PROFILBARU.COM

Vasaloppet
	Målområdet i Vasaloppet i 2006
Idrett	Langrenn
Stiftet	1922
Grunnlegger	Anders Pers
Land	Sverige
Regjerende mester	2024:; Torleif Syrstad; Emilie Fleten
Flest titler	Nils Karlsson (9); Sofia Lind (4)
TV-partner(e)	NRK; SVT
Offisiell nettside	vasaloppet.se
	Vasaloppet 2024

Vasaloppet er et svensk turrenn i langrenn som går mellom Sälen og Mora i Dalarna i Sverige, en strekning på 90 km. Rennet ble første gang arrangert i 1922, etter at Anders Pers lanserte ideen i avisen Vestmanlands Läns Tidning 10. februar 1922.^[1] Siden 1948 blir løpet arrangert den første søndagen i mars hvert år. I 2015 ble rennet flyttet til andre søndag i mars på grunn av ski-VM 2015 i Falun.^[2]

Historien

Gustav Vasa

I 1521 var adelsmannen Gustav Eriksson på flukt fra troppene til danskfødte Christian II, som da var konge av Sverige og de andre landene i Kalmarunionen. En stor del av den svenske adelen var i opposisjon til kong Christian II, som de hadde gitt tilnavnet Kristian tyrann. Gustav, som i lang tid hadde opponert mot danskekongen, ble fengslet og satt i fangenskap i København. I et forsøk på å stanse opposisjonen inviterte Christian II det svenske aristokratiet til en forsoningsfest i Stockholm. Under denne festen ble alle gjestene massakrert, inkludert Gustavs foreldre. Denne hendelsen er kjent som det stockholmske blodbadet.

Rett før selve blodbadet klarte Gustav å flykte fra fangenskapet, og han kom seg i land litt syd for Kalmar. Han forsøkte å samle styrker mot danskekongen, men til ingen nytte. Flukten førte han gjennom Dalarna. Befolkningen i Dalarna var kjent som noen hardføre mennesker, og dette var Gustavs siste mulighet til opprør. I Dalarna fikk han god beskyttelse mot kong Christians soldater. Ved Mora kirke forsøkte han å overtale folk til å gjøre opprør mot kongen, men til ingen nytte (her heller). På ski dro han da videre mot Norge, frem til han ble tatt igjen av to skiløpere i Sälen. Mennene kom fra Mora. Historien om blodbadet hadde nådd Dalarna, og mennene kunne fortelle at befolkningen i Mora hadde endret mening, og ønsket at Gustav skulle lede opprøret mot danskekongen. To og et halvt år etter, 6. juni 1523, ble Gustav Eriksson kronet til konge av Sverige, etter å ha slått danske kong Christian og oppløst Kalmarunionen. I ettertid er Gustav Eriksson kjent som Gustav Vasa.

Vasaloppet

Vasaloppet ble etablert etter en idé av Anders Pers og arrangeres til minne om flukten til Gustav Vasa i januar 1521. 19. mars 1922 flagget John Westling avgårde de første løperne. Det var 116 menn som klokken 06:04 la ut fra Olnispagården på vestsiden av elven i Sälen, og 112 av deltakerne fullførte løpet.^[3] Den første vinneren av Vasaloppet ble Ernst Alm fra IFK Norsjö på tiden 7.32.49. Han var 22 år og er fremdeles (per 2024) den yngste vinneren av Vasaloppet. Over 15 000 menn og kvinner stiller hvert år til start i Sälen.

Den første kvinnen som deltok i Vasaloppet var Margit Nordin, som i 1923 fullførte løpet på tiden 10.09.42. Året etter ble det vedtatt å forby kvinner i løpet. Dette forbudet tok slutt i 1981, etter at en kvinne utkledd som mann ble intervjuet på TV og avslørt i 1980.^[4] 4. mars 2012 ble Vibeke Skofterud første norske vinner i kvinneklassen.^[5]

Vasaloppsuken

I løpet av «Vasaloppsveckan» gjennomføres mange separate renn (datoer for 2012):

24. feb. KortVasan – 30 km
25. feb. TjejVasan – 30 km
26. feb. UngdomsVasan – 3, 5, 7 eller 9 km
26.-27. feb. Öppet Spår – 90 km
28. feb. HalvVasan – 45 km
2. mar. SkejtVasan – 30 eller 45 km
2. mar. StafettVasan – 9, 14, 19 eller 24 km
4. mar. Vasaloppet – 90 km

For å få delta må deltakeren ha en gitt minstealder:

Ungdomsvasan 9-16 år
KortVasan 12 år
TjejVasan 17 år
Öppet spår 17 år
HalvVasan 17 år
StafettVasan 12 år
SkejtVasan 12 år (Mosjonsklasse) / 17 år (konkurranseklasse)
Vasaloppet 19 år

Vinnere

Utdypende artikkel: Liste over vinnere i Vasaloppet

Nils «Mora-Nisse» Karlson (1917–2012) vant ni av de ti gangene han deltok i Vasaloppet fra 1943 til 1953. Postkortet viser en «kranskulla» som har kastet seierskransen om halsen på vinneren i karakteristisk rød topplue.
Foto: Ukjent år

Nils «Mora-Nisse» Karlson har flest seire for menn med ni og for kvinner er Sofia Lind mestvinnende med fire seire.

