Navn
|
Bilde
|
Leveår
|
Kort tekst fra feministhuset.no
|
På Wall of Feminism fra …
|
Utdrag fra omtale på feministhuset.no
|
Aasta Overvik |
|
1899–1971 |
«Drev melkeutsalg i 45 år»[2] |
2024 |
«Hun bodde og drev et melk- og brødutsalg i 1. etasje i Korsgata 12. Utsalget åpnet hun 24 år gammel i 1923 og drev det i 45 år fram til 1968.»
|
Agnes Bolsø |
|
1953– |
«Stiller spørsmålstegn ved kjønnskategoriene»[3] |
2024 |
«Bolsø er nå mest kjent som NTNU-professoren og kjønnsforskeren som stiller spørsmål ved kategorien hetero og homo. Queer-teori er hennes spesialfelt. Hun har vært med å sette dagsorden for hvordan vi kan forstå kjønn og seksualitet på en mangfoldig og inkluderende måte, bl.annet gjennom utallige forelesninger og foredrag.»
|
Alma Christensen |
|
1890–1960 |
«Byens mest kjente danseskolegründer»[4] |
2022 |
«Hun hadde studert dans ved Emilie Walboms danseinstitut i København.» [...] «Senere hadde hun et titalls utenlandsopphold for å lære nye danser og teknikker som hun tok med seg hjem. Hun samarbeidet også med flere andre som drev danseundervisning, som Hansia Døsen. Alma Christensen ble formann i Yrkeskvinners Klubb, tilsluttet Norges Yrkeskvinners Landsforbund, som skulle bedre yrkeskvinnenes stilling i arbeidslivet. Hun ble en institusjon i byen på danseområdet.»
|
Anne B. Ragde |
|
1957– |
«Prisbelønt forfatter med tydelige kvinneportretter»[5] |
2023 |
«Ragde har mottatt en rekke priser for bøkene sine, blant annet: Brageprisen, Trondheim kommunes kulturpris, Kulturdepartementets fagbokpris, Riksmålsforbundets litteraturpris, Bokhandlerprisen, Den norske leserprisen og Årets Trønder.»
|
Anne-Kathrine Parow |
|
1933–2001 |
«Var Trondheims første kvinnelige ordfører»[6] |
2021 |
«Etter årene som ordfører, gikk hun over i stillingen som kommunens kultursjef fram til 1992. I disse årene var hun en sterk pådriver for byggingen av byens nye kulturhus, Olavshallen.»
|
Anne Krigsvoll |
|
1957– |
«Hun huskes for fantastiske kvinneroller både på scenen og filmlerretet»[7] |
2023 |
« I spillefilmen Kvinner i for store herreskjorter overbeviste hun som rørende omsorgsfull reserve-mor og -bestemor til en nyfødt, med både Kanonprisen og Amandaprisen som belønning. Fra før hadde hun to Heddapriser samt en Amandapris. Per Aabels Ærespris har hun også.»
|
Anne Margrethe Strømsheim |
|
1913–2008 |
«Lotten fra Hegra festning»[8] |
2024 |
«I 1965 ble Strømsheim hedret med Kongens fortjenstmedalje i gull «for sin innsats i krig og fred». Hun har også fått Krigsmedaljen, men 10 år etter sine mannlige medsoldater. At kvinnelige soldater deltok i reelle kamphandlinger var opprinnelig ingen del av den offisielle krigshistorien. Deltakermedaljen med rosett og en hel del andre utmerkelser har hun også mottatt.»
|
Asieh Amini |
|
1973– |
«Hun holder fanen med parolen ‹Kvinne Liv Frihet› høyt»[9] |
2023 |
«Amini har opprettholdt sine kontakter med kvinne- og mennskerettighetsbevegelsen i Iran. Dette har vært viktig, da hun har bidratt mye med å dokumentere og løfte frem navnene på arresterte, henrettede og sårede i forbindelse med «Kvinne, liv, frihet»-protestene, som oppsto høsten 2022. Bakgrunnen for protestene var at den kurdisk-iranske kvinnen Mahsa Jina Amini døde etter å ha vært i moralpolitiets varetekt.»
