Wall of Feminism

Wall of Feminism i Trondheim, med digitale tegninger utført av Trond Rømo

Wall of Feminism er et prosjekt i regi av Feministhuset i Trondheim. Veggen befinner seg i Olavskvartalet i Trondheim. Den består pr. 2024 av 74 portretter av historiske kvinner med tilknytning til Trondheim. Fra prosjektets nettsted:

«Trondheimshistorien er full av barske kvinner som bryter ut av trange rom og staker ny kurs. Men i byens skulpturpark, i floraen av gate- og veinavn finner vi få spor etter dem. Wall of feminism er [...] fargerike portretter av historiske kvinner med tilknytning til Trondheim, for å synliggjøre kvinners bidrag i krig- og fredstid: I samfunnsliv, kunst og kultur.[1]»

Wall of Feminism ble avduket i Trondheim 8. mai 2021 i Krambugata/Olavshallen. Den inneholdt da 30 portretter. Initiativtagere, utviklere og forfattere er Berit Rusten og Halldis Nergård. Nye kvinner ble innlemmet i galleriet i 2022, 2023 og 2024.

Portrettene på veggen er digitale tegninger i størrelsen 30 x 30 cm, utført av Trond Rømo, mens Roger Aasegg er designer for selve portrettveggen.

I tillegg til den fysiske Wall of Feminism presenteres kvinnene grundigere på prosjektets nettsted.[1]

Rusten og Nergård tok også initiativ til kvinnehistoriske vandringer i Trondheim, som gjennomføres i regi av Feministhuset. Rutene går til sentrale steder i enkelte av de portretterte kvinnenes liv.

Oversikt over de portretterte kvinnene

Alle portrettene er tegnet av Trond Rømo, hvis ikke annet er opplyst

Navn Bilde Leveår Kort tekst fra feministhuset.no På Wall of Feminism fra … Utdrag fra omtale på feministhuset.no
Aasta Overvik 1899–1971 «Drev melkeutsalg i 45 år»[2] 2024 «Hun bodde og drev et melk- og brødutsalg i 1. etasje i Korsgata 12. Utsalget åpnet hun 24 år gammel i 1923 og drev det i 45 år fram til 1968.»
Agnes Bolsø 1953– «Stiller spørsmålstegn ved kjønnskategoriene»[3] 2024 «Bolsø er nå mest kjent som NTNU-professoren og kjønnsforskeren som stiller spørsmål ved kategorien hetero og homo. Queer-teori er hennes spesialfelt. Hun har vært med å sette dagsorden for hvordan vi kan forstå kjønn og seksualitet på en mangfoldig og inkluderende måte, bl.annet gjennom utallige forelesninger og foredrag.»
Alma Christensen 1890–1960 «Byens mest kjente danseskolegründer»[4] 2022 «Hun hadde studert dans ved Emilie Walboms danseinstitut i København.» [...] «Senere hadde hun et titalls utenlandsopphold for å lære nye danser og teknikker som hun tok med seg hjem. Hun samarbeidet også med flere andre som drev danseundervisning, som Hansia Døsen. Alma Christensen ble formann i Yrkeskvinners Klubb, tilsluttet Norges Yrkeskvinners Landsforbund, som skulle bedre yrkeskvinnenes stilling i arbeidslivet. Hun ble en institusjon i byen på danseområdet.»
Anne B. Ragde 1957– «Prisbelønt forfatter med tydelige kvinneportretter»[5] 2023 «Ragde har mottatt en rekke priser for bøkene sine, blant annet: Brageprisen, Trondheim kommunes kulturpris, Kulturdepartementets fagbokpris, Riksmålsforbundets litteraturpris, Bokhandlerprisen, Den norske leserprisen og Årets Trønder.»
Anne-Kathrine Parow 1933–2001 «Var Trondheims første kvinnelige ordfører»[6] 2021 «Etter årene som ordfører, gikk hun over i stillingen som kommunens kultursjef fram til 1992. I disse årene var hun en sterk pådriver for byggingen av byens nye kulturhus, Olavshallen.»
Anne Krigsvoll 1957– «Hun huskes for fantastiske kvinneroller både på scenen og filmlerretet»[7] 2023 « I spillefilmen Kvinner i for store herreskjorter overbeviste hun som rørende omsorgsfull reserve-mor og -bestemor til en nyfødt, med både Kanonprisen og Amandaprisen som belønning. Fra før hadde hun to Heddapriser samt en Amandapris. Per Aabels Ærespris har hun også.»
Anne Margrethe Strømsheim 1913–2008 «Lotten fra Hegra festning»[8] 2024 «I 1965 ble Strømsheim hedret med Kongens fortjenstmedalje i gull «for sin innsats i krig og fred». Hun har også fått Krigsmedaljen, men 10 år etter sine mannlige medsoldater. At kvinnelige soldater deltok i reelle kamphandlinger var opprinnelig ingen del av den offisielle krigshistorien. Deltakermedaljen med rosett og en hel del andre utmerkelser har hun også mottatt.»
Asieh Amini 1973– «Hun holder fanen med parolen ‹Kvinne Liv Frihet› høyt»[9] 2023 «Amini har opprettholdt sine kontakter med kvinne- og mennskerettighetsbevegelsen i Iran. Dette har vært viktig, da hun har bidratt mye med å dokumentere og løfte frem navnene på arresterte, henrettede og sårede i forbindelse med «Kvinne, liv, frihet»-protestene, som oppsto høsten 2022. Bakgrunnen for protestene var at den kurdisk-iranske kvinnen Mahsa Jina Amini døde etter å ha vært i moralpolitiets varetekt.»
Astri Holm 1951– «Kvinneaktivist gjennom mer enn 50år»[10] 2023 «Etter mer enn 50 år som kvinneaktivist, er Astri Holm fremdeles like glødende opptatt av kvinnespørsmål av alle slag, blant annet markeringen av 8. mars. Hun har vært en entusiastisk styreleder for Feministhuset i Trondheim (2021-2023) og har en stor kontaktflate.»
Aud Steinsbekk 1948– «En pionér i arbeidet for incestutsatte»[11] 2024 «Som pensjonist fortsetter hun arbeidet for overgrepsutsatte og flyktninger, for feiringen av 8. mars og de andre aktivitetene i Feministhuset (der hun er styremedlem).»
Augusta Paasche Aasen 1878–1920 «Pionér i organisering av kvinner i arbeiderbevegelsen»[12] 2023 «Augusta Aasen endte sitt liv i Moskva, i forbindelse med en delagasjonsreise, der Einar Gerhardsen, Norges senere «landsfader» også var med. Hun døde da et fly havarerte på en flystripe, der hun var ivrig tilskuer. Hun ble truffet i nakken av flyets vinge. Hun er, som eneste norske, begravet ved Kremlmuren, blant revolusjonens martyrer.»
Berit Schei 1950– «Norges første professor i kvinnehelse»[13] 2022 «Som ung lege ved Levanger sykehus møtte Berit Schei sitt første voldtektsoffer, ei forkommen tenåringsjente som ble fulgt dit av politiet. Litt senere ble hun kontaktet av kvinner som ville starte et Krisesenter på Innherred. De to episodene ble bestemmende for hennes videre valg.»
Brit Næsgaard Kvaale 1939– «I Folkets Hus fikk hun betegnelsen «merra i sjette»»[14] 2024 «I 1977 ble hun valgt som leder i HK avdelingen i Trondheim og på hennes vakt opplevde avdelingen en formidabel økning i medlemstallet. Kampen for likelønn sto fortsatt på dagsorden. Her fikk Brit støtte fra bl.a. malerne og elektrikerne. Men, «Jern og Metall» var betydelige sinker i saker om kvinnene rettigheter, ifølge Brit.»
Catharina Meincke Lysholm 1744–1815 «Trondheims første kvinnelige reder»[15] 2023 «Catharina Meincke Lysholm hadde født fem barn, og mistet to av dem, før hun ble enke bare 28 år gammel. Men sorgen over ektefellen (Broder Brodersen Lysholm) og de to døde småguttene tok ikke virkelysten fra henne.»
Cecilie Christine von Schøller 1720–1786 «Kjent for byggingen av vårt fornemste trepalé - Stiftsgården»[16] 2021 «Som enke fra 1769 fortsatte Cecilie Christine Schøller sin manns omfattende næringsvirksomhet innenfor sagbruk og handel. Hun opprettholdt også ektefellens kontakt med «Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab» (DKNVS) og donerte store summer til selskapets virksomhet.»
Cissi Klein 1929–1943 «Livsglad jente som ble drept i Auschwitz bare 13 år gammel»[17] 2021 «1995 ble det satt opp et minneskilt over henne på huset der familien bodde, på Museumsplass. I 1997 fikk hun sitt eget minnesmerke, en skulptur av en liten jente som sitter på en benk i parken ved barndomshjemmet.»
Dorothea «Tulla» Fischer 1903–1992 «Kunsthistoriker og prisbelønt forsker»[18] 2021 «Ved nordvestre hjørne på søndre vestfronttårn er det en liten skulptur av Tulla Fischer. Fra bakken er den synlig bare for dem som vet akkurat hvor den sitter – trolig er dette en gest til kvinnen som aldri var redd for å bevege seg i høyden, og slik hjelpe sin mann som hadde sterkt utviklet høydeskrekk.»
Edith Notowicz 1929– «Overlevende fra Holocaust og et viktig tidsvitne»[19] 2023 «I 1956 kom Notowicz seg ut av Ungarn. Hun reiste til Brasil, så til Israel. En dag kom «Tolly» inn på reisebyrået der hun jobbet. Han var født i Russland, et område som senere ble polsk, og hadde kommet til Trondheim i 1953. De giftet seg, og flyttet inn i en leilighet rett ved Trondheim Mekaniske Verksted (TMV) i 1969.»
