Eiffeltårnet og den symbolske konfrontasjonen mellom Tyskland til venstre og Sovjetunionen til høyre.Du kan se flaggene til Norge, Spania og Polen på Warszawa-plassen i Paris i 1937.
Verdensutstillingen i Paris i 1937, (Exposition internationale «Arts et Techniques dans la Vie moderne» eller bare Exposition internationale) var en verdensutstilling avholdt i Paris i 1937.
Utstillingen fylte elvebreddene langs Seinen på begge sider av Pont d’Iéna, med Trocadéro-området nord for elven og Marsmarken på sørsiden med Eiffeltårnet som blikkfang. Paviljongene som viste fransk kunst, kultur og næringsliv, opptok arealer videre østover langs Seinens nordre bredd, langs søndre elvebredd på begge sider av Marsmarken, og langs midtaksen sør for Eiffeltårnet.
De europeiske paviljongene lå dels på området mellom elven og Trocadéro, hvor den permanente utstillingsbygningen Palais de Chaillot var oppført, og dels langs søndre elvebredd. Her fikk også USA sin paviljong. Andre oversjøiske land fikk tomter til sine paviljonger lengst sør på Marsmarken.
Norges paviljong[1][2] lå sentralt med front ut mot midtaksen i Trocadéro-parken, i forlengelse av Avenue d'Iéna. Den var tegnet av arkitektene Arne Korsmo, Knut Knutsen og Ole Lind Schistad. Nabolandene var Nederland og det republikanske Spania. Den spanske paviljongen av Josep Lluís Sert tiltrakk seg stor oppmerksomhet, ettersom utstillingen fant sted under den spanske borgerkrigen. Her stilte Pablo Picasso ut sitt berømte maleri «Guernica».[3] Den spanske paviljongen ble rekonstruert på verdensutstillingen i Barcelona i 1992.
52 land deltok i Paris, og utstillingen hadde over 31 millioner besøkende. Utstillingen er mest kjent for den symbolske konfrontasjonen mellom det nazistiske Tyskland og det kommunistiskeSovjetunionen. Begge lands paviljonger sto «front mot front» på hver sin side av midtaksen langs nordre Seine-bredd. Tysklands var tegnet av Albert Speer, med et høyt tårn som et «bolverk mot bolsjevismen», med den tyske ørn og hakekorset øverst. Sovjetunionens paviljong av arkitekt Boris Iofan (med et litt lavere tårn) møtte til gjengjeld nazismen med en aggressiv skulptur av Vera Mukhina – en muskuløs industriarbeider og en kvinnelig kolkhoz-arbeider som sammen løftet hammer og sigd mot motstanderen.
De fleste byggverk som ble reist til verdensutstillingen, var provisorier som senere ble revet. Men noen byggverk var permanente og eksisterer fremdeles, Palais de Chaillot og Palais de Tokyo.