|
Astri Holm |
|
1951– |
«Kvinneaktivist gjennom mer enn 50år»[10] |
2023 |
«Etter mer enn 50 år som kvinneaktivist, er Astri Holm fremdeles like glødende opptatt av kvinnespørsmål av alle slag, blant annet markeringen av 8. mars. Hun har vært en entusiastisk styreleder for Feministhuset i Trondheim (2021-2023) og har en stor kontaktflate.»
|
Aud Steinsbekk |
|
1948– |
«En pionér i arbeidet for incestutsatte»[11] |
2024 |
«Som pensjonist fortsetter hun arbeidet for overgrepsutsatte og flyktninger, for feiringen av 8. mars og de andre aktivitetene i Feministhuset (der hun er styremedlem).»
|
Augusta Paasche Aasen |
|
1878–1920 |
«Pionér i organisering av kvinner i arbeiderbevegelsen»[12] |
2023 |
«Augusta Aasen endte sitt liv i Moskva, i forbindelse med en delagasjonsreise, der Einar Gerhardsen, Norges senere «landsfader» også var med. Hun døde da et fly havarerte på en flystripe, der hun var ivrig tilskuer. Hun ble truffet i nakken av flyets vinge. Hun er, som eneste norske, begravet ved Kremlmuren, blant revolusjonens martyrer.»
|
Berit Schei |
|
1950– |
«Norges første professor i kvinnehelse»[13] |
2022 |
«Som ung lege ved Levanger sykehus møtte Berit Schei sitt første voldtektsoffer, ei forkommen tenåringsjente som ble fulgt dit av politiet. Litt senere ble hun kontaktet av kvinner som ville starte et Krisesenter på Innherred. De to episodene ble bestemmende for hennes videre valg.»
|
Brit Næsgaard Kvaale |
|
1939– |
«I Folkets Hus fikk hun betegnelsen «merra i sjette»»[14] |
2024 |
«I 1977 ble hun valgt som leder i HK avdelingen i Trondheim og på hennes vakt opplevde avdelingen en formidabel økning i medlemstallet. Kampen for likelønn sto fortsatt på dagsorden. Her fikk Brit støtte fra bl.a. malerne og elektrikerne. Men, «Jern og Metall» var betydelige sinker i saker om kvinnene rettigheter, ifølge Brit.»
|
Catharina Meincke Lysholm |
|
1744–1815 |
«Trondheims første kvinnelige reder»[15] |
2023 |
«Catharina Meincke Lysholm hadde født fem barn, og mistet to av dem, før hun ble enke bare 28 år gammel. Men sorgen over ektefellen (Broder Brodersen Lysholm) og de to døde småguttene tok ikke virkelysten fra henne.»
|
Cecilie Christine von Schøller |
|
1720–1786 |
«Kjent for byggingen av vårt fornemste trepalé - Stiftsgården»[16] |
2021 |
«Som enke fra 1769 fortsatte Cecilie Christine Schøller sin manns omfattende næringsvirksomhet innenfor sagbruk og handel. Hun opprettholdt også ektefellens kontakt med «Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab» (DKNVS) og donerte store summer til selskapets virksomhet.»
|
Cissi Klein |
|
1929–1943 |
«Livsglad jente som ble drept i Auschwitz bare 13 år gammel»[17] |
2021 |
«1995 ble det satt opp et minneskilt over henne på huset der familien bodde, på Museumsplass. I 1997 fikk hun sitt eget minnesmerke, en skulptur av en liten jente som sitter på en benk i parken ved barndomshjemmet.»
|
Dorothea «Tulla» Fischer |
|
1903–1992 |
«Kunsthistoriker og prisbelønt forsker»[18] |
2021 |
«Ved nordvestre hjørne på søndre vestfronttårn er det en liten skulptur av Tulla Fischer. Fra bakken er den synlig bare for dem som vet akkurat hvor den sitter – trolig er dette en gest til kvinnen som aldri var redd for å bevege seg i høyden, og slik hjelpe sin mann som hadde sterkt utviklet høydeskrekk.»
