Vestre folkebad

Vestre folkebad
Beliggenhet
AdresseBatterigata 4a
LandNorge
StrøkHospitalsløkkan
OmrådeMidtbyen
StedTrondheim
Historiske fakta
FormålOffentlig bad
ArkitektLars Solberg og Johan Christensen
Etablert1899
Ferdigstilt1899
Revet1973
Kart
Kart
Vestre folkebad
63°25′51″N 10°22′52″Ø
Posisjonskart
Vestre folkebad ligger i Trøndelag
Vestre folkebad
 
Vestre folkebad (Trøndelag)

Vestre folkebad er en tidligere offentlig badeanstalt ved Hospitalsløkkan i Trondheim som stod ferdig i 1899 og som ble stengt da Sentralbadet stod ferdig oppført i 1960.

Historie

Folkebadet var byens andre offentlige bad etter Østre folkebad, som i sin tur ble åpnet i 1892 ved Innherredsveien. Pådriverne bak å etablere et tilsvarende bad i vestbyen var på privat initiativ fra Trondhjems Brændevinssamlag og Selskabet for Trondhjems Bys Vel, men bystyret vedtok i 1896 at badet skulle reises som kommunalt anlegg.[1] Eiendommen ved Batterigata 4a ble sammen med naboeiendommene i Hospitalsløkkan 20 kjøpt opp av Trondheim kommune fra Trondhjems Hospital. Naboeiendommene ble på samme tid benyttet til utbygging av Hospitalsløkkan vognhall og sekundærstasjon.[2]

Byggingen av badet tok til i 1897 og stod ferdig oppført i 1899. Bygningen var i nyromansk stil med hjørnetårn og var tegnet av arkitektene Lars Solberg og Johan Christensen. Vestre folkebad var bygget etter finsk mønster og hadde både dusj, badstue, karbad og dampbad, som i begynnelsen kostet ti øre per bad.[3]

Statistikk fra de første årene viser at Vestre folkebad først og fremst var besøkt av menn med 73% av besøkene og at det i 1903 ble levert 45 000 bad.[4] Folkebadene i Trondheim var i tillegg til å være hygienefremmende også sosiale treffpunkt og på midten av 1900-tallet var disse godt besøkt, med over 180 000 badende gjester totalt i 1947, hvorav 48 000 av disse var ved Vestre folkebad.[5] Besøkstallene avtok deretter nærmere 1960-tallet.[6]

Badet var i bruk til 1960 da Sentralbadet åpnet i Prinsens gate. Vestre folkebad ble revet 1973 og eiendommen ble brukt som parkeringsplass til midten av 1980-tallet, da den ble omregulert til lekeplass som benyttes av Løkkan barnehage.

Bildegalleri

Referanser

  1. ^ Selskabet for Trondhjems bys vel: 75-års jubileum. Trondheim: Selskabet. 1969. s. 8–9. 
  2. ^ Grankvist, Rolf (1982). Nidaros kirkes spital 700 år. Trondheim: F. Bruns Bokhandels forlag. s. 263. ISBN 8270284645. 
  3. ^ Rømcke, C. (1902). Lidt om finske, norske og svenske badeindretninger, særlig badstubad. Kristiania: Alb. Cammarmeyers Forlag. s. 9. 
  4. ^ Kaldal, Ingar (1997). Veit og gate. Oslo: Universitetsforlaget. s. 147–148. ISBN 8200127494. 
  5. ^ Sætherskår, Johs., red. (1949). Det Norske næringsliv: Sør-Trøndelag Fylkesleksikon. Bergen: Det norske næringslivs forlag. s. 227. 
  6. ^ Kaldal, Ingar (1997). Veit og gate. Oslo: Universitetsforlaget. s. 321. ISBN 8200127494. 

Litteratur

  • Bratberg, Terje T. V. (2008). Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 612. ISBN 978-82-573-1762-1. 
  • Støren, Wilhelm K. (1983). Sted og navn i Trondheim. Trondheim: Brun Bokhandels forlag. s. 353. ISBN 82-7028-471-8. 

Strategi Solo vs Squad di Free Fire: Cara Menang Mudah!