Å fortelle vitser er populært både i private samtaler og som underholdning for et publikum i TV og på scene. Bildet viser den britiske standup-komikeren Richard Herring som prøver å få publikum til å le.
En vits er en vittighet eller kort historie med et overraskende poeng, som er ment å være morsomt. Det kan være en spøkefull bemerkning eller en replikk med et treffende poeng. Ordet vits kan bety mening, verdi eller poeng i setninger som «hva er vitsen med det?».
Vitser skal først og fremst være morsomme. De er ofte korte og lettfattelige med klare rollefigurer, en tydelig situasjon eller historie og et entydig og overraskende poeng uten skjønnlitterære tolkningsmuligheter. Overraskelsen i sluttpoenget kan skapes på mange måter, men ofte ved at en bryter et kjent mønster eller leker med vitsen på en selvreflekterende måte.
Når det gjelder innholdet i vitser, er det svært vanlig med ordspill, misforståelser og dumme personer, oftest «de andre», men også noen, eller noe, en kan kjenne seg igjen i.
Vitseformen er kort og presis. For å lette kommunikasjonen, er det derfor vanlig å bruke stereotypier, det vil si kjente klisjeer eller vanlige karikaturer av mennesketyper, roller og fenomener. Dermed gjenspeiler mange vitser samfunnet på en overtydelig måte, og kan befeste fordommer og politiske holdninger.
Historikk og utbredelse
Komiske påfunn og morsomheter har eksistert i alle tider og i alle kulturer, men med forskjellig form og innhold. Det er rimelig å tro at også vitsing og vitser i form av språklige leker, morsomme historier og fleiping med kroppslige tabuer er like gammelt som språkevnen selv.
På samme måte som gåter har også vitser og anekdoter gått fra forteller til forteller i en muntlig tradisjon. De har spredd seg fra land til land og i forskjellige kulturer som annen folkediktning eller som memer, et uttrykk evolusjonsbiologen Richard Dawkins bruker om ideer som sprer seg i en befolkning på samme vis som gener, det vil si der de beste overlever. De kjente Molbo-historiene fra Danmark er for eksempel lån fra den tyske Geschichte der Schildbürger, ei samling med skjemtefortellinger fra 1700-tallet. Ellers er gåter, en nær slektning av vitsene, kjent fra 1000 år f.Kr. i India, og finnes også i de islandske sagaene. Vitser som bygger på ordspill, er imidlertid ikke like lett å overføre mellom forskjellige språk.
De eldste kjente vitsene
Ifølge en undersøkelse gjort av humorekspert Dr. Paul McDonald og hans team på University of Wolverhampton i Storbritannia i 2008, er dette de eldste kjente nedskrevne vitsene[1]:
Noe som aldri har skjedd siden tidenes morgen er at en ung kvinne ikke har fjertet i sin ektemanns fang.
(Vits fra en samling ordspråk fra sumererne i det nåværenede Sør-Irak ca. år 1900-1600 f. Kr.)
Hvordan underholder man en farao som kjeder seg? Sett en knippe unge kvinner kledt i kun fiskegarn på en flåte som seiler nedover Nilen, og oppfordre ham til å fange fisk.
Den eldste kjente vitsen fra England er fra ca. år 900 og er formet som en gåte:
Hva henger ved en manns lår, og vil trenge inn i hullet den har trengt inn i så mange ganger før? Svar: En nøkkel.
Vitser i forskjellige kulturer og tider
Vitser spiller på detaljer ved språket og den kulturen de opptrer i, og de er derfor bestemt både av samtida og de sosiale omgivelsene. Humor og vitsing er dessuten en avansert kommunikativ prosess som krever høy kulturell og sosial kompetanse både av avsenderen og mottakeren. Det betyr at tilhøreren eller leseren må forstå nøyaktig hva poenget er for at vitsen skal være morsom. Ironi, det vil si å mene det motsatte av hva man sier, er for eksempel et vestlig fenomen som store deler av verdens befolkning ikke vil oppleve som humoristisk.