|
Edith Notowicz |
|
1929– |
«Overlevende fra Holocaust og et viktig tidsvitne»[19] |
2023 |
«I 1956 kom Notowicz seg ut av Ungarn. Hun reiste til Brasil, så til Israel. En dag kom «Tolly» inn på reisebyrået der hun jobbet. Han var født i Russland, et område som senere ble polsk, og hadde kommet til Trondheim i 1953. De giftet seg, og flyttet inn i en leilighet rett ved Trondheim Mekaniske Verksted (TMV) i 1969.»
|
Eli Aanjesen |
|
1917–2009 |
«Aktiv motstandskvinne og pionérpedagog»[20] |
2023 |
«Hun ble dradd inn i det kommunistiske motstandsarbeidet på heltid. Etter hvert fikk hun i oppdrag å organisere tverrpolitiske kvinnegrupper og ble også redaktør for den illegale avisa «Den norske kvinne» og involvert i redaksjonen av en annen illegal avis, «Kvinnefronten». Kvinneappararet, som hun sto i spissen for, mobiliserte mellom 20-30 % av det totale antall aktører i kommunistenes motstandsapparat.»
|
Elise Ottesen-Jensen |
|
1866–1973 |
«Journalist, sosialist og folkeopplyser i seksualitet»[21] |
2021 |
«I 1958 ble Elise Ottesen-Jensen æresdoktor ved universitetet i Uppsala. Homofilisaken opptok henne også, men Nobels fredspris fikk hun aldri, selv om hun ble foreslått av flere svenske parlamentarikere.»
|
Ellinor Flor |
|
1946– |
«En av Norges mest særpregede tekstilkunstnere»[22] |
2023 |
«I 1980 deltok hun på sin første utstilling, ved Vestlandske kunstindustrimuseum. [...] Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum har blant annet hatt to store retrospektive utstillinger med henne (1996/2006). I tillegg til å designe mønster for Alessi samt OL på Lillehammer i 1994, har arbeidene hennes blitt vist i München, Praha, Milano, Roma, New York, Stockholm og Taipei.»
|
Elsa Laula Renberg |
|
1877–1931 |
«Aktivist for samiske rettigheter i Norge og Sverige»[23] |
2021 |
«Hun var gift med Tomas Pettersen Toven. Han tok hennes etternavn etter bryllupet. De fikk seks barn, bare de fire yngste vokste opp. Hun døde av tuberkulose. Våren 2016 ble det avduket en statue av henne i Mosjøen, i byen der hun bodde på slutten av livet og er gravlagt. Hennes fødselsdag, 29.11, er offisiell samisk flaggdag.»
|
Else Aasegg |
|
1956–2011 |
«Ga hiv-positive et ansikt»[24] |
2024 |
«Da Else Aasegg døde i 2011, hadde hun levd med HIV-smitten i mer enn 25 år. I begravelsen i Heimdal kirke ble hun varmt takket for sitt uredde engasjement for andre aids-syke, for sin ukuelige optimisme og livsglede – som varte livet ut.»
|
Eva Sivertsen |
|
1922–2009 |
«Norges aller første kvinnelige universitetsrektor»[25] |
2021 |
«I 1961 ble Sivertsen professor i engelsk språkvitenskap, som den første kvinne i Norge på feltet. På fritida var hun aktiv i Lotte-bevegelsen, både lokalt og nasjonalt. Hun var også ofte å se på tur i marka i sin velkjente fjellanorakk.»
|
Fredrikke Christine Møllerop Schmedling |
|
1862–1952 |
«Kjent som Norges fremste gyllenlærmester»[26] |
2023 |
«Av hennes verk finnes 75 stoler fortsatt i Trondheim, blant annet 18 stoler i Nidarosdomen, inkludert kongestol/dronningstol og bispestol. To vakre kirkestoler i Vår Frue Kirke. To stoler i Malvik kirke. Seks stoler står i Stiftsgården.»
|
Fredrikke Marie Qvam |
|
1843–1938 |
«Stifter av Norske Kvinners Sanitetsforening»[27] |
2021 |
«Historiker W. Keilhau skrev i 1915 om henne: «...den eneste norske politiker i dag, man kan betegne som en verdenshistorisk skikkelse».»
