Landskapsmaleri av Wang Hui fra ca. 1700, med motiv fra Jangtsekiang, tusj og farve på papir.
Wáng Huī, også kalt Tzu Shi-ku, (født 1632 i Changshu i provinsen Jiangsu i Kina, død 1717 samme sted) var en ledende kinesisk landskapsmaler, og den best kjente av de fire Wang, en gruppe malere med samme utbredte familienavn.
De regnes alle til en gruppe malere som går under tilnavnet «de seks klassiske mesterne» og som alle fokuserte på revitaliseringen av den tradisjonelle malerstil slik som den var utviklet under det sene Ming-dynasti av Dong Qichang (1555–1636) i hans teori om de nordlige og sørlige malerskoler.
Wang Hui begynte å male i ung alder, og lot seg inspirere av verkene av Huang Gongwang (1269–1354), en berømt landskapsmaler. Senere ble han introdusert av Wáng Jiàn til den store Wáng Shímǐn. Under disse to eldre Wang-malernes ledelse fikk han anledning til å fordype seg i en rekke samlinger av mesterverker fra flere dynastier, og han reiste meget omkring i landet sammen med Wang Shimin.
Sammen med Wu Li ble han en berømt eksponent for det som ble kalt «Yushan-skolen» innen landskapsmalerkunsten. Han ble også en nær venn av maleren Yun Shouping, en annen av «de seks mesterne».
Matthias Reichert: Literatenmaler der Qing-Zeit. S. 246f i: Lothar Ledderose (utg.): Palastmuseum Peking. Schätze aus der Verbotenen Stadt. Insel Verlag. Frankfurt am Main. 1985. ISBN 3-458-14266-5