Et kjent eksempel på kulturell misforståelse og manglende kunnskap, er saken med de beryktede, danske karikaturtegningene av profeten Muhammed fra høsten 2005. De ble av de fleste i den kristne, vestlige verden oppfattet som vitsetegninger med et lett satirisk, men helt ufarlig innhold. Mange muslimer opplevde derimot tegningene som krenkende, grovt blasfemiske og respektløse, blant annet på grunn av billedforbudet i islam. Dermed oppstod en konflikt mellom skandinavisk ironi- og fleipekultur og religiøse tabuer, og publiseringa av tegningene utløste voldsomme protester og dramatikk i januar og februar 2006.
Litteraturhistorien inneholder imidlertid flere gamle verk med humoristisk innhold som fremdeles har høy leserverdi, selv om ikke alle poengene er like forståelige og morsomme i dag. Det gjelder for eksempel François Rabelais' klassiske bøker om kjempene Gargantua og Pantagruel som skildres med saftig humor, burleske ordspill og satiriske skråblikk på samtidige personer og begivenheter.
Etymologi
Ordet vits kommer fra det tyske «Witz» og er i slekt med ord som viten, vidd og vittig. Vidd er samme ord som vett og kommer via tysk fra det franske «esprit», det vil si «ånd». Vittig betydde altså opprinnelig spirituell eller åndfull, men fikk seinere betydninga slagferdig og morsom. Vits kunne på dansk tidligere betegne både humor, vittig oppførsel eller det at noe morer, men ble etter hvert også betegnelsen på selve vittigheten:
Hils . . Ehlers (der er blevet forlovet med Lotte Hvidt) han lever nok i Lykkens Lotteri! – Hu, det var nok en slem Witz, men jeg kunde ikke gjøre for den! (H. C. Andersen)
Vitsenes psykologiske funksjon
Humor gjenspeiler grunnleggende menneskelige følelser og behov og er ofte uttrykk for et sosialt samspill og kommunikasjon mellom mennesker. Å få andre til å le og smile skaper samhold i grupper og kan løse spente situasjoner. Latter har i tillegg flere positive fysiologiske effekter, den øker blant annet produksjonen av endorfiner som bedøver smerte og gir lykkefølelse. Ønsket om å fortelle historier og behovet for å dele egne opplevelser kan dessuten være uttrykk for å få bekreftet seg selv i ei gruppe. Lek og tilsynelatende meningsløs moro er ellers en effektiv måte å prøve ut omgivelsene og lære om virkeligheten på.
Vitsen som psykologisk fenomen ble første gang undersøkt vitenskapelig av Sigmund Freud i Der Witz und seine Beziehung zum Unbewußten utgitt i Wien i 1905. Seinere har flere skrevet om vitser og psykologi, blant annet Marvin Minsky i Society of Mind og Edward de Bono i The Mechanism of the Mind og I Am Right, You Are Wrong. Ellers er Isaac Asimov's Treasury of Humor en fyldig bok om vitser og fortellerkunst på engelsk.
Forskjellige slags vitser
Forskjellige vitsetyper kan grupperes i kategorier etter innhold og form. Det er særlig vanlig med ordspill eller humoristiske dialoger, for eksempel mellom foreldre og barn, mann og kone, lærer og elev eller lege og pasient. I tillegg er mange vitser bygd opp etter faste mønstre, for eksempel som gåter, eller som korte historier med faste figurer, både etniske grupper og navngitte personer, ofte nabofolk, minoriteter, byoriginaler og kjendiser. Andre motiver som går igjen i norske vitser, er blant annet biler (særlig bilmerkene Lada og Škoda), dumme blondiner, upopulære svigermødre og kelnere («flue i suppa»).
Oversikten under viser noen vanlige vitsetyper og begreper i Norge. Samme vits kan tilhøre flere kategorier.
Ordspill
Ordspill er en lek med ord som lyder likt eller som har flere betydninger. Verbale leker, misforståelser og tolkninger er hovedpoeng i svært mange vitser:
Hvilket dyr er det høfligste? Bukken.
