«Verdens største idiot» også kalt «Tulla» eller «På en bondegård i Lunde», er en norsk vise fra omkring 1920.
Visa forteller om en reisende som kom til en bondegård i Lunde og spurte om han kunne få losji for natten. Bonden svarte at han kunne enten sove i bryggerhuset, men det var ikke særlig hyggelig, eller i bestestua, men der skulle også Tulla sove. Den reisende betakket seg for å sove i samme rom som et spedbarn og valgte bryggerhuset. Om morgenen kom en vakker pike med kaffe til ham. Hun kalte seg Tulla, og da hun spurte hvem han var, svarte han «Verdens største idiot».
Opphav
«Verdens største idiot», «Tulla» eller «På en bondegård i Lunde», som visa også kalles, er skrevet til en populær og mye brukt melodi. Arne Svendsen oppgir i 20 viser at melodien er hentet fra «Kanskje er det liv i ham endnu». Dette er refrenget til Vilhelm Dybwads vise «Manden som hengte sig paa Ekeberg», som fremdeles blir sunget til samme melodi. Komponisten er ukjent.[1] Den norske teksten, «Verdens største idiot», skal ha blitt forfattet av Arne Svendsen til en revy på Chat Noir i tiden omkring 1920, og han fikk selv publisert teksten i 1923, sammen med et dusin andre viser.[2] Senere har «Verdens største idiot» fått plass i Den store blå viseboka.[3] og i «Frem fra glemselen», en serie LP-plater som ble solgt i store opplag på 1970-tallet.
Referanser
- ^ Melodien er kanskje mest kjent som følge til «Urmakeren i Tvedestrand»;
Tvedestrand for den som ikke vet det,
er en yndig liten Sørlandsby.
Men det idylliske og skjønne stedet
har nu tapt noe av sitt gode ry. ... osv.
- ^ Arne Svendsen: 20 Viser. Fredrikstad 1923.
- ^ Egner, Gjelseth, Prøysen og Siem: Den store blå viseboka revidert utgave 2003.
Autoritetsdata
