Wellingborough er en markedsby i grevskapet Northamptonshire i England, omkring 18 km fra grevskapets hovedstad Northampton. Den er administrasjonssenter for distriktet Wellingborough. Byen ligger på nordsiden av elven Nene,[1] det meste av den gamle byen er lokalisert på siden av åsen over elvens nåværende vannivå. Byen het opprinnelig Wendelingburgh. Bosetningen ble etablert i den angelsaksiske perioden på 600-tallet, og omtalt i Domesday Book i 1086 under navnet Wendelburie. Byen ble gitt charter som kongelig marked i 1201 av kong Johan.[2]
Byens myndigheter er administrasjonssenteret Wellingborough som har kontorer i byens sentrum.[3] I henhold til folketellingen i 2011 hadde byen og dens kommune (borough) en befolkning på 75 400 innbyggere, hvor det bor 49 087 i selve byen.[4]
Byen er beregnet å vokse med rundt 30 prosent i henhold til en undersøkelse gjort av Milton Keynes South Midlands (MKSM) da de britiske myndigheter har identifisert Wellingborough som en av flere byer i Northamptonshire hvor vekst vil bli dirigert i de neste tretti årene. Undersøkelsen allokerte 12 800 nye boliger hovedsakelig på østsiden av byen.[5] Byen har også en voksende pendlerbefolkning ettersom den lokalisert ved jernbanen Midland Main Line, operert av East Midlands Trains[6] som har InterCity-tog til Londons St. Pancras stasjon, en reise som tar en time, gitt bytte med Eurostar.[7]
Historie
Det lå et mindre kloster der, som var et anneks til Croyland Abbey omkring 5 mil lenger ned langs elven. Bydelen hvor klosteret lå heter nå Croyland.
Under den engelske borgerkrigen var det bare et mindre sammenstøt i byen, men dette fikk noe oppmerksomhet fordi sognepresten, Thomas Jones, ble tatt med til Northampton av parlamentarianerne. Etter borgerkrigen oppsto det en betydelig koloni av den religiøse gruppen diggers der, som var radikale protestanter.
Byen har også vennskapelige forbindelser med amerikanskeWillingboro Township i New Jersey. I tillegg har Irchester og Grendon, to av landsbyene innenfor administrasjonsområdet Wellingborough vennskapsforhold med Coulon i nærheten av Niort og Bois-Bernard i Arras, begge i Frankrike.[8]