Velimir Khlebnikov

Velimir Khlebnikov
Født		28. okt. 1885[1][2] Malyje Derbety
Død		28. juni 1922[3][1][4][5] (36 år) Ruchi, Krestetsky District
Beskjeftigelse		Lyriker, skribent, dramatiker, prosaforfatter, tegner
Far		Vladimir Khlebnikov
Nasjonalitet		Det russiske keiserdømmet Sovjet-Russland
Gravlagt		Novodevitsjijkirkegården
Medlem av		Supremus Chairman of the Globe (organisasjonsgrunnlegger)
Velimir Khlebnikov på Commons

Velimir Khlebnikov (russisk: Велими́р Хле́бников, psevdonym for Viktor Vladimirovitsj Khlebnikov, født 9. november 1885 i Tundutovo i guvernementet Astrakhan i Russland, død 28. juni 1922 i Santalovo i rajon Kresttsy, oblast Novgorod) var en russisk forfatter. Han var en sentral aktør i den russiske futuristbevegelsen, med ideer som virket vidt i europeisk kulturliv i tiden etter 1910.

Khlebnikov deltok i den mest kjente av de russiske futuristgruppene, Hylaea. Andre kjente fra Hylaea var Vladimir Majakovskij, Aleksej Krutsjonykh, David Burljuk og Benedikt Livshits. Allerede før futurismen hadde fått oppslutning i Russland hadde han skrevet flere viktige dikt. Blant sine samtidige ble han holdt for å være «poetenes poet» og et umerket geni.

Khlebnikov er kjent for dikt som «Trolling gjennom lått», «Bobeobi sang leppene», «Gresshoppen» (alle 1908-09), «Slangetoget» (1910), prologen til futuristoperaen Seier over sola (1913), dramatiske verk som «Dødens feilsteg» (1915), prosaarbeidet «Ka» (1915), og den såkalte ‘superfortellingen’ (сверхповесть) «Zangezi», et slags ekstatisk skuespill, delvis forfattet i kunstspråket zaum.

I sin virksomhet eksperimenterte Khlebnikov med det russiske språk. Han tok utgangspunkt i røttene til språket og fant opp store mengder nyord, og utforsket forskjeller i form og i lydene til enkeltbokstaver i det kyrilliske alfabet. Sammen med Krutsjonykh var han opphavsmann til zaum.

Khlebnikov skrev futurologiske essays om slike ting som den mulige framveksten av massekommunikasjon («Radioen fra fremtiden») og samferdsel og hus («Oss selv og bygningene våre»). Han skildret en verden der folk lever og reiser rundt i flyttbare glassterninger som kan tilpasse seg skyskraperlignende rammeverk, og der all kunnskap kan spres ut over menneskeverdenen gjennom radio og automatisk fremvises på gigantiske boklignende skjermer på gatehjørnene.

I sine senere år ble Khlebnikov opptatt av slavisk mytologi og pytagoreisk numerologi, og dro opp lange «Skjebnesplakater» der han løste opp historiske tidsrom og datoer og lot dem inngå i samspill med tallene 2 og 3.

Khlebnikov døde av slag mens han besøkte vennen Pjotr Mituritsj nær Kresttsy.

Referanser

1. ^ Writers of St. Petersburg. XX century^{[Hentet fra Wikidata]}
2. Kratkaja literaturnaja entsiklopedija^{[Hentet fra Wikidata]}
3. Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
4. Russian literature of the 20th century. Volume 3, 2005^{[Hentet fra Wikidata]}
5. Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 19163, besøkt 1. april 2021^{[Hentet fra Wikidata]}

Eksterne lenker

• Offisielt nettsted
• (en) Velimir Khlebnikov – kategori av bilder, video eller lyd på Commons