|
Gerd Kjølaas |
|
1909–2000 |
«‹Dansekunstnernes ærespris› er henne vel fortjent»[28] |
2024 |
« De siste år av sitt liv ble hun sittende i rullestol, men beholdt likevel sitt optimistiske sinn. Nesten 90 år gammel gav hun ut sin selvbiografi, Dans, ropte livet, på eget forlag. Gerd Kjølaas døde i januar 2000 i Oslo. Hun har fått en egen plass oppkalt etter seg ved Vulkan opp i Akerselva.»
|
Gudrun Løvås |
|
1903–1990 |
«Fagforeningskvinne kjent fra fattigforsorgs-aksjonen i 1933»[29] |
2021 |
« I 1934 deltok hun i en studietur til Sovjetunionen sammen med andre fagorganiserte, men som eneste NKP-er. Trolig var det årsaken til at hun ble hentet fram på scenen på en fullsatt kjempestadion for å motta en gjev gave, en gammel fane fra revolusjonens første dager.»
|
Gyrid Gunnes |
|
1978– |
«Prisbelønt feministisk prest og forfatter»[30] |
2023 |
«Hennes ønske er å fjerne kjønnsspesifikke begreper som far, sønn, herre og konge fra både gudsforståelsen og forkynnelsen, fra dåps- og vielsesritualet.»
|
Gøril Kringen |
|
1972– |
«Kaptein på gull-laget som vant OL i Sydney»[31] |
2024 |
«En spiller med ekstrem vinnervilje, en innpisker og inspirator, stor i kjeften, aldri redd for å si ifra, den som prata mest på laget, men alltid på en positiv måte.»
|
Hannah Ryggen |
|
1894–1970 |
«Internasjonalt anerkjent billedvevkunstner»[32] |
2021 |
«"Den som lever på en stjerne" regnes blant hennes hovedverk. Det hang i vestibylen i høyblokka i Regjeringskvartalet og ble betydelig skadet da bomben eksploderte 22. juli 2011. Ryggens billedtepper er sterkt preget av hennes samfunnssyn, av hennes glødende antifascisme og antimilitarisme.»
|
Heidi Bjerkan |
|
1970– |
«Stjernekokk med egen matfilosofi»[33] |
2024 |
«Bjerkan har fått flere priser for sine gourmetkunster: I 2019 fikk Credo sin første stjerne fra Michelin, i 2015 ble innehaveren kåret til årets kjøkkensjef, Ingridprisen har hun også fått.»
|
Helene Andrésen |
|
1857–1940 |
«Kjent for Promenadekafeen for kvinner og avholdsaktivister»[34] |
2023 |
«Promenadekaféen i Helene Adrésens tid fungerte som et sted for kvinner. Kvinneforeninger, med ulike hensikter og formål, tilbrakte noen timer av dagen på kaféen, som regel i en kveldsstund. I tillegg var kaféen et yndet møtested for idrettslag, spesielt dameavdelinger i klubber som Freidig, Vestbyen, Rapp og Brage.»
|
Inga Elisabeth Næss |
|
1940– |
«Journalist, forfatter og pioner på mange områder»[35] |
2024 |
«Over 80 år gammel tok hun eksamen i muntlig fortelling ved Universitetet i Tromsø med toppkarakter og er nå aktiv i Midtnorsk Fortellerforum. Med dette har hun bidratt til å slå hull på alderismen. En kvinne til inspirasjon.»
|
Ingeborg Aas |
|
1876–1958 |
«Kjempet mot tuberkulose og barnefattigdom»[36] |
2024 |
«Mange trodde at den myndige legen var sjefen over hele Lademoen. I praksis var hun kanskje også nettopp det: Ingeborg Aas blandet seg borti det meste som kunne føre til at kvinner og barn i bydelens trangbodde og dårlige leiligheter fikk bedre livsvilkår. »
|
Ingeborg Holm |
|
1894–1984 |
«Fagforeningsleder og motstandskvinne»[37] |
2021 |
«Etter krigen fikk Ingeborg ingen hjelp fra det offentlige, først fra 1974 mottok hun krigsinvalidepensjon. Ingeborg var født i Bindal og vokste opp i en søskenflokk på ni. Som 19-åring kom hun til Trondheim og fikk først jobb i hermetikkindustrien før hun begynte å vaske på Jernbanen.»