Eli Aanjesen 1917–2009 «Aktiv motstandskvinne og pionérpedagog»[20] 2023 «Hun ble dradd inn i det kommunistiske motstandsarbeidet på heltid. Etter hvert fikk hun i oppdrag å organisere tverrpolitiske kvinnegrupper og ble også redaktør for den illegale avisa «Den norske kvinne» og involvert i redaksjonen av en annen illegal avis, «Kvinnefronten». Kvinneappararet, som hun sto i spissen for, mobiliserte mellom 20-30 % av det totale antall aktører i kommunistenes motstandsapparat.»
Elise Ottesen-Jensen 1866–1973 «Journalist, sosialist og folkeopplyser i seksualitet»[21] 2021 «I 1958 ble Elise Ottesen-Jensen æresdoktor ved universitetet i Uppsala. Homofilisaken opptok henne også, men Nobels fredspris fikk hun aldri, selv om hun ble foreslått av flere svenske parlamentarikere.»
Ellinor Flor 1946– «En av Norges mest særpregede tekstilkunstnere»[22] 2023 «I 1980 deltok hun på sin første utstilling, ved Vestlandske kunstindustrimuseum. [...] Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum har blant annet hatt to store retrospektive utstillinger med henne (1996/2006). I tillegg til å designe mønster for Alessi samt OL på Lillehammer i 1994, har arbeidene hennes blitt vist i München, Praha, Milano, Roma, New York, Stockholm og Taipei.»
Elsa Laula Renberg 1877–1931 «Aktivist for samiske rettigheter i Norge og Sverige»[23] 2021 «Hun var gift med Tomas Pettersen Toven. Han tok hennes etternavn etter bryllupet. De fikk seks barn, bare de fire yngste vokste opp. Hun døde av tuberkulose. Våren 2016 ble det avduket en statue av henne i Mosjøen, i byen der hun bodde på slutten av livet og er gravlagt. Hennes fødselsdag, 29.11, er offisiell samisk flaggdag.»
Else Aasegg 1956–2011 «Ga hiv-positive et ansikt»[24] 2024 «Da Else Aasegg døde i 2011, hadde hun levd med HIV-smitten i mer enn 25 år. I begravelsen i Heimdal kirke ble hun varmt takket for sitt uredde engasjement for andre aids-syke, for sin ukuelige optimisme og livsglede – som varte livet ut.»
Eva Sivertsen 1922–2009 «Norges aller første kvinnelige universitetsrektor»[25] 2021 «I 1961 ble Sivertsen professor i engelsk språkvitenskap, som den første kvinne i Norge på feltet. På fritida var hun aktiv i Lotte-bevegelsen, både lokalt og nasjonalt. Hun var også ofte å se på tur i marka i sin velkjente fjellanorakk.»
Fredrikke Christine Møllerop Schmedling 1862–1952 «Kjent som Norges fremste gyllenlærmester»[26] 2023 «Av hennes verk finnes 75 stoler fortsatt i Trondheim, blant annet 18 stoler i Nidarosdomen, inkludert kongestol/dronningstol og bispestol. To vakre kirkestoler i Vår Frue Kirke. To stoler i Malvik kirke. Seks stoler står i Stiftsgården.»
Fredrikke Marie Qvam 1843–1938 «Stifter av Norske Kvinners Sanitetsforening»[27] 2021 «Historiker W. Keilhau skrev i 1915 om henne: «...den eneste norske politiker i dag, man kan betegne som en verdenshistorisk skikkelse».»
Gerd Kjølaas 1909–2000 «‹Dansekunstnernes ærespris› er henne vel fortjent»[28] 2024 « De siste år av sitt liv ble hun sittende i rullestol, men beholdt likevel sitt optimistiske sinn. Nesten 90 år gammel gav hun ut sin selvbiografi, Dans, ropte livet, på eget forlag. Gerd Kjølaas døde i januar 2000 i Oslo. Hun har fått en egen plass oppkalt etter seg ved Vulkan opp i Akerselva.»
Gudrun Løvås 1903–1990 «Fagforeningskvinne kjent fra fattigforsorgs-aksjonen i 1933»[29] 2021 « I 1934 deltok hun i en studietur til Sovjetunionen sammen med andre fagorganiserte, men som eneste NKP-er. Trolig var det årsaken til at hun ble hentet fram på scenen på en fullsatt kjempestadion for å motta en gjev gave, en gammel fane fra revolusjonens første dager.»
Gyrid Gunnes 1978– «Prisbelønt feministisk prest og forfatter»[30] 2023 «Hennes ønske er å fjerne kjønnsspesifikke begreper som far, sønn, herre og konge fra både gudsforståelsen og forkynnelsen, fra dåps- og vielsesritualet.»
Gøril Kringen 1972– «Kaptein på gull-laget som vant OL i Sydney»[31] 2024 «En spiller med ekstrem vinnervilje, en innpisker og inspirator, stor i kjeften, aldri redd for å si ifra, den som prata mest på laget, men alltid på en positiv måte.»
Hannah Ryggen 1894–1970 «Internasjonalt anerkjent billedvevkunstner»[32] 2021 «"Den som lever på en stjerne" regnes blant hennes hovedverk. Det hang i vestibylen i høyblokka i Regjeringskvartalet og ble betydelig skadet da bomben eksploderte 22. juli 2011. Ryggens billedtepper er sterkt preget av hennes samfunnssyn, av hennes glødende antifascisme og antimilitarisme.»
Heidi Bjerkan 1970– «Stjernekokk med egen matfilosofi»[33] 2024 «Bjerkan har fått flere priser for sine gourmetkunster: I 2019 fikk Credo sin første stjerne fra Michelin, i 2015 ble innehaveren kåret til årets kjøkkensjef, Ingridprisen har hun også fått.»
Helene Andrésen 1857–1940 «Kjent for Promenadekafeen for kvinner og avholdsaktivister»[34] 2023 «Promenadekaféen i Helene Adrésens tid fungerte som et sted for kvinner. Kvinneforeninger, med ulike hensikter og formål, tilbrakte noen timer av dagen på kaféen, som regel i en kveldsstund. I tillegg var kaféen et yndet møtested for idrettslag, spesielt dameavdelinger i klubber som Freidig, Vestbyen, Rapp og Brage.»
Inga Elisabeth Næss 1940– «Journalist, forfatter og pioner på mange områder»[35] 2024 «Over 80 år gammel tok hun eksamen i muntlig fortelling ved Universitetet i Tromsø med toppkarakter og er nå aktiv i Midtnorsk Fortellerforum. Med dette har hun bidratt til å slå hull på alderismen. En kvinne til inspirasjon.»
Ingeborg Aas 1876–1958 «Kjempet mot tuberkulose og barnefattigdom»[36] 2024 «Mange trodde at den myndige legen var sjefen over hele Lademoen. I praksis var hun kanskje også nettopp det: Ingeborg Aas blandet seg borti det meste som kunne føre til at kvinner og barn i bydelens trangbodde og dårlige leiligheter fikk bedre livsvilkår. »
Ingeborg Holm 1894–1984 «Fagforeningsleder og motstandskvinne»[37] 2021 «Etter krigen fikk Ingeborg ingen hjelp fra det offentlige, først fra 1974 mottok hun krigsinvalidepensjon. Ingeborg var født i Bindal og vokste opp i en søskenflokk på ni. Som 19-åring kom hun til Trondheim og fikk først jobb i hermetikkindustrien før hun begynte å vaske på Jernbanen.»
Ingeborg Nervik 1877–1947 «Trondheims første kvinnelige varebilsjåfør»[38] 2022 «Hun var ei ekte torgkone med et ukuelig pågangsmot og humør. Hun kom fra Inderøy. Som nykonfirmert flytta hun til Trondheim og gifta seg tidlig. Ingeborg Nervik mista mannen sin i 1920. Hun ble hun sittende igjen med eneansvar for 8 barn.»
Ingeborg Senneset 1985– «Kjent journalist, samfunnsdebattant og påvirker»[39] 2023 «'Til å gråte blod over…,' skrev Adresseavisens anmelder i 2017 da Ingeborg Senneset brakdebuderte med sin selvbiografiske sakprosabok: 'Anorektisk'. Aftenpostens anmelder var heller ikke i tvil: 'Et rop fra bunnen av helvetet'.»
Inger Sitter 1929–2015 «Regnes blant Norges fremste billedkunstnere»[40] 2021 «Fra 1981 til 1984 var Sitter professor ved Statens kunstakademi, og den første kvinnen i en slik posisjon. Kunstpolitisk var hun også aktiv og var med på å stifte Sosialistisk Kulturarbeiderlag i 1968. I 2010 ble hun utnevn til Kommandør av St. Olavs Orden, i 2011 fikk hun Norsk kulturråds ærespris – en i rekken blant svært mange æresbevisninger.»
Ingrid Kristiansen 1956– «En av Norges mestvinnende friidrettsutøvere gjennom tidene»[41] 2021 «Hun konkurrerte tidlig med Grete Waitz, men de to stilte senere sjelden opp i samme løp. Ingrid har ofte kommet i skyggen av Grete, men hennes tider blant annet på maraton ble etter hvert betydelig bedre enn Gretes.»
Ingrid Lorentzen 1972– «Ballettsjef ved Den Norske Opera & Ballett»[42] 2021 «Som ballettsjef har Ingrid Lorentzen markert seg med en rekke suksessfulle bestillingsverk. Hun har revitalisert Nasjonalballetten og gjort ballettkunsten mer synlig i hele landet. Hun har også satset målrettet på kvinnelige koreografer.»
Julie Næss 1896–1973 «Stifter og første leder av Trøndelag Vanførelag»[43] 2021 «Julie var født i Steinsdalen i Osen, som barn av ugifte foreldre. Moren giftet seg senere og tok Julie med til Roan. Moren så tidlig at Julie hadde gode evner og sørget for at hun kom på skole. Hun skrev med blyanten i munnen, eller penneskaftet under haka og vant som 15-åring en førstepris i skjønnskrift på et Oslo-forlag.»
