Vändra kommune

Vändra kommune
Land		Estland
Fylke		Pärnu
Status		Tidligere landkommune
Adm. senter		Vändra
Areal		641,82 kvadratkilometer[1]
Befolkning		2 649[2] (2017)
Bef.tetthet		4,13 innb./kvadratkilometer
Nettside		www.vandravald.ee
Vändra kommune 58°37′08″N 24°55′12″Ø
Vändra kommune på Commons

Vändra kommune er en tidligere landkommune (vald) i Pärnu fylke i det sørvestlige Estland, og lå helt nordøst i fylket og nordøst for byen Pãrnu. Kommunen hadde cirka 3 090 innbyggere og et areal på om lag 642 km². Folketallet var merkbart fallende. Kommunens administrasjonssenter lå i Vändra, som hadde 80% av kommunens befolkning. Gjennom kommunen renner fra nordøst elva Pärnu, på sin vei mot kystbyen av samme navn. Øst for elva starter det store myr-området Soomaa, som om våren skaper oversvømmelser rundt elvene i kommunen.

I denne kommunen er også den tidligere Kaisma kommune opptatt gjennom sammenslåing i 2009. Kaisma kommune hadde et folketall på bare 564 i desember 2007, og et areal på 183.98 km². Tidligere Vändra kommune hadde samme år – et år før sammenslåingen, 2 552 innbyggere fordelt på 458.24 km².

Det største tettstedet var Vändra småby (alev) med 2 705 innbyggere, etterfulgt av en mengde små landsbyer.

Vändra alev er en autonom småby med egen kommunestatus, som ligger som en enklave inneklemt inne i Vändra kommune (Vändra vald). Inne i denne kommunen ligger også enklave-kommunen Tootsi. Verken Vändra eller Tootsi er bykommuner, til tross for at de bare utgjøres av selve tettstedene. Småbyen Vändra er administrasjonssenter både for kommunen Vändra alev, og for kommunen Vändra vald.

I Vändra kommune fødtes og bodde den sentrale nasjonale opplysningsmannen Carl Robert Jakobson (1841–1882), som drev gården Linnutaja i landsbyen Kurgja ved Pärnuelva. Han startet her en estisk-nasjonal avis, skrev estisk-språklige lesebøker for barn, og ikke minst landbruksmanualer for bøndene. Han var en typisk opplysningsmann som underviste bøndene i bedre dyrkingsteknikker og drev Linnutaja som en vitenskapelig mønsterfarm. Han hadde planer om å utvikle Kurgja til et landbruksvitenskapelig sentrum i Estland, men døde bare 41 år gammel før planene ble satt ut i livet.^[3]

Kunstneren Märt Laarman (1896–1979) malte en rekke landskapsmalerier fra Pärnu-elva i kommunen, også fra Jakobsons mønsterfarm.

Referanser

1. «Maakatastri statistika». Det estiske landinspektorat. Besøkt 31. juli 2019. 
2. http://pub.stat.ee/px-web.2001/Dialog/varval.asp?ma=RV0241&ti=RAHVASTIK+SOO%2C+VANUSE+JA+HALDUS%DCKSUSE+V%D5I+ASUSTUS%DCKSUSE+LIIGI+J%C4RGI%2C+1%2E+JAANUAR&path=../Database/Rahvastik/01Rahvastikunaitajad_ja_koosseis/04Rahvaarv_ja_rahvastiku_koosseis/&lang=2; Estlands statistikkbyrå; besøksdato: 8. juni 2021.
3. Kokk, Aavo og Eilart, Andres: Brushstroke Estonia, forlaget Regio. Tallinn, 2011, side 80.

Kilder

• A ja O, Taskuteatmik Eesti, Eesti Entsüklopeediakirjastus, Tallinn 2007. ISBN 978-9985-70-282-6