|
Ingeborg Nervik |
|
1877–1947 |
«Trondheims første kvinnelige varebilsjåfør»[38] |
2022 |
«Hun var ei ekte torgkone med et ukuelig pågangsmot og humør. Hun kom fra Inderøy. Som nykonfirmert flytta hun til Trondheim og gifta seg tidlig. Ingeborg Nervik mista mannen sin i 1920. Hun ble hun sittende igjen med eneansvar for 8 barn.»
|
Ingeborg Senneset |
|
1985– |
«Kjent journalist, samfunnsdebattant og påvirker»[39] |
2023 |
«'Til å gråte blod over…,' skrev Adresseavisens anmelder i 2017 da Ingeborg Senneset brakdebuderte med sin selvbiografiske sakprosabok: 'Anorektisk'. Aftenpostens anmelder var heller ikke i tvil: 'Et rop fra bunnen av helvetet'.»
|
Inger Sitter |
|
1929–2015 |
«Regnes blant Norges fremste billedkunstnere»[40] |
2021 |
«Fra 1981 til 1984 var Sitter professor ved Statens kunstakademi, og den første kvinnen i en slik posisjon. Kunstpolitisk var hun også aktiv og var med på å stifte Sosialistisk Kulturarbeiderlag i 1968. I 2010 ble hun utnevn til Kommandør av St. Olavs Orden, i 2011 fikk hun Norsk kulturråds ærespris – en i rekken blant svært mange æresbevisninger.»
|
Ingrid Kristiansen |
|
1956– |
«En av Norges mestvinnende friidrettsutøvere gjennom tidene»[41] |
2021 |
«Hun konkurrerte tidlig med Grete Waitz, men de to stilte senere sjelden opp i samme løp. Ingrid har ofte kommet i skyggen av Grete, men hennes tider blant annet på maraton ble etter hvert betydelig bedre enn Gretes.»
|
Ingrid Lorentzen |
|
1972– |
«Ballettsjef ved Den Norske Opera & Ballett»[42] |
2021 |
«Som ballettsjef har Ingrid Lorentzen markert seg med en rekke suksessfulle bestillingsverk. Hun har revitalisert Nasjonalballetten og gjort ballettkunsten mer synlig i hele landet. Hun har også satset målrettet på kvinnelige koreografer.»
|
Julie Næss |
|
1896–1973 |
«Stifter og første leder av Trøndelag Vanførelag»[43] |
2021 |
«Julie var født i Steinsdalen i Osen, som barn av ugifte foreldre. Moren giftet seg senere og tok Julie med til Roan. Moren så tidlig at Julie hadde gode evner og sørget for at hun kom på skole. Hun skrev med blyanten i munnen, eller penneskaftet under haka og vant som 15-åring en førstepris i skjønnskrift på et Oslo-forlag.»
|
Katrin Glatz Brubakk |
|
1970– |
«Barnepsykolog med fokus på flyktningebarn»[44] |
2022 |
«Hennes mål er å viske ut det menneskefiendtlige skillet mellom «oss» og «dem». Hennes håp er at menneskerettighetene må godkjennes som et grunnprinsipp som gjelder for alle, både for flyktninger og fastboende.»
|
Kristine Bonnevie |
|
1872–1948 |
«Norges første kvinnelige professor»[45] |
2022 |
«Professoren var opptatt av mer enn fag. Hun var aktivt med i Kvindelige Studenters Sangforening, hun deltok i etableringen av et studenthjem for unge piker samt ulike spise- og møtesteder for byens mange studenter. Hun hadde også stor omsorg for egen familie. Da søsteren Honoria døde, flyttet hun inn i hennes hjem og overtok ansvaret for husholdet. »
|
Lillian Bye |
|
1906–1977 |
«Pionér innen sosionomutdanningen i Norge»[46] |
2023 |
«Bye var en tydelig feminist og utrettelig når det gjadt å holde foredrag om kvinnenes stilling både i hjem og i samfunn. For å illustrere hva hun mente, hadde hun laget en serie med lysbilder som viste hvordan kvinnen ble brukt i missekonkurasser, reklame og så videre. Hun var den eneste rektor på sosialskole på nordisk plan som var sosialarbeider selv.»