Katrin Glatz Brubakk 1970– «Barnepsykolog med fokus på flyktningebarn»[44] 2022 «Hennes mål er å viske ut det menneskefiendtlige skillet mellom «oss» og «dem». Hennes håp er at menneskerettighetene må godkjennes som et grunnprinsipp som gjelder for alle, både for flyktninger og fastboende.»
Kristine Bonnevie 1872–1948 «Norges første kvinnelige professor»[45] 2022 «Professoren var opptatt av mer enn fag. Hun var aktivt med i Kvindelige Studenters Sangforening, hun deltok i etableringen av et studenthjem for unge piker samt ulike spise- og møtesteder for byens mange studenter. Hun hadde også stor omsorg for egen familie. Da søsteren Honoria døde, flyttet hun inn i hennes hjem og overtok ansvaret for husholdet. »
Lillian Bye 1906–1977 «Pionér innen sosionomutdanningen i Norge»[46] 2023 «Bye var en tydelig feminist og utrettelig når det gjadt å holde foredrag om kvinnenes stilling både i hjem og i samfunn. For å illustrere hva hun mente, hadde hun laget en serie med lysbilder som viste hvordan kvinnen ble brukt i missekonkurasser, reklame og så videre. Hun var den eneste rektor på sosialskole på nordisk plan som var sosialarbeider selv.»
Lise Lotte Strand 1988–2013 «Ung politisk aktivist i LO, Rødt og Nei til EU»[47] 2023 «Søsteren skriver om det store politiske potensialet Lise Lotte hadde. Hun var 19 år gammel da hun var med med på å starte opp ungdom mot EU i Trondheim, satt i styret i Nei til EU Trondheim, ble regionsekretær i Rød Ungdom Trondheim, var vara i bystyregruppen for Rødt fra 2011, leder for LOs ungdomsutvalg i Trondheim og ungdommens representant i styret i LO Trondheim. Og. Hun studerte samfunnsøkonomi ved NTNU.»
Lise Skjåk Bræk 1941– «Hjernen bak kvinnekuppet 1971 i Trondheim»[48] 2022 «Før Venstre-landsmøtet i 1973 ble hun bedt om å lede en komite som skulle vurdere nye regler for valg av medlemmer til offentlige råd og utvalg. Men hennes forslag til endring ble ikke godt mottatt av partiledelsen. Hun mente at alle offentlige utvalg skulle bestå av minst 40 prosent av hvert kjønn. Intens «lobbing» førte til at forslaget fikk flertall. Trolig kan vi takke Lise Skjåk Bræk for at 40-prosent-regelen ble vedtatt som norsk norm noen år senere.»
Liv Ullmann 1938– «En av verdens fremste skuespillere og regissører»[49] 2021 «Ullmann er født i Tokyo der faren jobbet fram til krigsutbruddet. Da flyttet familien til den norske basen Little Norway i Toronto. Faren døde i 1945, og moren reiste tilbake til Trondheim med Liv og hennes søster.»
Mariam Rasouli 1978– «Trosser en kvinneundertrykkende kultur i Afghanistan»[50] 2022 «Mariam Rasouli er født i Afghanistan der hun bare fikk ni måneder skolegang. Hun ble giftet bort til en ukjent mann da hun var 12 år og etter flere aborter fikk hun en sønn da hun var 16.»
Marie Holst 1861–1948 «Var Trondheims første kvinnelige lege»[51] 2021 «Marie ble tidlig opptatt av kvinnesak, og som lege viste hun særlig omsorg for kvinner og barn fra dårlige kår. Ellers var hun sosialt aktiv i foreninger og klubber. Og glad i friluftsliv og toppturer, særlig i Vefsn-området der hun ferierte hver sommer.»
Marion Annie Palmer 1953– «Engasjert aktivist, forfatter og poet»[52] 2023 «Hun har samarbeidet med Mari Boine, under navnet Mari Marion. De spilte innlands og utlands. Palmer har bidratt med mange gjenstander til Norsk Folkemuseum, blant annet en verktøykasse, som ble gravd ned i familien Palmers potetåker, med verdifulle saker, før tvangsevakueringen av Finnmark i 1944.»
Marit Breivik 1955– «Håndballstjerne og suksessrik landslagstrener»[53] 2023 «I kjølvannet av de mange seirene mottok også treneren selv en lang rekke priser og utmerkelser av typen «Årets trener» (4 ganger), «Årets trønder» (2 ganger), «Årets navn» (VG), Olavstatuetten og Fredrikkeprisen – samt den gjeveste av dem alle: Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.»
Marit Moum Aune 1964– «Film- og teaterregissør med begge beina på bakken»[54] 2024 «Skuespillerne beskriver Marit Moum Aune som et impulsivt, høylytt, ujålete og ærlig kraftsentrum, en som ser alle og er til å stole på, en lydhør og smart pedagog som inspirerer og får det beste ut av hver enkelt.»
Martha Larsen Jahn 1875–1954 «Bibliotekreformator, fredsaktivist og mangeårig leder for Norske Kvinners Sanitetsforening»[55] 2024 «Gjennom hele krigen 1940–45 klarte NKS å bevare sin uavhengighet. [...] Martha Larsen Jahns truet okkupasjonsmyndighetene med å nedlegge hele organisasjonen dersom de blandet seg inn i NKS' arbeid.»
May-Britt Moser 1963– «Nobelprisvinner i medisin for sin forskning på hukommelse»[56] 2021 «Moser har fått en lang rekke hedersbevisninger for sin forskning. Som første norske ble hun blant annet medlem av det amerikanske forskningsakademiet i 2014.»
Mette Linge 1889–1965 «Politisk aktivist kjent som ‹Lekeplassenes mor›»[57] 2021 «Edruskapssaken opptok henne også, og hun var en av pådriverne for opprettelsen av Bakklandet aldershjem.»
Mia Sofie Landsem 1997– «Etisk hacker - bekjemper spredning av nakenbilder på nett»[58] 2022 «Som norgesmester og dobbelt nordisk mester i kampsporten taekwondo, flere seire i internasjonale rankingstevner og som tidligere juniorlandslagsutøver, tåler hun en støyt. [...] I 2015, bare 18 år gammel, avvæpnet hun en mann som truet tilfeldige personer med machete på Torvet i Trondheim.»
Minda Øyen 1874–1920 «Mest kjent som ‹Piken fra apoteket›»[59] 2021 «Løytnanten innrømmet etter hvert å ha prøvd å tiltvinge seg omgang med jenta på apoteket – og fikk 30 dagers festningsarrest. Men Minda måtte slite med skammen. Hun fikk ikke jobb. Ingen ville ansette en som henne. Som 20-åring gikk hun ombord i et emigrantskip til Chicago.»
Olga Topp 1872–1961 «Hjorten revy- og varietéteater og Britannia hotell»[60] 2021 «Topp hadde en rekke tillitsverv, bl.a. i Hotell- og restaurantfagets kvinneforening, Trondhjems og omegns hotell og restaurantforening samt Nordenfjeldske Hotell- og Restaurantforening som ga henne en æresmedalje.»
Ragna Gundersen 1904–1995 «Leder av Trøndelag Mødrehygienekontor fra 1934 til 1941»[61] 2024 «I løpet av 1941 ble alle mødrehygienekontorene i landet stengt og lagrene av prevensjonsmidler brent. Prevensjon og abort var nærmest forbudt av landets nye myndigheter. Ragna Gundersen mistet jobben, men ikke lysten til å jobbe. Hun støttet motstandsbevegelsen og distribuerte bl.a. illegale aviser i støvlettene sine.»
Randi Stene 1963– «Internasjonalt kjent operasangerinne og operasjef»[62] 2023 «Kontakten med Trondheim og Trøndelag har vært viktig for Randi Stene. I 2000 var hun med på urframføringen av operaen «Hjerter Dame» av Bertil Palmar Johansen og Cecilie Løveid, i rollen som Victoria Bachke. Begivenheten fant selvfølgelig sted på Ringve. To år senere tok hun initiativ til festivalen «Sommersang på Ringve» som ble gjentatt åtte somre på rad.»
Reidun Aune 1915–2004 «Kulturformidler og aktivist i Trondheim»[63] 2021 «Under krigen deltok Reidun i motstandsbevegelsen, og fungerte blant annet som kurer, en gang på sparkstøtting fra Trondheim til Steinkjer.»
Rita Ottervik 1966– «Trondheims lengstsittende ordfører noensinne»[64] 2021 «Som ordfører er Ottervik kjent for å være godt forberedt, seriøs og ryddig, og hun er respektert av politiske motstandere. Ute i byen er hun også en kjent skikkelse for små og store, og mange setter stor pris på kommunens synlige og klarttalende førstedame, særlig når det kommer til rot i egne rekker.»
Signe Gärtner 1875–1939 «Utholdenhetsrekord som telegrafistinne»[65] 2024 «I Kvinnelige Telefonisteres Forening la Signe Gärtner ned mye arbeid. Som takk og anerkjennelse for dette ble hun utnevnt til foreningens æresmedlem. Hun var foreningens eneste æresmedlem, i følge dødsannonsen i 1939.»
Signe Swensson 1888–1974 «Trøndelags første valgte kvinne på Stortinget»[66] 2022 «Signe Swensson, som vokste opp i et kjøpmannshjem i Kongens gate i Trondheim, tok mange utradisjonelle valg. I en periode jobbet hun som fiskerilege på Titran og Halten, senere i en tilsvarende stilling i Skrova i Lofoten. Etter krigen bestyrte hun blant annet en poliklinikk for veneriske sykdommer ved sykehuset i Trondheim.»
Sigrid Undset 1882–1946 «Forfatter og mottaker av Nobelprisen i litteratur»[67] 2021 «Undset markerte seg tidlig som en stor kritiker av Hitler, nazismen og behandlingen av jødene. Like etter invasjonen i 1940 valgte hun å forlate landet, og dro til USA der hun jobbet hardt for Norges sak.»
