Westvleteren er et belgiskbryggeri grunnlagt i 1838 i trappistklosteretSint-Sixtusabdij i den belgiske kommunen Vleteren, ikke langt unna middelalderbyen Ieper. Bryggeriet og ølet kalles som regel Westvleteren. Bryggeriets tre ølsorter er internasjonalt kjent for smak, kvalitet og tilgjengeligheten da ølet ikke brygges ut ifra kommersielle interesser.
Frem til 1999 produserte bryggeriet også et mørkt øl med et alkoholinnhold på 6,2 % og et lyst med 4 % alkohol som munkene drakk selv, men disse er erstattet av Blonde. Westvleteren 8 og 12 er upasteurisert og anses for å ha en lang lagringstid.
Flaskene har blitt solgt uten merkelapp siden 1945. All informasjon som er påkrevet ved lov er skrevet på toppen av korken. Pga. av mangelen på merkelapp er flaskene de eneste som selges uten den offisielle trappistlogoen på flasken. Logoen finnes kun på de karakteristiske trekassene. Flasker som har merkelapp er blitt merket av andre. For eksempel har noen importører i USA merkelapp på flaskene for å tilfredsstille krav i henhold til lokale lover.
Historie
Trappistmunker fra Catsbergklosteret i Frankrike grunnla St. Sixtus-klosteret i 1831. I 1838 begynte brygging av øl ved Westvleteren. I 1850 grunnla noen av munkene Notre-Dame de Scourmont-klosteret som også brygger trappist-ølet Chimay.
Under første og andre verdenskrig fortsatte abbediet å brygge øl, men med mindre kapasitet. Bryggeriet var også det eneste trappistbryggeriet som beholdt kobbertankene under krigene – de andre bryggeriene måtte gi kobberet til tyskerne som trengte dette til krigen. Under første verdenskrig var dette hovedsakelig fordi klosteret ikke var okkupert av tyskerne, men tok seg av sårede allierte tropper.[1]
I 1946 fikk St. Bernardus-bryggeriet ved Watou lisens til å brygge øl under navnet St. Sixtus. I 1992 ble denne avtalen avsluttet. St. Bernardus brygger fortsatt tilsvarende øl, men under sitt eget navn. I 1989 åpnet klosteret sitt nye bryggeri for å erstatte gammelt utstyr.
I bryggeriet er det for tiden ansatt tre arbeidere utenfra for å utføre diverse manuelt arbeid, mens bryggingen utføres av munkene selv. Dette er det eneste trappistbryggeriet der munkene fortsatt tar seg av selve bryggingen. Fem munker tar seg av det daglige arbeidet ved bryggeriet og ytterligere fem hjelper til med å tappe ølet på flasker.
Kommersielle interesser
Som med de andre trappist-bryggeriene selges øl kun for å finansiere driften av klosteret og med unntak av et lite skilt utenfor klosteret som informerer om tilgjengelighet for dagen, så reklameres det ikke for ølet. Munkene har gjentatte ganger sagt at de kun brygger nok øl til å sikre driften av klosteret og at de ikke vil produsere noe mer på tross av etterspørselen. Under andre verdenskrig sluttet bryggeriet å selge til forhandlere og har siden da kun solgt til besøkende ved bryggeriet eller kafeen på den andre siden av veien. Ved åpningen av det nye bryggeriet sa abbeden: «Vi er ikke bryggerimestere. Vi er munker. Vi brygger kun øl for å kunne fortsette å være munker.»[2]
Tilgjengelighet
For tiden er prisene €35.00 (Blonde), €40 (8°) og €45.00 (12°) for en kasse med 24 flasker (ekskludert pant for flaske/kasse). Glass som er tilpasset ølet selges i firepakning ved klosteret og koster €16.
I begynnelsen var salg begrenset til 10 kasser med 24 flasker per bil, men ettersom ølets popularitet økte ble dette først begrenset til 5 kasser og så til 2. Øl kan kun bestilles på nett som innlogget bruker i et begrenset tidsrom etter et køsystem.
Bestillinger er begrenset til 1 person, 1 telefonnummer og 1 bilskilt per måned. Munkene selger ikke til noen som kommer innom klosteret uten å ha bestilt, for å begrense videresalg.
Produksjonen er for tiden 4750 hl per år, og det forventes ikke at dette vil øke.
Bortsett fra selve bryggeriet, er det eneste stedet man offisielt kan kjøpe ølet, i butikken ved kaféen og informasjonssenteret[3] som drives av klosteret; men prisene er høyere enn ved klosteret. Noen ganger er det ikke mulig å kjøpe øl i butikken. Butikken selger også ost som produseres ved klosteret, gjærpiller og andre trappist-produkter.
Kjøpere av ølet vil motta en kvittering med teksten Niet verder verkopen («Ikke selg videre»). Klosteret er sterk motstander av videresalg og det er dets ønske at ølet kun skal kunne kjøpes via klosteret eller kaféen. Westvleterenøl som selges andre steder, selges uten klosterets tillatelse.[4]
Internasjonal anerkjennelse
Selv om smak er høyst subjektivt og individuelt, har øl-entusiaster verden rundt rangert Westvleteren 12 som sitt favoritt-øl. Medlemmer på nettsidene BeerAdvocate.com[5] og RateBeer.com[6] har konsekvent rangert Westvleteren 12 øverst på sine lister over øl; 8 og Blonde ligger også høyt på disse listene.
Da Westvleteren 12 ble rangert som «Verdens beste øl» i den halvårlige rangeringen på nettstedet RateBeer.com, fulgte den interasjonale pressen dette opp med artikler om ølets rangering og uvanlige forretningsmetoder.
Dette resulterte i at etterspørselen økte og historier om lav lagerbeholdning dukket opp, noe som førte til at munkene måtte begrense salget. Lagerbeholdningen har alltid vært lav og begrenset. I et intervju med den belgiske avisen De Morgen forklarte munken Mark Bode at klosteret ikke hadde noen planer om å øke produksjonen på tross av etterspørselen.
På tross av populariteten har munkene ved St. Sixtus avslått de fleste forespørsler om intervjuer og besøk, og de setter ikke pris på all oppmerksomheten de har fått. Besøkende er som regel blitt henvist til informasjonssenteret ovenfor klosteret hvor man kan finne informasjon om både klosteret og bryggeriet. Munkene har uttalt at de ønsker å leve et rolig liv, og at forstyrrelsene er plagsomme.
