Vilhelm III av England

Vilhelm III
Konge av England, Irland og Skottland
Født4. november 1650
Haag, Nederland
Død8. mars 1702 (51 år)
England
BeskjeftigelsePolitiker, monark Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedEton College
Universitetet i Leiden
EktefelleMaria II av England
Partner(e)Elizabeth Hamilton, Countess of Orkney[1]
FarVilhelm II av Oranien[1][2]
MorMary, Princess Royal and Princess of Orange[1][2]
Barnchild1 Stuart[2]
child2 Stuart[2]
child3 Stuart[2]
NasjonalitetDe forente Nederlandene
Kongeriket England
GravlagtWestminster Abbey
UtmerkelserHosebåndsridder
Annet navnVilhelm Henrik, prins av Oranien
Regjeringstid16891702
Signatur
Vilhelm III av Englands signatur
Våpenskjold
Vilhelm III av Englands våpenskjold

Vilhelm III (nederlandsk Willem, engelsk William) (født 4. november 1650 i Den Haag i Nederlandene, død 8. mars 1702 i Kensington Palace i London), også kjent som Vilhelm av Oranien (Willem van Oranje-Nassau), stattholder i Nederland fra 28. juni 1672, konge av England, Skottland og Irland fra 1689 til sin død. Han regjerte sammen med sin kone Maria II av England til hennes død i 1694. Fra da av var han enehersker. Ekteskapet var barnløst.

Liv og virke

Bakgrunn

Vilhelm III ble født i Haag som prins av Oranien og nevø av Karl II og Jakob II. Fra sin fødsel til 1667, og igjen fra 1672, var han Nederlands stattholder i strid med landets overklasse.

Stattholder i Nederland

Ved Frankrikes invasjon 1672 fikk han endelig ledelsen av Nederland og forble livet igjennom en skarp motstander av Ludvig 14. og den franske stormaktspolitikken. Fra 1677 var han gift med, og regjerte senere i England sammen med Jakob IIs datter Maria. Han var protestant, og ble av den engelske opposisjon oppfordret til å overta makten fra den katolske Jakob II.[3]

Konge av England, Skottland og Irland

Han gikk i land i England ved Brixham i Devon den 5. november 1688 med en nederlandsk hær, men Jakob flyktet uten kamp. Før de overtok regjeringen måtte Vilhelm og Maria underskrive en historisk avtale om rettigheter; Bill of Rights som sikret parlamentets makt. Vilhelm overholdt stort sett løftene, men hadde likevel til tider betydelig innflytelse over utenrikspolitiske spørsmål. Foruten nederlandske rådgivere støttet han seg på en krets av relativt lojale engelske adelige, blant annet hertugen av Marlborough, Lord Shrewsbury og Lord Godolphin. Uten å bli spesielt populær i England oppnådde han respekt ved sin faste protestantiske holdning.

I sin kongetid støttet Vilhelm helhjertet kampen mot Frankrike og førte krig i Irland 1690 for å avverge eks-kong Jakobs invasjonsforsøk. I 1702 organiserte han med Parlamentets aksept en koalisjon mot Frankrike som førte til den spanske arvefølgekrig. Under en ridetur i Hyde Park snublet hesten hans i et muldvarphull, og kongen døde en uke senere av skadene han pådro seg ved fallet.

Det hevdes at jakobittene i mange år utbrakte en hemmelig skål for the little gentleman in black velvet; muldvarpen som hadde gravd hullet hesten snublet i. På rytterstatuen av William som står på St James’s Square i London, er den lille oppgravde haugen lett å få øye på, foran hestens venstre bakbein.[4][5][6]

Den oransje fargen i det irske flagget symboliserer Vilhelm og den protestantiske bevegelsen som støttet ham.[7]

Referanser

  1. ^ a b c Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Vilhelm 3 Av Oranien. (2015, 17. desember). I Store norske leksikon. Hentet 26. september 2016 fra https://snl.no/Vilhelm_3_av_Oranien.
  4. ^ Muldvarphaugen på rytterstatuen av William 3.
  5. ^ En skål for den lille herren i svart fløyelsvest
  6. ^ En uvanlig statue
  7. ^ Roede, Lars: «Irlands flagg og våpen» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 21. november 2023 fra [1]

Eksterne lenker

Forgjenger  Konge av England, Skottland og Irland
16891702
Etterfølger


Strategi Solo vs Squad di Free Fire: Cara Menang Mudah!