|
Lise Lotte Strand |
|
1988–2013 |
«Ung politisk aktivist i LO, Rødt og Nei til EU»[47] |
2023 |
«Søsteren skriver om det store politiske potensialet Lise Lotte hadde. Hun var 19 år gammel da hun var med med på å starte opp ungdom mot EU i Trondheim, satt i styret i Nei til EU Trondheim, ble regionsekretær i Rød Ungdom Trondheim, var vara i bystyregruppen for Rødt fra 2011, leder for LOs ungdomsutvalg i Trondheim og ungdommens representant i styret i LO Trondheim. Og. Hun studerte samfunnsøkonomi ved NTNU.»
|
Lise Skjåk Bræk |
|
1941– |
«Hjernen bak kvinnekuppet 1971 i Trondheim»[48] |
2022 |
«Før Venstre-landsmøtet i 1973 ble hun bedt om å lede en komite som skulle vurdere nye regler for valg av medlemmer til offentlige råd og utvalg. Men hennes forslag til endring ble ikke godt mottatt av partiledelsen. Hun mente at alle offentlige utvalg skulle bestå av minst 40 prosent av hvert kjønn. Intens «lobbing» førte til at forslaget fikk flertall. Trolig kan vi takke Lise Skjåk Bræk for at 40-prosent-regelen ble vedtatt som norsk norm noen år senere.»
|
Liv Ullmann |
|
1938– |
«En av verdens fremste skuespillere og regissører»[49] |
2021 |
«Ullmann er født i Tokyo der faren jobbet fram til krigsutbruddet. Da flyttet familien til den norske basen Little Norway i Toronto. Faren døde i 1945, og moren reiste tilbake til Trondheim med Liv og hennes søster.»
|
Mariam Rasouli |
|
1978– |
«Trosser en kvinneundertrykkende kultur i Afghanistan»[50] |
2022 |
«Mariam Rasouli er født i Afghanistan der hun bare fikk ni måneder skolegang. Hun ble giftet bort til en ukjent mann da hun var 12 år og etter flere aborter fikk hun en sønn da hun var 16.»
|
Marie Holst |
|
1861–1948 |
«Var Trondheims første kvinnelige lege»[51] |
2021 |
«Marie ble tidlig opptatt av kvinnesak, og som lege viste hun særlig omsorg for kvinner og barn fra dårlige kår. Ellers var hun sosialt aktiv i foreninger og klubber. Og glad i friluftsliv og toppturer, særlig i Vefsn-området der hun ferierte hver sommer.»
|
Marion Annie Palmer |
|
1953– |
«Engasjert aktivist, forfatter og poet»[52] |
2023 |
«Hun har samarbeidet med Mari Boine, under navnet Mari Marion. De spilte innlands og utlands. Palmer har bidratt med mange gjenstander til Norsk Folkemuseum, blant annet en verktøykasse, som ble gravd ned i familien Palmers potetåker, med verdifulle saker, før tvangsevakueringen av Finnmark i 1944.»
|
Marit Breivik |
|
1955– |
«Håndballstjerne og suksessrik landslagstrener»[53] |
2023 |
«I kjølvannet av de mange seirene mottok også treneren selv en lang rekke priser og utmerkelser av typen «Årets trener» (4 ganger), «Årets trønder» (2 ganger), «Årets navn» (VG), Olavstatuetten og Fredrikkeprisen – samt den gjeveste av dem alle: Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.»
|
Marit Moum Aune |
|
1964– |
«Film- og teaterregissør med begge beina på bakken»[54] |
2024 |
«Skuespillerne beskriver Marit Moum Aune som et impulsivt, høylytt, ujålete og ærlig kraftsentrum, en som ser alle og er til å stole på, en lydhør og smart pedagog som inspirerer og får det beste ut av hver enkelt.»
