Efim Fradkin Leonid Keldysj Vjatsjeslav Mukhanov Benjamin Fain Oleg Dolgov Vladimir Zjeleznjakov Q22045643 Q22045640 Vladislav Pustovojt Aleksandr Gurevich
Ginzburg ble født i en jødisk familie i Moskva i 1916[15], faren hans var Lazar Jefimovitsj Ginzburg og moren hans var Augusta Felgenauer. Faren hans hadde skole med han hjemme i elleve år.[16] Han ble uteksaminert fra Statsuniversitetet i Moskva i 1938. I 1994 ble han med i det sovjetiske kommunistisk parti. I 1950 utviklet han Ginzburg-Landau-teorien sammen med Lev Landau; dette er en teori om superledning og hvordan elektromagnetiske bølger oppfører seg i plasma, samt en teori om opphavet til kosmisk stråling. Han er også kjent blant biologer for å hjelpe med å fjerne Trofim Lysenkos styre over den sovjetiske landsbrukforskningen, hvilket tillot genetisk vitenskap å bli forsket på i Sovjetunionen.[17]
I 1937 giftet han seg med Olga Zamsja.
I 1946 giftet han seg igjen, med Nina Ginzburg, som hadde vært ett år i fengsel etter falske anklager for å ha prøvd å mydre Josef Stalin.[18]
Ginzburg var sjefsredaktør i den vitenskapelige journalen Uspekhi Fizitsjeskikh Nauk. Han var også leder ved det akademiske departementet for fysikk og astrofysiske problemer, som Ginzburg grunnla ved Instituttet for fysikk og teknologi i 1968.[19]
Ginzburg var en sekulær jøde, og etter at kommunismen falt i Sovjetunionen var han veldig aktiv innenfor jødisk liv, spesielt i Russland. Han var også kjent for å være imot antisemittisme, han støttet også Israel som en stat.[20]
På 2000-tallet var Ginzburg politisk aktiv, og støttet den politiske liberale bevegelsen og menneskerettighetsbevegelsen.[21] Han forsvarte Igor Sutjagin og Valentin Danilov mot anklager om spionasje fra staten. 2. april 2009 sa Ginzburg at FSB var en farlig institusjon og drev med tilnærmet stalinisme.[22]
Ginzburg arbeidet ved Lebedev fysikk institutt for sovjetisk og russisk vitenskap i Moskva siden 1940.
^Encyclopædia Britannica Online, www.britannica.com, oppført som Vitaly Lazarevich Ginzburg, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Vitaly-Ginzburg, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