- Kan jeg få hund til jul, pappa? – Nei, i år blir det ribbe, som vanlig!
Da barnet på ski kolliderte med ei stor gran, ropte han: Tre mot én er urettferdig!
En høne, flere høns – en hane, flere hans
Disse kan også være tospråklige, denne fra USA:
The Norwegian immigrant in the Midwest was sharpening his axe when the grindstone's handle broke. So he took his axe over to the neighbor's farm and said: "Æ have broken my veiv. Æ must slipa with yours!"
Formel- og reglevitser
De fleste vitser er bygd opp på samme måte med en innledende, kort historie, tydelige personer og et overraskende poeng. Hvis oppbygginga følger en enda tydeligere formel eller et gitt mønster, kan vitsene betegnes som formel-, mønster- eller reglevitser. Ofte bygger de på ordspill og er ment for barn. Norske eksempler på slike vitser er blant annet
Alle barna-vitser har en enkel form. De kom på 1990-tallet og ble svært populære:
Alle barna satt i båten – unntatt Kåre, han var åre.
Alle barna matet dyrene – unntatt Tor, han var fôr.
Alle barna tittet inn i mikrobølgeovnen – unntatt Knut, han tittet ut.
Alle barna hadde flasketuten peker på, unntatt Jan, han måtte drikke tran
Alle barna gikk seg vill i skogen unntatt Torunn, hun var sporhund.
Alle barna handlet på Rema 1000 unntatt Arne Brimi, han handlet på Rimi.
Alle barna likte gris unntatt Knut, han likte stut.
Det er bedre-vitser
Det er bedre med en dram i timen enn en time i Drammen.
Det er bedre å ha elg i skogen enn å ha hjort i buksa.
Hvorfor-vitser
Hvorfor ikke ta risker, når man kantareller?
Hvorfor kan ikke jeg brenne, når Willy Brandt?
Hvorfor kan ikke jeg skryte, når risengrynsgrøt?
Hvorfor kan ikke jeg svi grøten én gang, når Wergelandsveien 5?
Hvorfor kan ikke du le, når Geilo?
også: Hvorfor kan ikke jeg le, når Solo?
Hvorfor kan ikke jeg le når Hitler??
Hvorfor kan ikke jeg drite når gelendret?
Hvorfor kan ikke jeg hoste, når Morten Harket?
"Hvorfor kan jeg ikke kysse, når heile Norge har kyst?"
Hvorfor kan ikke Sverige gi te'bake Härjedalen når Agathe Backe-Grøndahl? (Øystein Sunde)
Har du hørt-vitser:
Har du hørt om katta som tok rotta på bikkja?
Har du hørt om sebraene som gikk over streken?
Har du hørt om sauen som falt ned og ble lam?
Vitsegåter
Enkelte gåter har samme overraskende, komiske poeng som vitser. Vitsegåtene er formelvitser, og ofte oppstår humoren i bruddet med mønsteret:
Hva er likheten mellom en sjiraff og en elefant? Begge begynner på e for sjiraffen heter Egil.
Hva er forskjellen mellom en elefant? Den kan verken sykle.
Metavitser
Metavitser er formelvitser som leker med kjente vitsemønster på en selvreflekterende måte. Det brukes flittig som poeng i mange slags vitser. Hvis tilhøreren ikke kjenner mønsteret eller grunnlaget, blir vitsen intern og uforståelig.
Hva er forskjellen mellom to elefanter? De kan verken sykle tandem.
Nordmannen, svensken og dansken er på pub. Så møter de en franskmann. Da sier nordmannen: «Hei, jeg tror du er i feil vits.»
Groviser
Grove eller frekke vitser, ofte kalt groviser, handler først og fremst om kjønn, sex og seksuelle tabuer, men kan også inneholde grotesk, svart humor, galgenhumor og grov lytekomikk. De er mer eller mindre direkte:
Da Lars og Laura hadde sendt de siste gjestene hjem etter gullbryllupsfeiringen, gikk de og la seg.