|
Martha Larsen Jahn |
|
1875–1954 |
«Bibliotekreformator, fredsaktivist og mangeårig leder for Norske Kvinners Sanitetsforening»[55] |
2024 |
«Gjennom hele krigen 1940–45 klarte NKS å bevare sin uavhengighet. [...] Martha Larsen Jahns truet okkupasjonsmyndighetene med å nedlegge hele organisasjonen dersom de blandet seg inn i NKS' arbeid.»
|
May-Britt Moser |
|
1963– |
«Nobelprisvinner i medisin for sin forskning på hukommelse»[56] |
2021 |
«Moser har fått en lang rekke hedersbevisninger for sin forskning. Som første norske ble hun blant annet medlem av det amerikanske forskningsakademiet i 2014.»
|
Mette Linge |
|
1889–1965 |
«Politisk aktivist kjent som ‹Lekeplassenes mor›»[57] |
2021 |
«Edruskapssaken opptok henne også, og hun var en av pådriverne for opprettelsen av Bakklandet aldershjem.»
|
Mia Sofie Landsem |
|
1997– |
«Etisk hacker - bekjemper spredning av nakenbilder på nett»[58] |
2022 |
«Som norgesmester og dobbelt nordisk mester i kampsporten taekwondo, flere seire i internasjonale rankingstevner og som tidligere juniorlandslagsutøver, tåler hun en støyt. [...] I 2015, bare 18 år gammel, avvæpnet hun en mann som truet tilfeldige personer med machete på Torvet i Trondheim.»
|
Minda Øyen |
|
1874–1920 |
«Mest kjent som ‹Piken fra apoteket›»[59] |
2021 |
«Løytnanten innrømmet etter hvert å ha prøvd å tiltvinge seg omgang med jenta på apoteket – og fikk 30 dagers festningsarrest. Men Minda måtte slite med skammen. Hun fikk ikke jobb. Ingen ville ansette en som henne. Som 20-åring gikk hun ombord i et emigrantskip til Chicago.»
|
Olga Topp |
|
1872–1961 |
«Hjorten revy- og varietéteater og Britannia hotell»[60] |
2021 |
«Topp hadde en rekke tillitsverv, bl.a. i Hotell- og restaurantfagets kvinneforening, Trondhjems og omegns hotell og restaurantforening samt Nordenfjeldske Hotell- og Restaurantforening som ga henne en æresmedalje.»
|
Ragna Gundersen |
|
1904–1995 |
«Leder av Trøndelag Mødrehygienekontor fra 1934 til 1941»[61] |
2024 |
«I løpet av 1941 ble alle mødrehygienekontorene i landet stengt og lagrene av prevensjonsmidler brent. Prevensjon og abort var nærmest forbudt av landets nye myndigheter. Ragna Gundersen mistet jobben, men ikke lysten til å jobbe. Hun støttet motstandsbevegelsen og distribuerte bl.a. illegale aviser i støvlettene sine.»
|
Randi Stene |
|
1963– |
«Internasjonalt kjent operasangerinne og operasjef»[62] |
2023 |
«Kontakten med Trondheim og Trøndelag har vært viktig for Randi Stene. I 2000 var hun med på urframføringen av operaen «Hjerter Dame» av Bertil Palmar Johansen og Cecilie Løveid, i rollen som Victoria Bachke. Begivenheten fant selvfølgelig sted på Ringve. To år senere tok hun initiativ til festivalen «Sommersang på Ringve» som ble gjentatt åtte somre på rad.»
|
Reidun Aune |
|
1915–2004 |
«Kulturformidler og aktivist i Trondheim»[63] |
2021 |
«Under krigen deltok Reidun i motstandsbevegelsen, og fungerte blant annet som kurer, en gang på sparkstøtting fra Trondheim til Steinkjer.»
|
Rita Ottervik |
|
1966– |
«Trondheims lengstsittende ordfører noensinne»[64] |
2021 |
«Som ordfører er Ottervik kjent for å være godt forberedt, seriøs og ryddig, og hun er respektert av politiske motstandere. Ute i byen er hun også en kjent skikkelse for små og store, og mange setter stor pris på kommunens synlige og klarttalende førstedame, særlig når det kommer til rot i egne rekker.»