Solveig Haugan 1901–1953 «Forfatter, skuespiller og motstandskvinne»[68] 2021 «I 1942 ble ektefellen Ole Karlsen skutt av tyske soldater, selv ble hun pågrepet og sendt til konsentrasjonsleiren Ravensbrück. Leiroppholdet ødela helsen hennes og i 1952 dro hun til Moskva for å få medisinsk hjelp. Der døde hun året etter.»
Thora Hansson 1848–1917 «Teatersjef ved Trondhjems Nationale Scene»[69] 2021 «Etter årene i Trondheim ble hun sjef for et nytt teater i Stavanger der hun også gjorde stor lykke før sykdom rammet. Hun døde 69 år gammel.»
Thora Storm 1845–1935 «Kvinnesakskvinne, skolestyrer og politiker»[70] 2021 «Som kvinnesakskvinne var Thora kjent som en slagferdig og humørfylt debattant. Flere ganger var hun utsending fra Trondhjems Kvinnesagsforening og Trondhjems Kvinneråd. Som 84-åring i 1929 deltok hun i sin siste store demonstrasjon, mot at Trondhjem skulle skifte navn til Nidaros.»
Trine Haltvik 1965– «En av Norges fremste håndballspillere gjennom tidene»[71] 2021 «Etter årene i Byåsen IL, ble hun spillende assistenttrener for elitelaget i Selbu, og senere trener for det norske jentelandslaget.»
Valentine Smith 1873–1964 «Var med på å modernisere fødselsomsorgen i Trondheim»[72] 2021 «Valentine ble også kjent under navnet Tante Tina. Hun var eldst i en søskenflokk på ti. Faren var militærlege.»
Venke Aarethun 1958– «Solidaritetsarbeider og tidligere leder av Palestinakomiteen»[73] 2023 «I Trondheim har Aarethun jobbet flere steder: Blant annet ved NTNU, ordførerens kontor, samt Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging. Hun har også engasjert seg i kulturutvekslingsprosjekter mellom Palestina og Norge.»
Victoria Bachke 1897–1963 «Kjent som grunnlegger av Ringve museum»[74] 2021 «Victoria Bachke var en karismatisk og fargerik person som det knytter seg mange fornøyelige historier til. Lite i disse anekdotene lar seg verifisere, men at hun gjorde sterkt inntrykk på alle som møtte henne, er det ingen tvil om.»
Willy Postma 1942– «Anerkjent harpespiller i verdensklasse»[75] 2022 «Hun har gitt ut to soloplater og deltatt i innspillinger som del av ulike orkester. Willy Postma holdt sist en solokonsert i juni 2021. Willy Postma er i dag norsk statsborger og mangeårig vinterbader i Hostonvatnet. Hun er Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.»

Referanser

  1. ^ a b «Wall of feminism». www.feministhuset.no (på norsk). Besøkt 16. september 2024. 
  2. ^ «Aasta Overvik 1899-1971 Ga barna i strøket en ekstra dimensjon vinterstid». Feministhuset.no. Besøkt 2. oktober 2024. «Hun bodde og drev et melk- og brødutsalg i 1. etasje i Korsgata 12. Utsalget åpnet hun 24 år gammel i 1923 og drev det i 45 år fram til 1968. Det var i 1968 at det daværende NTH (NTNU) og staten eksproprierte strøket. [...] Da hun var 69 år, flyttet hun til St. Jørgens hus, og da hun fylte 70 år, fikk hun en avisnotis om sin runde dag. Aasta døde i 1971, samme dato som hun ble født. Hun fikk tre år som pensjonist etter nærmere 60 år i arbeidslivet. Hun var en hverdagshelt som har fått for lite oppmerksomhet for det hun presterte i livet med sin styrke og utholdenhet. 45 år som privat næringsdrivende! I likhet med mange andre burde hun fått en medalje.» 
  3. ^ «Agnes Bolsø 1953– Stiller spørsmåltegn ved kjønnskategoriene». Feministhuset.no. Besøkt 5. oktober 2024. «Bolsø er nå mest kjent som NTNU-professoren og kjønnsforskeren som stiller spørsmål ved kategorien hetero og homo. Queer-teori er hennes spesialfelt. Hun har vært med å sette dagsorden for hvordan vi kan forstå kjønn og seksualitet på en mangfoldig og inkluderende måte, bl.annet gjennom utallige forelesninger og foredrag. Et av hennes mål er å lære omverdenen at mye av det som er sett på som kjønnede og seksuelle avvik, stort sett er varianter av det å være menneske.» 
  4. ^ «Alma Christensen 1890-1960 Byens mest kjente danseskolegründer». Feministhuset.no. Besøkt 6. oktober 2024. «I 1921 deltok hun etableringen av et danseinstitutt i byen (Ingvar Ericsons Danseinstitut), som senere fikk hennes navn: Alma Christensens Danseinstitut. Dette var en danseskole for barn, som først holdt til i Håndverkerforeningens lokaler i Kjøpmannsgata 12, så i Trønderhallen i hotell Trønderheimen, og fra 1955 til 1993 i Arbeiderforeningen i Kongensgt. 19. Hun hadde studert dans ved Emilie Walboms danseinstitut i København. Læremesteren ble kalt «Den energiske fruen» og kanskje var Alma Christensens inspirert av denne energien. Senere hadde hun et titalls utenlandsopphold for å lære nye danser og teknikker som hun tok med seg hjem.» 
  5. ^ «Anne B. Ragde 1957- Prisbelønt forfatter med tydelige kvinneportretter». Feministhuset.no. Besøkt 6. oktober 2024. «Hun skriver godt om det meste – og har mottatt en rekke priser. Bøkene hennes selges i svære opplag og oversettes til mange språk. Men Anne B. Ragde har også stor muntlig gjennomslagskraft: Latteren, humoren og ærligheten gjør henne til en naturlig hovedperson i de fleste forsamlinger.» 
  6. ^ «Anne Kathrine Parow 1933-2001 Var Trondheims første kvinnelige ordfører». Feministhuset.no. Besøkt 6. oktober 2024. «Anne Kathrine Parow var Trondheims første kvinnelige ordfører, et verv hun hadde i tre år fra januar 1982 til desember 1984. [...] Hun ble valgt inn i Trondheim bystyre under «kvinnekuppet» i 1971 da kvinnene fikk rent flertall.» 
  7. ^ «Anne Krigsvoll 1957- Kjent for fantastiske kvinneroller i film og på scene». Feministhuset.no. Besøkt 6. oktober 2024. «Etter et lærerikt år ved Sund Folkehøgskole, fikk hun plass ved Statens Teaterhøgskole (1979). Etterpå ble det fast jobb på Nationaltheatret, der hun gjennom 40 år har spilt store og små roller med samme entusiasme. Hun har aldri sagt nei til en rolle, og har heller aldri mast seg til noen, ifølge hun selv. Barnelatter fra salen er noe av det hun liker best. Blant kolleger går hun under tilnavnet «Kriger’n», særlig for innsatsen i fagforeningen.» 
  8. ^ «Anne Margrethe Strømsheim 1913–2008 Lotten fra Hegra festning». Feministhuset.no. Besøkt 6. oktober 2024. «Når granatene traff, ristet hele festningen der Anne Margrethe Bang (senere Strømsheim) var eneste kvinne blant 250 menn. Hun regnes som Norges eneste kvinnelige soldat under andre verdenskrig. Og er mer kjent under hedersbetegnelsen: 'Lotten fra Hegra festning' enn sitt egentlige navn.» 
  9. ^ «Asieh Amini 1973- Poet, aktivist og ytringsfrihetsforkjemper». Feministhuset.no. Besøkt 6. oktober 2024. «Asieh Amini ble etterhvert en aktivist i kvinnebevegelsen i Iran og en stemme i kampanjene mot steining og henrettelse. I oktober 2006 etablerte hun, sammen med flere, «Stop Stoning Forever Campaign». I mars 2007 ble Amini og 32 andre kvinner arrestert da de gjennomførte en «sitdown» aksjon. Asieh ble sluppet fri etter fem dager. Etterhvert brant det så mye under føttene hennes at hun måtte rømme fra Iran. Ved årskiftet 2009/2010 kom hun til Trondheim sammen med mann og barn, som fribyforfatter.» 
  10. ^ «Astri Holm 1951- Kvinneaktivist gjennom mer enn 50 år». Feministhuset.no. Besøkt 6. oktober 2024. «Astri Holms aktivisme mot urett og undertrykking kom tidlig til uttrykk, særlig i viktige kvinnespørsmål som kampen for selvbestemt abort og i kampen mot porno og prostitusjon. Holm satt i ledelsen for å bevare E. C. Dahls stiftelse som en moderne fødeinstitusjon, i en bred tverrpolitisk bevegelse som samlet inn over 20 000 underskrifter.» 
  11. ^ «Aud Steinsbekk 1946 – En pionér i arbeidet for incestutsatte». Feministhuset.no. Besøkt 6. oktober 2024. «I årenes løp har Steinsbekk jobbet med over 2 000 incestutsatte. I 2008 fikk hun Kongens fortjenstmedalje i gull for jobben, etter initiativet fra en av brukerne. Steinsbekk har også mottatt flere andre priser og utmerkelser.» 
  12. ^ «Augusta Paasche Aasen 1878-1920 Pionér i organisering av kvinner i arbeiderbevegelsen». Feministhuset.no. Besøkt 6. oktober 2024. «Hun ble tidlig en kjent agitator og entret mange talerstoler rundt i Norge, fra 1905-1920. Hun ble forespurt om å stille til valg til Trondheim bystyre i 1904 og ble innvalgt. Fra 1906-1911 satt hun som eneste arbeiderrepresentant i formannskapet og var med i skolestyret og fabrikkstyret. Parallelt med arbeidet i bystyret tok hun initiativ til å danne en arbeidskvinneforening i byen, via partiavisen Ny Tid.» 
  13. ^ «Berit Schei 1950- Norges første professor i kvinnehelse». Feministhuset.no. Besøkt 6. oktober 2024. «Berit Scheis omfattende virke innenfor kvinneforskning har ført til internasjonal oppmerksomhet. Hun har ledet store forskningsprosjekter finansiert blant annet av WHO og EU. Hun har også vært gjesteprofessor i flere land. Men basen har alltid vært Institutt for samfunnsmedisin ved NTNU samt St. Olavs Hospital der hun er overlege i gynekologi.» 
