Women's Professional Soccer (WPS) var mellom 2009 og 2011 det øverste nivå i profesjonell fotball for kvinner i USA. Serien begynte den 29. mars 2009. WPS ble ofte sett på som oppfølgeren til WUSA, enda det er seks år mellom WUSA ble nedlagt og WPS ble oppstartet. Som de fleste andre amerikanske sportsserier, opererte ikke WPS med nedrykk og opprykk med bakgrunn i sportslige resultater. Etter tre sesonger ble ligaen lagt ned som resultat av manglende sponsorer og en konflikt med en av klubbeierne.
Lag
I alt ti lag deltok i WPS. Sju lag deltok i 2009, to nye lag ble stiftet i 2010, men to lag gikk også konkurs i 2010. Tre lag, Boston, Washington og Atlanta, har samme navn som i WUSA.
Deltakende lag
| Lag
|
Stadion
|
By
|
Første sesong
|
Beste resultat
|
| Atlanta Beat
|
KSU Soccer Stadium
|
Kennesaw, Georgia
|
2010
|
6.-plass (2011)
|
| Boston Breakers
|
Harvard Stadium
|
Boston, Massachusetts
|
2009
|
Sluttspill, 2. runde (2010)
|
| Chicago Red Stars
|
Toyota Park
|
Bridgeview, Illinois
|
2009
|
6.-plass (2009, 2010)
|
| FC Gold Pride
|
Pioneer Stadium
|
Hayward, California
|
2009
|
Mester (2010)
|
| Los Angeles Sol
|
Home Depot Center
|
Carson, California
|
2009
|
Finale (2009)
|
| Philadelphia Independence
|
John A. Farrell Stadium
|
West Chester, Pennsylvania
|
2010
|
Sluttspill, finale (2010, 2011)
|
| Sky Blue FC
|
Yurcak Field
|
Piscataway, New Jersey
|
2009
|
Mester (2009)
|
| Saint Louis Athletica
|
Anheuser-Busch Soccer Park
|
Fenton, Missouri
|
2009
|
Sluttspill, 2. runde (2009)
|
| Washington Freedom (i 2011 magicJack)
|
FAU Soccer Field
|
Boca Raton, Florida
|
2009
|
Sluttspill, 2. runde (2011)
|
| Western New York Flash
|
Sahlen's Stadium
|
Rochester, New York
|
2011
|
Mester (2011)
|
De fleste lagene holdt til i utkanten av byen eller i en nærliggende by, gjerne tilknyttet et universitet. Unntaket er Boston Breakers, som spiller i Boston, og Sky Blue, som knytter seg til hele staten New Jersey.
Lagene Boston Breakers og Washington Freedom kan trekke sin historie tilbake til WUSA.
Systemet benyttet av WPS er noe annerledes enn det som man finner i europeisk fotball. Alle lagene møttes tre ganger, med enten to hjemmekamper og en bortekamp eller omvendt. Dette ga 18 kamper. I tillegg møtte lagene to tilfeldige lag en gang til, slik at det ble 20 kamper tilsammen. I 2010 ble ligaen utvidet fra sju til åtte lag og sesongen forlenget til 24 kamper; opprinnelig skulle hvert lag møte de andre enten tre eller fire ganger, men dette ble endret underveis i sesongen grunnet konkurs.
Lagene rangeres i grunnspillet etter poeng. En seier gir tre poeng, begge lag får ett poeng ved uavgjort. Hvis to eller flere lag står likt i antall poeng, brukes følgende skilleregler:[1]
- Innbyrdes oppgjør
- Målforskjell i alle kamper
- Antall scorede mål i alle kamper
- Poeng oppnådd i kamper på bortebane
- Målforskjell i alle kamper på bortebane
- Antall scorede mål i alle kamper
Hvis tre eller flere lag står likt og lagene ikke har spilt like mange kamper mot hverandre, telte innbyrdes oppgjør ikke.
Sluttspillet ble spilt slik:
- Kvartfinale: 3.-plass i seriespillet mot 4.-plass i seriespillet (regular season)
- Semifinale: 2.-plass mot vinner kvartfinale
- Finale: 1.-plass mot vinner semifinale.
