å spille så det tøft ut for the Chairboys å holde plassen, men en god sluttspurt endte med en knepen 1–0-seier borte mot Lincoln, noe som reddet plassen. Paul Emblen ble helten da han scoret sju minutter før slutt.
2000/01-sesongen er en av de mest minnerike sesongene i Wycombe-historien – ikke på grunn av ligaplasseringen, men på grunn av hederlig innsats i FA-cupen. Millwall, Grimsby, Wolves, Wimbledon og Premier League-laget Leicester ble slått i tur og orden, noe som sendte the Chairboys til en FA-cupsemifinale. Liverpool var motstanderne på Villa Park, men til tross for enorm innsats tapte til slutt de blå 1–2.
I 2003 valgte styret i Wycombe å selge stadionnavnet sitt. Adams Park skiftet dermed navn til Causeway Stadium, oppkalt etter et lokalt firma. Sportslig gikk det ikke like bra som før, selv om Sanchez fortsatt var sjef. I september 2003 valgte han å trekke seg. John Gorman tok over på midlertidig basis og fikk klubben delvis på rett kjøl igjen, men i november 2003 ble tidligere Arsenal-kaptein Tony Adams ansatt. I første kamp ledet han Wycombe til en solid 4–1-seier mot Swindon i FA-cupen. Men, sesongen fortsatte ikke i samme stil, og det endte til slutt med nedrykk for Wycombe – etter ti sesonger på Englands tredje høyeste nivå, og for første gang i deres profesjonelle karriere.
Mange spillere forlot Causeway Stadium den sommeren, blant annet "årets spiller" i klubben, Michael Simpson. Adams hentet inn flere nye spillere, blant annet Nathan Tyson fra Ipswich. Etter en svak periode valgte imidlertid Adams å trekke seg i november 2004. John Gorman fikk jobben, og Wycombe tilpasset seg League Two i løpet av den sesongen, ved å spille utrolig offensiv fotball, og det fikk fansen til å håpe på at suksessen fra begynnelsen av 90-tallet gjentok seg.
"Things Are Changing"
Klubben skaffet seg et nytt motto sommeren 2005: "Things Are Changing". Adams Park ble utvidet, og oppgraderinger ble gjennomført på alle mulige områder. Gorman sluttet seg etterhvert til Northampton Town, og styret hentet inn Paul Lambert som erstatter. The Chairboys gikk mot opprykk i 2006/07-sesongen, men Ligacup-innsatsen den sesongen var som et flashback fra FA-cupen for drøye fem år siden. Premier League-lagene Fulham og Charlton ble slått ut, og Jermaine Easter scoret i hver eneste cuprunde – også i semifinalen, hvor Wycombe holdt Chelsea til 1–1 på hjemmebane. I returen vant imidlertid Chelsea komfortabelt 4–0, og gikk til finalen. Prestasjonene i cupen la en demper på innsatsen i serien, og Wycombe klarte heller ikke denne sesongen å rykke opp.
Neste sesong hentet Lambert inn nesten et dusin spillere, men slet i første halvdel av sesongen. Solid form etter jul sendte imidlertid Wycombe opp på playoff, men i semifinalen ble Stockport for sterke. I mai 2008 tok Peter Taylor over roret, og i sin første sesong som manager ledet han Wycombe til opprykk, med uhyre små marginer. Med ett plussmål mer enn Bury tok the Chairboys tredjeplassen, noe som gir direkte opprykk tilbake til League One.
Rivaler
Wycombes største rival er Colchester United. Dette skyldes ikke geografisk beliggenhet, men klubbene har en historie som går tilbake til 1985/86-sesongen da Wycombe, som den gang ikke var en ligaklubb, slo ut Colchester fra FA-cupen. Kampen var preget av uroligheter blant supporterne. De to klubbene kjempet noen år senere om Conference-tittelen, nærmere bestemt 1991/92-sesongen. Dette året vant Colchester 2–1 over Wycombe på Adams Park, etter at keeperen Scott Barrett scoret et mål på overtid. Et annet kontroversielt møte foregikk i 1998/99-sesongen. Nedrykkstruede Wycombe ledet 2–1 over Colchester på Adams Park helt til det niende minutt på overtid da Colchester fikk straffespark som førte til utligning.
Lokaloppgjør mot klubber som Reading, Watford, og Oxford United er mindre lidenskapelig, hovedsakelig på grunn av at Wycombe ikke har en lang historie når det gjelder å spille mot disse klubbene. Wycombes erkerival før de ble en ligaklubb var Slough Town.
Meritter
Beste ligaresultat: Nr. 6 i 2. divisjon (gamle 3. divisjon) i 1994/95.
