Vilhelm av Norwich, 1400-talletDrapet, lekttoriemaleri i kirken Holy Trinity i Loddon (Norfolk), 1400-tallet
Sankt Vilhelm av Norwich (engelsk: William of Norwich; født 1132?, død 22. mars1144) var en engelsk gutt som ble brutalt drept, angivelig av hele det jødiske samfunnet i Norwich. Selv om det hadde vært flere lignende påståtte ritualdrap foretatt av jøder gjennom hele den europeisk historie, var dette den første middelalderske anklagen om ritualdrap rettet mot jøder.
Det angivelige ritualdrapet ble det vikrigste utgangspunktet for ritualmordlegenden som stadig vekk gjorde seg gjeldende i Europa, det vil si, en forestilling om kristenfiendtlige jøder som dreper kristne barn på vis som gir assosiasjoner til Jesu skjebne.
Forsvinning, funn, rettssak
Vilhelm var som en 12 år gammel gutt, en lærlingsgarver som regelmessig kom i kontakt med jøder og besøkte dem hjemme som en del av handelen. Han ble sist sett da han gikk inn til en lokal jødisk familie, før han forsvant helt til den lemlestede kroppen ble funnet.
Jødiske mistenkte ble anklaget til en storjury. Sherrifen grep inn på grunnlag av at storjuryen ikke tiltale de beskyldte siden de var direkte underkastet Kongen. De beskyldte ble løslatt, og saken ble ikke oppklart. Etter hvert ble Vilhelm æret martyrstatus og ble et symbol på vanlige menneskers frihet mot jødisk kristendomsfiendskap og adelig gjerrighet. Han ble rett etter sett på som en lokal helgen i Norwich etter at mirakler ble tilegnet han.
Beretningen
Beretningen er nedskrevet i De Vita et passione sci Willelmi martiris norwic («St. Vilhelm an Norwichs liv og mirakler»)[1], et latinsk verk påbegynt kort etter hendelsen, og skrevet av munken Thomas av Monmouth.[2] Syvende og siste bind kom i 1173 - hovedpåstandene fremgår allerede i første bind.
Ifølge denne fremstillingen ble buntmakerlærlingen Vilhelm i all hemmelighet drept på rituelt vis den 22. mars 1144, ved en korsfestelse, som var den annen dag av den jødiske pessachfest. Liket ble, skriver han, gjemt unna på langfredag 1144 i Thorpe Wood, en skog nær Norwich. Etter at liket ble funnet påskeaften, falt mistanken på Norwichs jøder - kronikøren Thomas av Monmouth sier om et «drømmeåsyn» som fremstod for Vilhelms mor.
Forfatteren av bereningen, Thomas, var en munk i benediktinerklosteret i Norwich som er blitt beskrevet som «en umåtelig godtroende person» av historikere som har skrevet verk som har blitt grunnlaget til talløse beretninger og fortellinger.
Dr. Jessopp av Norwich, en av redaktørene i Thomas sitt verk, mener av Thomas tilhører de som «bedrar og blir bedratt».[3]
Referanser
^Jessop and James, The Life and Miracles of William of Norwich av Thomas av Monmouth, Cambridge, 1897.J. Se også[1]
^Kommentert oversettelse og tospråklig latinsk-engelsk utgave: Augustus Jessopp, Montague Rhodes James (utg.): The Life and Miracles of William of Norwich by Thomas Monmouth. Cambridge : University Press, 1897