- Husker du, Lars, da vi var forlovet, sa Laura, da likte du å bite meg i øret.
Da sto Lars opp og gikk på badet.
- Hvor skal du Lars? spurte hun.
- Jeg skal bare hente gebisset mitt, svarte han.
- Hvilket ord begynner på P og slutter på U-L-E? – Pepperkakesmule.(eller pistolkule)
Kofferthumor er morsomheter som bygger på at «en tenker koffert», det vil si at en er overfokusert på det seksuelle og tolker nøytrale ord og handlinger som noe seksuelt.
Å latterliggjøre et naboland eller en spesiell etnisk gruppe er svært utbredt, enten det gjelder svensker, molboer eller gjerrige skotter. I slike vitser er «de andres» dumhet den komiske faktoren, og selv om innholdet ofte er svært uskyldig, kan vitsene forsterke fordommer og styrke samholdet i «vi-gruppa». Vitser som bygger på etniske, kulturelle eller religiøse forskjeller er særlig vanlig i USA, for eksempel i historier om «jøden, katolikken og protestanten».
Mange vitser som latterliggjør fremmede folkegrupper er ikke egentlig rasistiske, men spiller på manglende sosial eller kulturell kompetanse, for eksempel manglende språkforståelse. De kan likevel oppleves som uttrykk for disrespekt:
Innvandrerkona var gravid, sto på kjøkkenet og bestemte seg for å fortelle det til mannen sin: «Achmed, jeg er på tjokken.» «Javel» svarte Achmed. «Jeg er i stoa.»
Svenskevitser er våre mest kjente etniske vitser, selv om poenget ofte er veldig enkelt og beregnet på barn og vitsene sjelden handler om kulturelle forskjeller. I Sverige og USA er det for øvrig henholdsvis norskevitser og vitser om polakker med nøyaktig samme innhold som i de norske svenskevitsene.
Vet du hvordan du senker en svensk ubåt? Du svømmer ned og banker på døra.
Nordmannen, svensken og dansken er en stor mengde vitser som bygger på den samme formelen der tre personer blir sammenliknet i en kort historie. Det varierer hvem som er den dummeste eller smarteste:
Svensken, dansken og nordmannen var på ei øde øy. En dag fløyt det i land ei flaske. Da de gnei på den, kom det ut en ånd. De fikk ett ønske hver. Nordmannen ønska seg hjem. Det gjorde dansken også. Da blei svensken så ensom at han ønska dem begge tilbake igjen.
Rasistiske vitser bygger på rasehat og fordommer og kan være svært grove. De kan for eksempel spille på likheter mellom fargede og aper, eller på at spesielle typer negativ atferd er vanlige for samer, tatere, aboriginer eller andre minoriteter. Kjente historiske eksempler er blant annet latterliggjøringa av negrene i USA og nazistenesjødevitser i forrige århundre. Rasistiske vitser kan fortsatt være politisk motivert.
Politiske vitser
Politiske vitser har ofte et velformulert, politisk poeng, men kan også være uttrykk for en befriende lek med det alvorlige, for eksempel med strenge myndigheter eller en vanskelig situasjon. Karikaturtegninger i aviser og satiriske TV-programmer inneholder ofte politiske vitser, mens muntlige, folkelige vitser med politisk innhold er vanligere i land der samfunnskonfliktene er større enn i Norge.
Problemet med politiske vitser er at de blir valgt.
Bløte vitser
Begrepet bløt vits, eller en blødme, kan brukes om alle dumme vitser og platte ordspill. En «tørr vits» er en tilsvarende enkel vits, men som sparer på virkemidlene.
Hvor lærer haiene engelsk? På High School.
- Du er ikke sann! – Nei! Jeg er grus.
- Kelner, det ligger et høreapparat i suppen min! – Hæ?
