Et videomøte eller en videokonferanse er et møte der deltagerne kan se og høre hverandre ved hjelp at kommunikasjonsteknologi, uten å være på samme sted. Videokonferanser skiller seg fra telefonkonferanser ved at bilde deles i tillegg til lyd.
Ideen om videotelefoni kom på 1870-tallet, og eksperimenter ble gjort på 1920- og 30-tallet,[1] men ble først praktisk mulig på 50-tallet.[2] De første bemannede romferdene brukte videotelefoni ved å sende radiosignaler på forskjellige frekvenser i hver retning.
Fra 1950-tallet til 1990 krevdes spesielle bildetelefoner som sendte bilder med noen sekunders mellomrom via telefonlinjene. ISDN-teknologien åpnet for å sende digitale komprimerte videosignaler via telefonnettet på 128 kb/s. På 1990-tallet ble IP-basert videooverføring mulig og gjorde det mulig å bruke PC-er med kamera til videokonferanser.
På 2000-tallet kom tjenester som Skype og iChat som gjorde det enklere og billigere å kommunisere med lyd og bilde.
Videomøter har i mange år vært benyttet for arbeidsmøter av ulike slag, innenfor eller mellom bedrifter eller offentlige virksomheter, slik at tid og reisevirksomhet kan innspares.[3]
Videokonferansesystemer er standardisert av Den internasjonale teleunionen ITU.[3]
Introduksjon av kameraer på smarttelefoner, nettbrett og bærbare datamaskiner gjorde kommunikasjon med lyd og bilde helt dagligdags utover 2010-tallet.
I 2020, ved starten av koronaviruspandemien, økte bruken av programvare for videomøter dramatisk. Zoom økte med 378% fra 22. mars 2019 til samme dato i 2020. Teams fra Microsoft økte antall brukere med 775% i områder med strenge regler for sosial distansering. [4] Universiteter og skoler i Norge stengte ned undervisning med fysisk oppmøte i 9 uker fra 12. mars i 2020, og mange steder var det også heldigital undervisning i begynnelsen av 2021, [5][6] noe som førte til en stor økning av bruken av videomøter. Ved utgangen av 2020 hadde 47% av lærere daglige videomøter med elevene. [7]