  14. ^ «Brit Næsgaard Kvaale 1939– I Folkets Hus fikk hun betegnelsen «merra i sjette»». Feministhuset.no. Besøkt 7. oktober 2024. «Kvaale satt i styret i Handel og Kontor i Trondheim fra tidlig 1970-tall, og det var på dette tidspunkt hun virkelige «trampet» inn i Folkets Hus på høye hæler og satte i gang små og store bruduljer. Hun var ikke redd for å la sin stemme høres, og dette var noe nytt i mannfolkbastionen Folkets Hus, som ikke er et hus i vanlig forstand, men utgjør et helt kvartal og med mange ansatte og frivillige innenfor veggene.» 
  15. ^ «Catharina Meincke Lysholm 1744-1815 Trondheims første kvinnelige reder». Feministhuset.no. Besøkt 7. oktober 2024. «Vertinnen hadde åpenbart verdier å øse av. Frakt av saltfisk til landene ved Middelhavet, trelast til England og kobber til Nederland ga gode inntekter. På det første skipet fra det nye rederiet, briggen «Trondhiems Prøve», ble dessuten linjeakevitten «oppdaget». Fruen skal senere selv ha «lekket» produksjonshemmeligheten til sin nevø, akevittprodusent Jørgen B. Lysholm.» 
  16. ^ «Cecilie Christine Schøller 1720–1786 Kjent for byggingen av vårt fornemste trepalé - Stiftsgården». Feministhuset.no. Besøkt 7. oktober 2024. «Cecilie Christine Schøller er særlig kjent for byggingen av Norges fornemste og mest ruvende trepalé, Stiftsgården i Munkegata. Det prangende byggverket, som ble reist i perioden 1774–78, brukes i dag som kongebolig. Men fruen, etter hvert med den imponerende tittelen «geheimrådinne», bodde aldri i praktbygget selv. Hun hadde tilhold i en langt mer beskjeden bolig på Kalvskinnet før hun flyttet til København i 1776, og for godt i 1873.» 
  17. ^ «Cissi Klein 1929-1943 Livsglad jente som ble drept i Auschwitz bare 13 år gammel». Feministhuset.no. Besøkt 7. oktober 2024. «Cissi Klein ble født i Trondheim av jødisk/baltiske foreldre som hadde kommet til Norge tidlig på 1900-tallet. [...] Cissi ble arrestert på Kalvskinnet skole (med klasserom på Husmorskolen i Dronningens gate) halvannen måned senere, og ble holdt fanget i en leilighet sammen med andre jødiske barn og kvinner, mens moren, som overlevde krigen, lå på sykehus. Trolig ble Cissi deportert med samme fangeskip som faren og broren til Polen i mars 1943. Antakelig ble hun drept samme dag som hun kom til Auschwitz, bare 13 år gammel.» 
  18. ^ «Dorothea «Tulla» Fischer 1903–1992 Kunsthistoriker og prisbelønt forsker». Feministhuset.no. Besøkt 7. oktober 2024. «Fischer var kunsthistoriker og ellers utdannet i museumsfag ved Norsk Folkemuseum. Hun jobbet mye sammen med ektefellen ute i felt, også i Nidarosdomen. Verket: «Domkirken i Trondhjem – Kirkebygget i Middelalderen» var hun med på å skrive, og sammen fikk de to Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning i 1965.» 
  19. ^ «Edith Notowicz 1929- Overlevende fra Holocaust og et viktig tidsvitne». Feministhuset.no. Besøkt 7. oktober 2024. «Edith Notowicz er født i Ungarn, i en jødisk familie. Alle som har oppholdt seg noen år i Trondheim, kjenner Edith Notowicz. Kanskje ikke personlig, men som en flott kvinne som holder sin alder med eleganse og med en særs vennlig og positiv utstråling. Mange møtte henne også gjennom de over 30 år hun var «altmuligkvinne» i Trondheim Kunstindustri¬museum. Hun er en overlevende fra Holocaust og et viktig tidsvitne.» 
  20. ^ «Eli Aanjesen 1917-2009 Aktiv motstandskvinne og pionérpedagog». Feministhuset.no. Besøkt 7. oktober 2024. «Eli Aanjesen var en aktiv motstandskvinne og pionerpedagog. Eli vokste opp i Trondheim og i boområdet hun bodde, tok folk stilling og viste solidaritet. [...] Eli Aanjesen ble arrestert. Hun satt i isolat på Grini. Kvinnene utviklet et samhold seg imellom og gjorde det de kunne for å passe på hverandre og holde hverandre oppe. Om en av dem slutta å vaske seg, var det et faresignal, et tegn på at vedkommende hadde tenkt å gi opp.» 
  21. ^ «Elise Ottesen-Jensen 1886-1973 Journalist, sosialist og folkeopplyser i seksualitet». Feministhuset.no. Besøkt 7. oktober 2024. «Elise "Ottar" Ottesen-Jensen ble født i Sandnes, men bodde i Trondheim fra 1910 til 1912, og jobbet som sekretær og journalist i avisa Ny tid. Der ble hun utsatt for et "Metoo"-lignende overgrep som fikk stor oppmerksomhet i samtida. Senere flyttet hun til Sverige der hun ble nasjonal kjendis som folkeopplyser i seksualitet. I 1933 grunnla hun Riksförbundet for Sexuell Upplysning (RFSU), og ledet organisasjonen fram til 1959.» 
  22. ^ «Ellinor Flor 1946- En av Norges mest særpregede tekstilkunstnere». Feministhuset.no. Besøkt 7. oktober 2024. «Ellinor Flor er en av landets mest fantasifulle og særpregede tekstilkunstnere. Både strikkemønstrene hennes, hattene og de øvrige kreasjonene er ofte inspirert av eldre tradisjonsplagg. I kunstkretser regnes hun som en foregangsfigur innenfor den norske neotradisjonsbevegelsen.» 
  23. ^ «Elsa Laula Renberg 1877–1931 Aktivist for samiske rettigheter i Norge og Sverige.». Feministhuset.no. Besøkt 8. oktober 2024. «Norsk-svensk reineier, politiker og aktivist for samiske rettigheter. Hun var født i Storsele i Vesterbotten, men giftet seg i Norge og bodde omkring i de sørlige områdene av Nordland fylke med familien og dyrene sine. Hun var en av de fremste pådriverne for samenes rettigheter både i Norge og Sverige. Hun tok også initiativ til Norges første store samemøte. Det foregikk i Metodistkirken i Trondheim 6. februar 1917 (samefolkets dag).» 
  24. ^ «Else Aasegg 1956–2011 Ga hiv-positive et ansikt». Feministhuset.no. Besøkt 8. oktober 2024. «Hun må ha hatt et mot og en styrke helt utenom det vanlige. Som en av de aller første gikk Else Aasegg åpent ut om den dødelige hiv-diagnosen som brått stoppet alle framtidsplaner. Maks tre år hadde hun igjen å leve, mente legen som i 1985 fastslo at hun hadde viruset i kroppen.» 
  25. ^ «Eva Sivertsen 1922–2009 Norges aller første kvinnelige universitetsrektor». Feministhuset.no. Besøkt 8. oktober 2024. «Eva Sivertsen er Norges (og en av verdens) aller første kvinnelige universitetsrektorer, en stilling hun hadde ved Universitetet i Trondheim, (i dag: NTNU) fra 1975 til 1981. I disse årene var hun aktivt med i oppbyggingen av universitetet, og sammenslåingen av de tre enhetene som etter hvert ble til ett universitet.» 
  26. ^ «Fredrikke Christine Møllerop Schmedling 1862-1952 Kjent som Norges fremste gyllenlærmester». Feministhuset.no. Besøkt 8. oktober 2024. «Fredrikke Schmedling var en håndverker med gullmedaljer fra en Verdensutstilling og anerkjennelse fra en annen. Allerede i 1883 deltok hun og Sara Bødtker på verdensutstillingen i Chicago. De fikk rosende omtale. Schmedling drev med maling og dekor av porselen, metall/emalje, tøy og lær. Hun etablerte sin egen skole for dette i Trondheim og var selv lærerinne. [...] Hun ble kalt Norges fremste gyllenlærmester. I 1922 deltok hun på verdensutstillingen i Rio de Janeiro, og her fikk hun gullmedalje for sine stoler med gyllenlær.» 
  27. ^ «Fredrikke Marie Qvam 1843-1938 Stifter av Norske Kvinners Sanitetsforening». Feministhuset.no. Besøkt 8. oktober 2024. «Fredrikke Marie Qvam ble ofte kalt «korridorenes dronning» for innsatsen som landets fremste pådriver for kvinnelig stemmerett, som norske kvinner fikk fra 1913. [...] Navnet hennes er først og fremst knyttet til Norske Kvinners Sanitetsforening, en organisasjon hun stiftet i 1896, og ledet i 37 år.» 
  28. ^ «Gerd Kjølaas 1909-2000 «Dansekunstnernes ærespris» er henne vel fortjent». Feministhuset.no. Besøkt 8. oktober 2024. «1952 åpnet Gerd Kjølaas Ballettakademiet i Oslo, som hun drev i 20 år. Hun tilegnet seg det klassiske undervisningssystemet RAD (Royal Academy of Dancing) i en alder av nesten 50 år og innførte i 1956 dette ballettsystemet i Norge, med årlige eksamener frem til profesjonell, internasjonal standard. Gerd Kjølaas ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull 1969. Hun mottok den første Senter for Dansekunsts Ærespris i 1995.» 
  29. ^ «Gudrun Løvås 1903-1990 Fagforeningskvinne kjent fra fattigforsorgs-aksjonen i 1933». Feministhuset.no. Besøkt 9. oktober 2024. «Gudrun Løvås er kjent som en av de mest aktive under fattigforsorgs-aksjonen og «okkupasjonen» av Leinstrand herredsstyre høsten 1933. Stor arbeidsledighet førte til mye sult og sykdom blant fattigfolk i Leinstrand fra slutten av 1920-tallet og langt ut på 30-tallet.» 