- Sandkornet og haien møttes. – Heisann, sa haien, – Hei, hai, sa sandkornet
SMS-vitser
SMS-vitser kan være av alle typer, men fordi de skal formidles som private tekstmeldinger via mobiltelefon er de skriftlige, ganske korte (en enkeltmelding inneholder vanligvis maksimalt 160 tegn) og ofte grove. De kan kjøpes eller lastes ned gratis fra flere leverandører og videresendes til andre. Enkelte tilbyr også oppleste vitser i vitse- eller tulletelefontjenester. SMS-vitsene kan også være såkalte kjedemeldinger:
Send denne SMS'en til 1 du elsker, 1 du hater, 1 du godt vil ha, 1 du savner, 1 venn og 1 tulling. Tenk så på hvorfor jeg sender den til deg…
Barnemunn
Små barns kreative omgang med språket sammen med en begrenset livserfaring fører ofte til overraskende konklusjoner.
Uten pappa måtte vi kaste alle matrestene.
Når bestemor har tannpine legger hun bare tennene i et glass.
En vitsetegning er en vits framstilt som en morsom tegning med eller uten tekst. Vitsetegningene bruker visuelle klisjeer og forenklinger for å gjøre det raskt og lett å forstå budskapet og ideen. Typiske motiver kan være «en skipbrudden passasjer på ei øde palmeøy», «en fange får en bløtkake med fil som gave» og «kannibaler skal koke oppdagelsesreisende». Det fins en mengde populære vitsetegnere og tegneserieskapere som har spesialisert seg på humoristiske tegninger og serier, blant annet danske Storm P., amerikanske Gary Larson og norske Frode Øverli.
Beslektede litterære sjangre
Vitsen som litterær sjanger er beslektet med ei rekke andre humoristiske historier og morsomme påfunn:
En anekdote er en kort, ofte spøkefull fortellinger med et tydelig poeng, men ikke like komisk som en enkel vits. Historien om Columbi egg er en kjent anekdote.
En skjemtehistorie, ei skrøne eller ei skjemtevise er morsomme fortellinger, eventyr og viser som er lengre enn korte vitser, men som har et komisk poeng. De har en bred plass i folkelitteraturen og en lang og rik tradisjon. Molbo-historiene om dumme folk fra Mols i Danmark er typiske skjemtefortellinger. Flere av historiene er lån fra tilsvarende utenlandske skjemtebøker.
Et ordtak eller visdomsord er et poengtert fyndord som også kan være humoristisk som en vits. Mange stammer fra kjente kilder, som for eksempel Bibelen, men de fleste har ukjent opphav og er en del av et lands folkediktning. Det er registrert mer enn 80 000 ordtak i Norge. Blant de mer humoristiske er
Det er ikke lett, sa kjerringa. Hu stekte frosk i vaffeljernet.
En aforisme er en kort, treffende setning eller et berømt sitat som uttrykker et poeng eller en tanke, særlig fra vitenskap, kunst eller moral. Den kan ofte være lett humoristisk, men ikke like komisk som en vits:
Mangt et feiltrinn tas ved at man står stille. (Kaj Munk)
Livet er en gåte, løsningen står på baksiden. (Storm P.)
Et bonmot er en vittig og treffende bemerkning eller vits. Ordet betyr egentlig «godt ord» på fransk. Det uttales bångmå.
En brander er et gammelt ord fra nederlandsk som betegner en vits som «tenner latteren». Ofte er det et ordspill, det vil si en lek med likheten mellom ord som i virkeligheten ikke har noe med hverandre å gjøre.
En calembour betegner også et ordspill eller en vits. Uttrykket kommer fra fransk i andre halvdel av 1700-tallet.
En fleip er en humoristisk, ofte vennskapelig kommentar eller et morsomt påfunn. Det kan også være en spøkefull handling, en practical joke.
Harselas er erting og gjøn, ofte litt grovere og mer spottende enn fleiping.
En gag er ikke en vits, men et lattervekkende påfunn, en gjenstand eller en liten historie som en skuespiller tar med i sin opptreden. I filmer og på scenen kan den ha en komisk og overraskende effekt. Ordet er opprinnelig engelsk med betydninga «improvisert innskudd i teaterrolle». Det uttales «gægg».