Første sesong
Sluttspillet
Sluttspillet ble spilt slik at de fire beste gikk videre til sluttspill. Den fjerde beste møtte den tredje beste til første runde:
Vinneren av kampen, Sky Blue FC, gikk videre til en «supersemifinale» mot lag nummer to i serien:
Laget som vant supersemifinalen gikk til finale mot Los Angeles Sol, vinneren av den regulære serien.
Sky Blue FC vant dermed det første sluttspillet i WPS.
Spillere
Lagene draftet, det vil si fordelte, de nye spillerne, altså samtlige mellom seg. Den 16. september 2008 ble de amerikanske spillerne fordelt mellom klubbene, med noen unntak, da av de som hadde tidligere erfaringer med en av de to klubbene som spilte i WUSA eller noen av de som bodde i nærheten av et av lagene. Den 24. september ble de internasjonale, altså ikke-amerikanske, spillerne draftet. Det vil si, spillerne ble ikke draftet, men opsjonen på dem, skulle de takke ja, ble det. Listen over aktuelle spillere var sterkt preget av brasilianske spillere, som utgjorde 5 av de 10 høyest rangerte. Med fem til i lavere rangering ble det tilsammen ti brasilianske spillere. Det var i tillegg fire japanske, tre australske, tre kanadiske, to svenske, to franske, to engelske, en islandsk og en kinesisk spiller i første draft. Etter dette kom et nytt draft etter at flere spillere takket nei og listen ble utnidet. Det var etter 2009-sesongen 7 kanadiske spillere, men ingen tyske eller norske (to norske spillere Lene Mykjåland og Ingvild Stensland takket nei, og det tyske forballforbund skal ha vært svært skeptisk til den korte amerikanske serien – dette er ikke formelt bekreftet).
Priser
Andre sesong
Seriespillet i andre sesong ble spilt mellom 10. april 2010 og 12. september 2010. Sesongen er forlenget fra 20 til 24 kamper.
Los Angeles Sol trakk laget grunnet manglende sponsor, og Atlanta Beat og Philadelphia Independence er med igjen. Atlanta Beat spilte også i WUSA, men som tilfellet er med Boston Breakers, er det ingen direkte linje mellom de to lagene. Saint Louis Athletica ble nedlagt med virkning fra 31. mai, etter å ha spilt seks kamper. Deres kamper telte fortsatt i tabellen.
Etter at Los Angeles-laget gikk konkurs, er Gold Pride blitt isolert som det eneste laget vest for Mississippi. Den korteste reisen, til Saint Louis, er 2 800 km med fly.
Tabell
Sluttspill
Kvartfinale:
Semifinale:
Finale:
Spillere
To norske spillere, Lene Mykjåland og Solveig Gulbrandsen, ble tilbudt kontrakt i henholdsvis Washington Freedom og FC Gold Pride. Begge takket ja, og Mykjåland ble Norges første spiller i WPS. Norge var ett av ti land som leverte spillere for første gang til 2010-sesongen; de ni øvrige var Finland, Island, Mexico, New Zealand, Nederland, Sveits, Spania, Tsjekkia og Tyskland. Shelley Thompson ble den første tyske spilleren, men ble mest brukt som innbytter av Atlanta Beat; de beste tyske spillerne er fortsatt aktive i Bundesligaen. Umeå IKs spillere var også populære: Ramona Bachmann, Johanna Rasmussen og Mami Yamaguchi fikk kontrakt med Atlanta Beat, mens Madelaine Edlund og Elaine dro til Saint Louis Athletica. Dette kom i tillegg til Marta og Frida Östberg, som begge forlot Umeå etter 2008-sesongen.
Etter at Los Angeles Sols konkurs ble offentliggjort, ble deres spillere ble spredd ut de andre åtte klubbene i ligaen etter draftsystemet. 2009 års beste spiller Marta ble tatt ut av FC Gold Pride som tredjevalg, bak midtbanespilleren Shannon Boxx (Saint Louis) og målvakten Karina LeBlanc (Philadelphia).
Priser
Kilder
Eksterne lenker
Autoritetsdata