  30. ^ «Gyrid Gunnes 1978- Prisbelønt feministisk prest og forfatter». Feministhuset.no. Besøkt 9. oktober 2024. «Gyrid Gunnes jobber ved VID vitenskapelige høgskole i Oslo. Hun vokste opp i Tromsø og bestemte seg allerede som 16-åring for å satse på teologi. Hun har studert både i Tromsø og Oslo. Hovedfagsoppgaven hennes handler om forholdene for HIV-syke i Sør-Afrika. Doktorarbeidet dreide seg om Bymisjonens virke i Vår Frue kirke i Trondheim, som ifølge Gunnes er en kompromissløs kirke i møtet med gatas virkelighet.» 
  31. ^ «Gøril Kringen 1972– Kaptein på gull-laget som vant OL i Sydney i 2000». Feministhuset.no. Besøkt 9. oktober 2024. «Hun er liten av vekst (163 cm), men merittene på fotballbanen overgår det meste i norsk fotballhistorie. Her er kortversjonen: OL-gull i 2000, 4. plass i VM i 1999, EM-bronse i 2001 og 1997. Til sammen 72 landskamper. Ellers: 8 NM-seire og 7 serie-mesterskap med Trondheims-Ørn der hun spilte 514 offisielle kamper fra 1993 til 2005. Ingen har spilt så mange kamper for laget som henne.» 
  32. ^ «Hannah Ryggen 1894-1970 Internasjonalt anerkjent billedvevkunstner». Feministhuset.no. Besøkt 9. oktober 2024. «Hannah Ryggen var en internasjonalt anerkjent billedvevkunstner med utstillinger over store deler av verden. Hun har mottatt en rekke utmerkelser, deriblant ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.» 
  33. ^ «Heidi Bjerkan 1970 - Stjernekokk med egen matfilosofi». Feministhuset.no. Besøkt 9. oktober 2024. «Hun har vært kjøkkensjef på Slottet og fått en stjerne fra Michelin, men Heidi Bjerkan mister ikke bakkekontakten av den grunn. Den tidligere eieren og driveren av restauranten Credo i Trondheim vet hvordan de beste råvarene blir til, hvor avhengig smakene er av god jord og dyrevelferd. Derfor har hun hatt tett kontakt med leverandørene og husdyrene deres.» 
  34. ^ «1857-1942 Kjent for Promenadekafeen for kvinner og avholdsaktivister». Feministhuset.no. Besøkt 9. oktober 2024. «Helene Andrésen var kafévertinnen som la til rette for et møtested for kvinner og avholdsaktivister. Hun drev Promenadekaféen, på hjørnet av Kongens gate og Tordenskjoldsgate, fra en gang på 1910-tallet til slutten av 1930-tallet. Promenadekaféen var konsekvent i sitt avhold fra kaféen ble startet før 1910 til avviklingen på 1960-tallet og ble i hele perioden drevet av losjebrødrene «Morgenstjernen».» 
  35. ^ «Inga Elisabeth Næss 1940– Journalist, forfatter og pioner på mange områder». Feministhuset.no. Besøkt 9. oktober 2024. «Hun ble født på Vega i Nordland, men flyttet til Trondheim da hun var sju år. Hun tok graden cand. mag. ved universitetene i Trondheim og Oslo og var deretter journalistlærling i Lofotposten. Næss jobbet som journalist og lærer fram til 1988, siden har hun vært frilansforfatter og kulturarbeider, jobbet med jekta Pauline og gjort mye for ivaretaking av folkekulturen, bl.a. på Vega. Hun har skrevet en 20-talls faglitterære og skjønnlitterære bøker og også en del dramatikk.» 
  36. ^ «Ingeborg Aas 1876–1958 Kjempet mot tuberkulose og barnefattigdom». Feministhuset.no. Besøkt 9. oktober 2024. «Ingeborg Aas (født Flagstad) kom til Trondheim i 1905 sammen med ektefellen Arne Olaf. De to nyutdannede legene etablerte seg med kontor og bolig i Innherredsveien. Der vokste også de to barna opp. Legeparet kom tett på lokalbefolkningen som strevde med mye: Nøden var utbredt, tuberkulosen herjet, kunnskapen om ernæring og renslighet ofte minimal. Allerede i 1911 var Ingeborg Aas med på å stifte Østbyen Tuberkuloseforening. Fra starten var hun viseformann, fra 1917 til 1944 formann. Foreningen, som bl.a. drev med klær- og sko- og matutdeling (også den senere grøt-stasjonen på Gråmølna), ble snart tilknyttet Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS).» 
  37. ^ «Ingeborg Holm 1894-1984 Fagforeningsleder og motstandskvinne». Feministhuset.no. Besøkt 9. oktober 2024. «En nabo hadde angitt henne for kommunistsympatier, og for å ha abonnert på Ny Tid. Ingeborg jobbet som renholder på Jernbanestasjonen, der hun var klubbleder og slik aktivt med i fagbevegelsen på nasjonalt plan. Gjennom motstandsbevegelsen og hadde hun tilgang til nyheter fra London.» 
  38. ^ «Ingeborg Nervik 1877-1947 Trondheims første kvinnelige varebilsjåfør». Feministhuset.no. Besøkt 9. oktober 2024. «Hun solgte blomster fra torvet i byen i over 30 år. Blomstene kom fra Ørdals Gartneri som lå på Tempe. Innehaveren av gartneriet mente frakten ville bli rimeligere med en bil enn med hest og kjerre. Ingeborg Nervik så også dette som praktisk. Hver dag året rundt kom hun kjørende i en Ford. Hun tok bilopplæring hos Gundersen sjåførskole i 1924 og ble sjåfør i 1928. Den gang var kvinneandelen blant de som hadde kjørekort 1%. Hun ble den første kvinnelige yrkessjåføren i byen.» 
  39. ^ «Ingeborg Senneset 1985- Kjent journalist, samfunnsdebattant og påvirker». Feministhuset.no. Besøkt 9. oktober 2024. «I dag er hun mest kjent som journalist i Aftenposten (siden 2013), påvirker (med langt over hundre tusen følgere), foredragsholder og samfunnsdebattant. Modig står hun fram i diskusjonsprogrammer på TV om følsomme tema, deriblant smertefulle erfaringer fra eget liv. Hun er heller ikke redd for å gå i strupen på vaksinemotstandere og andre konspirasjonsteoretikere som sprer sin skremselspropaganda i alle kanaler.» 
  40. ^ «Inger Sitter 1929-2015 Regnes blant Norges fremste billedkunstnere». Feministhuset.no. Besøkt 9. oktober 2024. «Inger Sitter regnes blant Norges fremste billedkunstnere. Hun er godt representert ved store museer og gallerier i inn og utland. Utsmykningsoppdragene har også vært mange og fremtredende. Steininstallasjonene hennes utenfor Vitenskapsmuseet i Trondheim er kjent for mange.» 
  41. ^ «Ingrid Kristiansen 1956- En av Norges mestvinnende friidrettsutøvere gjennom tidene». Feministhuset.no. Besøkt 9. oktober 2024. «Ingrid Kristiansen er en av Norges mestvinnende friidrettsutøvere noensinne med flere gullmedaljer fra EM og VM både på 10.000-meter, gateløp og terrengløp. Hun har satt tre verdensrekorder på 5000 meter og to på 10 000 meter. Kristiansen er ellers kjent for å ha vunnet en lang rekke maratonløp både i London, Chicago, Boston og New York.» 
  42. ^ «Ingrid Lorentzen 1972– Ballettsjef ved Den Norske Opera & Ballett». Feministhuset.no. Besøkt 9. oktober 2024. «Ingrid Lorentzen ble ansatt som ballettsjef ved Den Norske Opera & Ballett i 2012 – etter en lang karriere som ballettdanser, med store roller i inn og utland.» 
  43. ^ «Julie Næss 1896-1973 Stifter og første leder av Trøndelag Vanførelag». Feministhuset.no. Besøkt 9. oktober 2024. «Julie Næss var født uten armer, og hadde bare en finger på venstre skulder. I tillegg var hun pukkelrygget og slet med skjeve hofter, fordi den ene var ute av ledd. Men Julie ga seg ikke. I 1926, under et nasjonalt møte for vanføre i Trondheim, stiftet hun Trøndelag Vanførelag og ble selv den første lederen. Dette skulle ikke bli en støtteforening for krøplinger. Bestemte hun.» 
  44. ^ «Katrin Glatz Brubakk 1970- Barnepsykolog med fokus på flyktningebarn». Feministhuset.no. Besøkt 10. oktober 2024. «Katrin Glatz Brubakk er en ildsjel. Har hun først fått tenning, står hun løpet ut, koste hva det koste vil. Alle kjenner engasjementet hennes for barna i flyktningeleirene på Lesvos. Når hun som utsending fra Leger uten grenser forteller om de traumatiserte små som verken smiler, ler eller leker - lytter de fleste. Også rikspressen. Da hun samlet 7500 par barnesko og plasserte dem ut på en strand nær Oslo for å vise omfanget av flyktningekatastrofen i Hellas, ble det vanskelig å snu seg vekk.» 
  45. ^ «Kristine Bonnevie 1872-1948 Norges første kvinnelige professor». Feministhuset.no. Besøkt 10. oktober 2024. «Som Norges første kvinnelige professor var Kristine Bonnevie en av de virkelige pionérene. Hun var også første norske kvinne med doktorgrad i realfag (zoologi). I tillegg var hun aktiv som kvinnesakskvinne og politiker for Frisinnede Venstre i Oslo bystyre. I 1911 ble hun første kvinnelige medlem av Det Norske Videnskabs-Akademi.» 