Norske vinnere

Menn – 14 seire

1971 – Ole Ellefsæter
2004 – Anders Aukland
2008 – Jørgen Aukland
2013 – Jørgen Aukland (2)
2014 – John Kristian Dahl
2015 – Petter Eliassen
2016 – John Kristian Dahl (2)
2017 – John Kristian Dahl (3)
2018 – Andreas Nygaard
2019 – Tore Bjørseth Berdal
2020 – Petter Eliassen (2)
2021 – Tord Asle Gjerdalen
2022 – Andreas Nygaard (2)
2024 – Torleif Syrstad

Kvinner – 6 seire

2012 – Vibeke Skofterud
2013 – Laila Kveli
2014 – Laila Kveli (2)
2022 – Astrid Øyre Slind
2023 – Emilie Fleten
2024 – Emilie Fleten (2)

Vinnertider

Vinnertiden avhenger i stor grad av været. Utviklingen av ski og skismøring har imidlertid minsket svingninger i vinnertiden som følge av været. Bedre ski, smøreteknikker og sporkvalitet viser at middeltiden til løperne har gått ned hvert tiår som Vasaloppet er arrangert.

Løyperekorden for menn er 3.28.18,4 og ble satt av Tord Asle Gjerdalen da han vant i 2021,^[6] mens kvinnenes løyperekord ble satt i 2022 av Astrid Øyre Slind og er på 3.50.06,4.^[7]

Liste over de 10 raskeste vinnertidene

Menn					Kvinner
År	Utøver	Nasjon	Tid	Gj. snittfart (km/h)	År	Utøver	Nasjon	Tid
2021	Tord Asle Gjerdalen	Norge Norge	3.28.18	25,92	2022	Astrid Øyre Slind	Norge Norge	3.50.06
2022	Andreas Nygaard	Norge Norge	3.32.18	25,45	2021	Lina Korsgren	Sverige Sverige	3.52.08
2023	Emil Persson	Sverige Sverige	3.37.43	24,84	2023	Emilie Fleten	Norge Norge	4.04.08
2012	Jörgen Brink	Sverige Sverige	3.38.41	24,69	2012	Vibeke Skofterud	Norge Norge	4.08.24
1998	Peter Göransson	Sverige Sverige	3.38.57	24,66	1998	Kerrin Petty	USA USA	4.17.02
2004	Anders Aukland	Norge Norge	3.48.42	23,61	2016	Kateřina Smutná	Østerrike Østerrike	4.17.56
1986	Bengt Hassis	Sverige Sverige	3.48.55	23,59	2017	Britta Johansson Norgren	Sverige Sverige	4.19.43
2013	Jørgen Aukland	Norge Norge	3.50.48	23,40	2004	Sofia Lind	Sverige Sverige	4.20,28
2005	Oskar Svärd	Sverige Sverige	3.51.47	23,30	2013	Laila Kveli	Norge Norge	4.22,22
2011	Jörgen Brink	Sverige Sverige	3.51.51	23,29	2005	Sofia Lind	Sverige Sverige	4.24.09

Diagram som viser vinnertid og middelhastighet 1922-2009 (herrer).

Vasaloppets strekning

Baneprofil

Sted	Avstand	Høyde over havet
Berga	0 km	350 moh
Sprängsbackarna	5 km	525 moh
Smågan	11 km	480 moh
Långheden	17 km	520 moh
Mångsbodarna	24 km	425 moh
Tennäng	29 km	315 moh
Risberg	35 km	420 moh
Lyttran	37 km	380 moh
Evertsberg	47 km	430 moh
Björnarvet	57 km	215 moh
Kvarnbäcken	60 km	265 moh
Oxberg	62 km	230 moh
Hökberg	71 km	250 moh
Eldris	81 km	205 moh
Mora	90 km	165 moh

Kontrollpunktene

Siden 1958 har det blitt servert blåbærsuppe ved kontrollpunktene, unntatt ved Smågan. Dessuten serveres blant annet sportsdrikk og Vasaloppsboller. I Eldris serveres også kaffe.
Smågan er den første vasaloppskontrollen (drikkestasjon og tidskontroll) etter 11 km. Kontrollen ble opprett i 1983 da det ble ansett at det for mosjonistene var for langt å gå til Mångsbodarna uten å kommet til en drikkestasjon. Det er navnet på innsjøen som kontrollen ligger ved. Smågankontrollen er den eneste Vasaloppskontrollen som ikke ligger ved en ordinær bebyggelse
Løpet starter klokken 08:00, og for å få fortsette i Vasaloppet må man passere de ulike kontrollpunktene før klokkeslettet som er oppsatt for det aktuelle kontrollpunktet. Ved ekstreme værforhold kan tidene endres.

Sted	Avstand	Sperretid
Berga	0 km	kl. 10:30 (2 t., 30 min.)
Smågan	11 km
Mångsbodarna	24 km	kl. 12:15 (4 t., 15 min.)
Risberg	35 km	kl. 13:30 (5 t., 30 min.)
Evertsberg	47 km	kl. 15:00 (7 t.)
Oxberg	62 km	kl. 16:30 (8 t., 30 min.)
Hökberg	71 km	kl. 17:40 (9 t., 40 min.)
Eldris	81 km	kl. 19:00 (11 t.)
Mora	90 km