En karikatur er en humoristisk tegning eller tekst som overdriver og latterliggjør det typiske ved en person eller et fenomen.
En satire er et diktverk, en film eller liknende som ikke bare latterliggjør, men også håner, spotter og er mer syrlig enn de uskyldige vitsene.
Ironi er en morsomhet som bygger på at en sier det motsatte av hva en mener. Ironi kan være vanskelig å forstå hvis en ikke kjenner kulturen og sammenhengen den opptrer i.
Komedier, farser, lystspill og revyer er lattervekkende teater- og filmforestillinger som kan inneholde vitser og komiske opptrinn. Det samme gjelder stand-up-komikken som helt bygger på vitsen og samtidskommentaren som grunnidé.
Latterlabprosjektet
I 2002 samlet forskere ved «Latterlabben» ved universitetet i Hertfordshire i Storbritannia inn 40 000 vitser fra 70 land og mottok to millioner stemmer for å kåre verdens morsomste vits. De publiserte også en bok om prosjektet.
Nasjonale og andre forskjeller
Latterlabprosjektet dokumenterte store nasjonale forskjeller. Folk fra Storbritannia og Australia likte best vitser som latterliggjorde andre. I mange europeiske land likte folk best surrealistiske spøker, og i nesten alle land var verbale vitser vanlig. I Japan var det imidlertid svært vanskelig å finne noen som fortalte vitser. Eksperimentet viste ellers at tyskere synes flest vitser er morsomme, mens menn og kvinner har ganske ulik humor. Menn foretrekker vitser som involverer aggresjon, kvinnefiendtlighet og sex, mens kvinner foretrekker vitser som baserer seg på ordspill. Et delfunn i prosjektet var også at forskerne fant frem til verdens morsomste dyr. Det var ender.
Verdens morsomste vits
Stemmene og vitsene for å kåre «verdens morsomste vits» i Latterlabprosjektet, ble sendt inn via internettet. Stemmene spredte seg veldig og det ble ingen klar vinner. Dessuten ble en tredel av vitsene forkastet fordi de var for grove. Det var et krav at alle vitsene skulle passe til en tiåring. Likevel fikk denne vitsen flest stemmer:
To jegere fra New Jersey var ute i skogen da en av dem plutselig ramlet i bakken. Han så ikke ut til å puste og øynene hans rullet bakover i hodet. Den andre jegeren fisker fram mobilen og ringer nødtelefonen. Han stotrer frem til operatøren: «Min venn er død! Hva skal jeg gjøre?» Operatøren svarer med rolig stemme: «Ta det med ro. Jeg kan hjelpe deg. Først, la oss forsikre oss om han virkelig er død». Så blir det stille og et skudd høres. Jegeren kommer tilbake til telefonen, han sier: «OK, hva nå?».
Denne vitsen viste seg å appellere både til kvinner og menn, unge og gamle og til folk fra mange land.
En annen vits som kom høyt opp, var denne:
Sherlock Holmes og Dr. Watson er på telttur. De slår opp teltet sitt under stjernene, og legger seg til å sove. Utpå natten vekker Holmes Dr. Watson: «Watson! Se på stjernene og fortell meg hvilken slutning du trekker av det». Watson svarer: «Jeg ser tusenvis av stjerner, og selv om det kanskje bare er noen få av dem som har planeter, er det ikke usannsynlig at enkelte planeter ligner på jorden. Og hvis enkelte planeter ligner jorden, er det også en mulighet for at det finnes liv.» Da stønner Holmes oppgitt og svarer: «Watson, din tosk, noen har stjålet teltet vårt!».
Verdens dårligste vits
Verdens dårligste vits er ifølge samme Latterlab-studie denne:
Hvorfor krysset høna veien? For å komme til den andre siden.
En variant av denne vitsen kom i omløp etter at et forskerteam hadde offentliggjort at de kanskje hadde oppdaget en partikkel med høyere hastighet enn lyset:
Hvorfor krysset ikke høna veien? Den var allerede på den andre siden.