  46. ^ «Lillian Bye 1906-1977 Pionér innen sosionomutdanningen i Norge». Feministhuset.no. Besøkt 10. oktober 2024. «Lillian Bye var en pionér innen sosionomutdanningen i Norge. I Trondheim har hun fått en vei oppkalt etter seg. [...] I 1939 dro hun igjen til USA. Hun tok embetseksamen med fag som sosiologi og antropologi. [...] I 1962 ble den første høyere sosionomutdanninga etablert i Norge, Sosialskolen i Trondheim. Lillian Bye ble skolens første rektor, og i 11 år var hun med på å drive fram og sette preg på et helt nytt fag i Norge. Hun er kjent som en pioner innen sosiologifaget.» 
  47. ^ «Lise Lotte Strand 1988-2013 Ung politisk aktivist i LO, Rødt og Nei til EU». Feministhuset.no. Besøkt 10. oktober 2024. «Lise Lotte Strand ble bare 25 år, men var allerede en markant politisk aktivist på venstresiden i Trondheim. Utenom politikken var dansen livet for henne.» 
  48. ^ «Lise Skjåk Bræk 1941- Hjernen bak kvinnekuppet 1971 i Trondheim». Feministhuset.no. Besøkt 10. oktober 2024. «Lise Skjåk Bræk sørget for at mennene brått kom i mindretall i Bystyret i Trondheim i 1971. Hun inviterte kvinner fra alle partier til opplæring i kumuleringsregler. Resultatet av aksjonen sjokkerte og ble av flere karakterisert som rene skandalen.» 
  49. ^ «Liv Ullmann 1938– En av verdens fremste skuespillere og regissører». Feministhuset.no. Besøkt 10. oktober 2024. «Liv Ullman regnes blant verdens fremste skuespillere med en rekke store film- og teaterroller på CV-en. Hun har også fått mye ros som film- og teaterregissør – og for sine forfatterferdigheter, og har mottatt en lang rekke gjeve priser og nominasjoner til priser for sin innsats på lerretet og på scenen, bl.a. Golden Globe og Oscar.» 
  50. ^ «Mariam Rasouli 1985- Trosser en kvinneundertrykkende kultur i Afghanistan». Feministhuset.no. Besøkt 10. oktober 2024. «Hun har vært svært aktiv i frivillig arbeid. Flere ganger har hun stått fram i media og løftet opp ulike sider ved den kvinneundertrykkende kulturen hun vokste opp i. [...] Det ferdige bokmanuset hadde ligget urørt i en skrivebordsskuff i syv-åtte år, fordi hun ikke turte å ta risikoen på responsen fra en middelaldersk æreskultur, som mange har tatt med seg til Norge. Da Taliban gjenerobret makten i Afghanistan i august 2021, var tiden inne. Rasouli sier selv at hun er klar over risikoen som bokutgivelsen medfører, men det er viktig at folk i Norge vet hvordan det virkelig er i Afghanistan.» 
  51. ^ «Marie Holst 1861-1948 Var Trondheims første kvinnelige lege». Feministhuset.no. Besøkt 10. oktober 2024. «Marie Holst var Trondheims første kvinnelige lege. Hun hadde privat praksis i Thaulowgården/Olav Tryggvasons gate 42 i størstedelen av sitt yrkesliv. [...] Marie hadde nær familie i Trondheim, men måtte til Kristiania for å ta artium, der kom hun med på det første artiumskurset for kvinner i 1883. I 1895 tok hun medisinsk embetseksamen, som den tredje kvinnen i Norge, og etablerte seg kort etter i Trondheim der to av hennes fettere også var leger.» 
  52. ^ «Marion Annie Palmer 1953- Engasjert aktivist, forfatter og poet». Feministhuset.no. Besøkt 10. oktober 2024. «Fra 1962 til 1997 bodde Marion Annie Palmer i Trondheim og gjorde seg bemerket i byen på ulikt vis. Nå bor hun i barnsdomshjemmet i Kvalsund i Finnmak, dit hun flyttet tilbake i 1997, via en tid i Tromsø. Hun er en aktivistisk forfatter med hjertet og røtter i folkedypet. Det kom til uttrykk da hun debuterte som arbeiderpoet med «Alle pikene løper til vinduet» i 1995» 
  53. ^ «Marit Breivik 1955- Håndballstjerne og suksessrik landslagstrener». Feministhuset.no. Besøkt 10. oktober 2024. «Marit Breiviks fantastiske håndballkarriere startet på Innherred, i Sp.kl. Nessegutten på Levangerneset. Siden fortsatte hun til Nordstrand IL og Skogn IL. Debuten som landslagsspiller kom i 1975. Til sammen spilte hun 139 landskamper og skåret 286 mål. En skade stoppet egen spillerkarriere, men hun fortsatte som trener. [...] Medaljer i edelt metall strømmet etter hvert inn i bøtter og spann. 1 OL-gull, 1 VM-gull, 4 EM-gull samt en hel haug sølv- og bronsemedaljer fra de store mesterskapene er oppsummeringen etter Breiviks 15 år som landslagstrener i håndball.» 
  54. ^ «Marit Moum Aune 1964 – Film- og teaterregissør med begge beina på bakken». Feministhuset.no. Besøkt 10. oktober 2024. «Ti år etter siste avslag fra Teaterhøgskolen fikk Aune sitt store gjennombrudd med «Genanse og verdighet» (bearbeidet versjon av Dag Solstads roman med samme navn) ved Nationaltheatret, med både Heddaprisen og Skandinavisk Nasjonalteaterpris i belønning. Siden har det gått slag i slag med store og små prosjekter av alle varianter: Hun har hatt ansvaret for «Elden» på Røros fem sesonger, «Spelet om Heilag Olav» på Stiklestad fire sesonger, Peer Gynt på Gålå tre sesonger, dramaserien «Henry og Charles» (om Haakon og Maud) samt «Kampen for tilværelsen» for NRK Drama. Hun har jobbet ved Den norske Opera & Ballett, bl.a. «Ghosts», «Hedda Gabler» og «Vildanden» og ved de fleste norske teaterscener. Hun har hatt regi på seriene «Made in Oslo» for Viaplay – og «Laksøya» (fra Frøya) for Netflix, standups, barneteater og mye, mye mer. En rekke priser har det også blitt til produksjoner hun har deltatt i: Bl.a. Gullruten, Komiprisen og Folkets Amandapris.» 
  55. ^ «Martha Larsen Jahn 1875-1954 Bibliotekreformator, fredsaktivist og mangeårig leder for Norske Kvinners Sanitetsforening». Feministhuset.no. Besøkt 10. oktober 2024. «Martha Larsen Jahn tok examen artium 1895, studerte språk i Skottland og Tyskland 1895–96, ble ansatt ved Deichmanske bibliotek i Kristiania 1898 og tok eksamen ved New York State Library School 1902. Samme år ble hun ansatt ved Trondhjems folkebibliotek og var der til 1911. I tiden hun virket i Trondheim var hun en driftig bibliotekreformator. Utgangspunktet var en nasjonal bibliotekreform som ble vedtatt i Stortinget i 1902, og hennes første oppgave ble å omskape et gammeldags allmuebibliotek til et tidsmessig folkebibliotek. [...] Hun var påmeldt den store fredskonferansen i Haag i 1915, men måtte melde forfall. Hun satt i styret for Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet (IKFF) fra 1915 til 1934, som leder fra 1925. Hun satt også i IKFFs internasjonale styre og deltok på flere kongresser i utlandet. [...] Fra 1925 var hun med i arbeidsutvalget for Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS). Hun ble valgt til leder for hovedstyret 1935, 60 år gammel. I hennes ledertid ble medlemstallet og antallet lokale foreninger omtrent fordoblet, og et stort antall institusjoner ble nybygd eller gjenoppbygd etter krigen.» 
  56. ^ «May-Britt Moser 1963- Nobelprisvinner i medisin for sin forskning på hukommelse». Feministhuset.no. Besøkt 10. oktober 2024. «May-Britt Moser mottok i 2014 Nobelprisen i medisin (fysiologi) for forskning på hukommelse sammen med sin daværende mann, Edvard I. Moser, og John O'Keefe. Ingen i Norge har fått Nobelprisen i medisin tidligere. Samme år ble hun også tildelt storkorset av St. Olavs Orden for forskingen sin.» 
  57. ^ «Mette Linge 1889-1965 Politisk aktivist kjent som "Lekeplassenes mor"». Feministhuset.no. Besøkt 10. oktober 2024. «Mette Linge ble arrestert av tyskerne allerede høsten 1941 og sendt til Falstad året etter. Som grunn for arrestasjonen er «kommunistisk innstilling» oppgitt, samt navnet «(Jørgen?) Vogt» (ifølge kartotekkortet på Falstad). [...] Hun ble valgt inn i bystyret for NKP i 1946, og engasjerte seg fra starten i sosialpolitikken. Senere fikk hun tilnavnet: Lekeplassenes mor.» 
  58. ^ «Mia Sofie Landsem 1997- Etisk hacker - bekjemper spredning av nakenbilder på nett». Feministhuset.no. Besøkt 10. oktober 2024. «Mia Landsem ble særlig kjent for offentligheten da hun hjalp håndballspilleren Nora Mørk som fikk mobiltelefonen sin hacket og private bilder spredd på nett. Siden har hun gitt gratis hjelp og støtte til hundrevis av personer av alle kjønn og ulik alder. Mange av dem har opplevd å få nakenbilder spredd på nett, men også utpressing og svindel er utbredt.» 
  59. ^ «Minda Øyen 1874-1920 Mest kjent som "Piken fra apoteket"». Feministhuset.no. Besøkt 10. oktober 2024. «Minda Øyen er mest kjent som «Piken fra apoteket». En fredagskveld i 1888 ble 14-åringen Minda invitert inn på et bakrom på Svaneapoteket og trolig skjenket full. Tidlig neste morgen ble hun funnet ute på Torvet med klær og hodeplagg i uorden. Hun lot seg ikke vekke. Politiet ble tilkalt og plasserte henne i fyllearresten. Der våknet hun utpå formiddagen og forklarte at en løytnant hadde lurt henne inn på apoteket. På bakrommet var det også en ung farmasøyt og enda en mann. De hadde gitt henne to glass konjakk, siden husket hun ingen ting.» 