|
Signe Gärtner |
|
1875–1939 |
«Utholdenhetsrekord som telegrafistinne»[65] |
2024 |
«I Kvinnelige Telefonisteres Forening la Signe Gärtner ned mye arbeid. Som takk og anerkjennelse for dette ble hun utnevnt til foreningens æresmedlem. Hun var foreningens eneste æresmedlem, i følge dødsannonsen i 1939.»
|
Signe Swensson |
|
1888–1974 |
«Trøndelags første valgte kvinne på Stortinget»[66] |
2022 |
«Signe Swensson, som vokste opp i et kjøpmannshjem i Kongens gate i Trondheim, tok mange utradisjonelle valg. I en periode jobbet hun som fiskerilege på Titran og Halten, senere i en tilsvarende stilling i Skrova i Lofoten. Etter krigen bestyrte hun blant annet en poliklinikk for veneriske sykdommer ved sykehuset i Trondheim.»
|
Sigrid Undset |
|
1882–1946 |
«Forfatter og mottaker av Nobelprisen i litteratur»[67] |
2021 |
«Undset markerte seg tidlig som en stor kritiker av Hitler, nazismen og behandlingen av jødene. Like etter invasjonen i 1940 valgte hun å forlate landet, og dro til USA der hun jobbet hardt for Norges sak.»
|
Solveig Haugan |
|
1901–1953 |
«Forfatter, skuespiller og motstandskvinne»[68] |
2021 |
«I 1942 ble ektefellen Ole Karlsen skutt av tyske soldater, selv ble hun pågrepet og sendt til konsentrasjonsleiren Ravensbrück. Leiroppholdet ødela helsen hennes og i 1952 dro hun til Moskva for å få medisinsk hjelp. Der døde hun året etter.»
|
Thora Hansson |
|
1848–1917 |
«Teatersjef ved Trondhjems Nationale Scene»[69] |
2021 |
«Etter årene i Trondheim ble hun sjef for et nytt teater i Stavanger der hun også gjorde stor lykke før sykdom rammet. Hun døde 69 år gammel.»
|
Thora Storm |
|
1845–1935 |
«Kvinnesakskvinne, skolestyrer og politiker»[70] |
2021 |
«Som kvinnesakskvinne var Thora kjent som en slagferdig og humørfylt debattant. Flere ganger var hun utsending fra Trondhjems Kvinnesagsforening og Trondhjems Kvinneråd. Som 84-åring i 1929 deltok hun i sin siste store demonstrasjon, mot at Trondhjem skulle skifte navn til Nidaros.»
|
Trine Haltvik |
|
1965– |
«En av Norges fremste håndballspillere gjennom tidene»[71] |
2021 |
«Etter årene i Byåsen IL, ble hun spillende assistenttrener for elitelaget i Selbu, og senere trener for det norske jentelandslaget.»
|
Valentine Smith |
|
1873–1964 |
«Var med på å modernisere fødselsomsorgen i Trondheim»[72] |
2021 |
«Valentine ble også kjent under navnet Tante Tina. Hun var eldst i en søskenflokk på ti. Faren var militærlege.»
|
Venke Aarethun |
|
1958– |
«Solidaritetsarbeider og tidligere leder av Palestinakomiteen»[73] |
2023 |
«I Trondheim har Aarethun jobbet flere steder: Blant annet ved NTNU, ordførerens kontor, samt Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging. Hun har også engasjert seg i kulturutvekslingsprosjekter mellom Palestina og Norge.»
|
Victoria Bachke |
|
1897–1963 |
«Kjent som grunnlegger av Ringve museum»[74] |
2021 |
«Victoria Bachke var en karismatisk og fargerik person som det knytter seg mange fornøyelige historier til. Lite i disse anekdotene lar seg verifisere, men at hun gjorde sterkt inntrykk på alle som møtte henne, er det ingen tvil om.»
|
Willy Postma |
|
1942– |
«Anerkjent harpespiller i verdensklasse»[75] |
2022 |
«Hun har gitt ut to soloplater og deltatt i innspillinger som del av ulike orkester. Willy Postma holdt sist en solokonsert i juni 2021. Willy Postma er i dag norsk statsborger og mangeårig vinterbader i Hostonvatnet. Hun er Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.»
|