  60. ^ «Olga Topp 1872-1961 Hjorten revy- og varietéteater og Britannia hotell». Feministhuset.no. Besøkt 10. oktober 2024. «Olga Topp eide og drev Hjorten Revy- og Varietéteater i Trondheim gjennom mange år. I en periode fra 1912 til 1924 var hun også eier og driver av Britannia Hotell.» 
  61. ^ «Ragna Gundersen 1904–1995 Leder av Trøndelag Mødrehygienekontor fra 1934 til 1941». Feministhuset.no. Besøkt 10. oktober 2024. «I 1934 flyttet familien til Trondheim med ett felles oppdrag: De skulle starte et mødrehygienekontor, et tilbud som allerede eksisterte i flere norske byer. Det første åpnet i Oslo i 1924 etter initiativ av Katti Anker Møller, godt støttet av ildsjeler i Mot Dag. Personalet ved kontorene ga råd og hjelp i viktige kvinnehelsespørsmål som svangerskap, fødsel og ernæring, men også om seksualitet, prevensjon og abort.» 
  62. ^ «Randi Stene 1963- Internasjonalt kjent operasangerinne og operasjef». Feministhuset.no. Besøkt 10. oktober 2024. «Operaen «Carmen» i solskinn på Torvet i Trondheim var en av de aller største festdagene under feiringen av tusenårsjubileet i 1997. Hovedrollen, som den ildfulle sigøynerjenta Carmen, hadde landsdelens fremste operastjerne, Randi Stene. 23 år senere inntok samme stjerne en ny og viktig scene: Hun ble operasjef for Den norske Opera & Ballett» 
  63. ^ «Reidun Aune 1915-2004 Kulturformidler og aktivist i Trondheim». Feministhuset.no. Besøkt 10. oktober 2024. «Reidun Aune er mest kjent som kulturformidler og aktivist i Trondheim fram til sin død i 2004. [...] I tillegg hadde hun et brennende engasjement for freds- og miljøsaken, og deltok blant annet under demonstrasjonene mot Alta-utbyggingen. Der ble hun arrestert og måtte sone i fengsel fordi hun ikke hadde råd til å betale boten hun fikk.» 
  64. ^ «Rita Ottervik 1966- Trondheims lengstsittende ordfører noensinne». Feministhuset.no. Besøkt 10. oktober 2024. «Rita Ottervik er Arbeiderpartipolitiker og Trondheims lengstsittende ordfører noensinne: I bystyret fra 1999, og ordfører fra 2003.» 
  65. ^ «1875–1939 Utholdenhetsrekord som telegrafistinne». Feministhuset.no. Besøkt 10. oktober 2024. «Signe fikk med seg den rivende utviklingen, men måtte som 55-åring fratre som telefonistinne, da dette var aldersgrensen. Hun fortsatte i flere år i Bytelefonen, men da i «Opplysningen». Ved hennes avgang møttes 87 kvinnelige kolleger for å feire henne og i stedet for tre ganger hurra, ble det utbrakt et tre ganger hallo! Adresseavisen hedret henne ved hennes avgang, onsdag 31.12.1930 og skriver: «Utholdenhetsrekord i det opslitende arbeide… Frk. Gärtner er den eneste her i byen som har oppnådd aldersgrensen – 55 år – for telefonistinner. Så opslitende og enerverende som deres arbeid er, greier de aller færreste en slik 35-årig «vakt»» 
  66. ^ «Signe Swensson 1888-1974 Trøndelags første valgte kvinne på Stortinget». Feministhuset.no. Besøkt 10. oktober 2024. «Signe Swensson (H) var første kvinnelige stortingsrepresentant fra Trøndelag. Hun ble valgt i 1931 som en av to kvinner dette året. De andre 148 i Stortingssalen var menn. Hun satt i to perioder (hver periode på 3 år) fram til 1936. Hun fikk først plass i helsekomiteen, siden i universitets- og fagskolekomiteen. Med både lærer- og legeutdanning i bagasjen var hun godt kvalifisert for begge komiteene.» 
  67. ^ «Sigrid Undset 1882-1946 Forfatter og mottaker av Nobelprisen i litteratur». Feministhuset.no. Besøkt 10. oktober 2024. «Sigrid Undset fikk Nobelprisen i Litteratur i 1928 for middelalder-triologien om Kristen Lavransdatter, der særlig de to siste bindene har sterk tilknytning til Trøndelag og Trondheim. Det nære forholdet til byen og landsdelen fikk forfatteren allerede i barndommen da hun besøkte sin fars foreldre som bodde på Elgeseter gård (Vollan).» 
  68. ^ «Solveig Haugan 1901-1953 Forfatter, skuespiller og motstandskvinne». Feministhuset.no. Besøkt 10. oktober 2024. «Solveig Haugan var skuespiller og forfatter blant annet av romanen: «Av jord er du kommet» som handler om livet rundt teglverket på Strinda, like ved småbruket der hun vokste opp hos pleieforeldrene sine. [...] Haugan var aktiv i NKP og kom med i motstandsarbeidet under krigen. I 1942 ble ektefellen Ole Karlsen skutt av tyske soldater, selv ble hun pågrepet og sendt til konsentrasjonsleiren Ravensbrück.» 
  69. ^ «Tora Hansson 1848-1917 Teatersjef ved Trondhjems nasjonale scene». Feministhuset.no. Besøkt 10. oktober 2024. «Tora Hansson kom i 1911 fra Oslo til Trondheim for å bli teatersjef ved byens første faste scene, Trondhjems Nationale Scene. Fra hovedstaden hadde hun mye erfaring både som skuespiller i betydelige roller, instruktør og teaterpedagog. Hun var bl.a. verdens første Solveig under urpremierer av «Peer Gynt» i 1876.» 
  70. ^ «Thora Storm 1845-1935 Kvinnesakskvinne, skolestyrer og politiker». Feministhuset.no. Besøkt 10. oktober 2024. «Thora Storm var kjent som en av Trondheims fremste kvinnesakskvinner. Allerede i 1885 var hun med på stiftelsen av Trondhjems Kvindesagsforening, der hun også var leder i to perioder. Foreningen hadde stor fest i Håndverkerforeningen da de første seks kvinnene ble valgt inn i bystyret i 1901. Thora Storm representerte Venstre og var en av dem. Samme år ble hun tilsatt som første kvinnelige lærer ved Trondhjems Katedralskole. Fra 1864 underviste hun ved søsterens jenteskole, blant annet i fransk og engelsk som hun hadde lært under et lengre utenlandsopphold. I nesten ti år var hun lærer og styrer ved Sarpsborg jenteskole, før hun returnerte til Trondheim i 1879 og overtok driften av søsterens skole der jenter kunne få 11 års sammenhengende skolegang fra 6–7-årsalderen.» 
  71. ^ «Trine Haltvik 1965- En av Norges fremste håndballspillere gjennom tidene». Feministhuset.no. Besøkt 10. oktober 2024. «er blant Norges fremste håndballspillere med 240 landskamper og 832 landskampmål. Hun var med på gull-laget både i VM i 1999 og i EM 1998, da ble hun også ble kåret til verdens beste håndballspiller. I 1988 vant hun OL-sølv og i 2000 OL-bronse. I tillegg har hun VM-sølv fra 1997 og VM-bronse fra 1986. Hun er også tildelt Olavs-statuetten.» 
  72. ^ «Valentine Smith 1873–1964 Var med på å modernisere fødselsomsorgen i Trondheim». Feministhuset.no. Besøkt 10. oktober 2024. «Valentine Smith er kjent for sin helt sentrale rolle i utviklingen av den moderne fødselsomsorgen i Trondheim. Hun tok eksamen ved jordmorskolen i Kristiania i 1897 og hadde etterpå et opphold ved en tysk fødselsinstitusjon der hun trolig fikk lære mye om hygiene og kampen mot den fryktede barselfeberen.» 
  73. ^ «Venke Aarethun 1958- Solidaritetsarbeider og tidligere leder av Palestinakomiteen». Feministhuset.no. Besøkt 10. oktober 2024. ««Palestinernes beste venn» var tittelen over et alvorlig portrettbilde av Venche Aarethun i en avis i 2013. Egentlig burde hun ha jublet. Like før var hun overraskende utnevnt til «Æresborger av Palestina». Men Palestinas venner har sjelden hatt grunn til å glede seg særlig lenge over noe som helst. [...] Hun meldte seg inn i Palestinakomiteen, der hun senere var leder i 10 år.» 
  74. ^ «Victoria Bachke 1897-1963 Kjent som grunnlegger av Ringve museum». Feministhuset.no. Besøkt 10. oktober 2024. «Victoria Bachke er grunnleggeren av Ringve, Norges første musikkhistoriske museum, senere nasjonalmuseum for musikk og musikkinstrumenter.» 
  75. ^ «Willy Postma 1942- Anerkjent harpespiller i verdensklasse». Feministhuset.no. Besøkt 10. oktober 2024. «Willy Postma er en harpist som flyr verden rundt og har landingsplass i Norge. Hun ble født i Amsterdam. Som 16-åring kom hun inn ved Rotterdam Musikkonservatorium, med piano som hovedinstrument. Året etter debuterte hun med «Piano Concerto No. 2». Senere studerte hun med ulike berømtheter. Først som 18-åring startet hun sin skolering på harpe. Fra 1964 til 2010 var hun førsteharpist i Trondheim Symfoniorkester. I samme periode hadde hun mange oppdrag og fikk stor anerkjennelse internasjonalt, blant annet vant hun en harpekonkurranse i Israel i 1970. Hun spilte flere solokonserter og var også engasjert av ledende orkester rundt i verden. I samme periode oppdro hun tre barn som enslig mor.» 
Autoritetsdata

Strategi Solo vs Squad di Free Fire: Cara Menang Mudah!