National Inventors Hall of Fame (2011)[6] Æresdoktor ved universitetet i Leipzig (1909)[5] Kommandør av 1. grad av Dannebrogordenen (1939)[5] Fortjenstmedaljen i guld med krone (1913)[5] Æresdoktor ved Danmarks Tekniske Universitet (1929)[5] The Royal Danish Academy Gold Medal (1907)[5] Valdemar Poulsen Gold Medal (1939)[5]
Han var sønn av højesteretsdommerJonas Nicolai Johannes Poulsen og hustru Rebekka Magdalene født Brandt. Han ble i 1894 gift med Frederikke Marie Rasmussen, som døde i 1921, og i 1923 med Asta Stoltz Nielsen. Med sin første hustru fikk han sønnen, geologenChristian Henrik Otto Poulsen.
Poulsen viste stor interesse for fysikk, kjemi og tegning i skolen. Allerede i skolen gjorde han forsøk med elektrostatiske apparater og induksjonsapparater.
Til gjengjeld var matematikk ikke hans beste fag, og hans skussmål var ikke det beste. Følgelig valgte han å bli sproglig-historisk student og forlot i 1889Borgerdydskolen på Christianshavn som student med 1. karakter. Poulsen forsøkte en boklig karriere med først å studere pedagogikk hos professor i filosofiKristian Kroman (1846-1925), som han bestod med karakteren ug.
Deretter forsøkte han å studere medisin i 1890. I stedet fulgte han med interesse blant annet professor Julius Thomsens (1826-1909) forelesninger i kjemi. Interessen for fysikk og kjemi vant til sist over medisinen.
Under sine eksperimenter oppdaget Poulsen at hvis han førte en magnet rundt over en stålplate, så ble mønsteret husket i platen og kunne vises med jernfilspon. Videre eksperimenter avslørte at han også kunne huske lyd som magnetiskkode. Dette førte til at han 1. desember1898 søkte om patent på en elektromagnetisk telegrafon (Dansk patent nr. 2653 av 31. oktober1899) som kunne ta opp, huske og gjengi lyd. Ifølge ordlyden på patentsønaden var apparatet blant annet tenkt som en telefonsvarer. Den ble i praksis den viktigste forløper for båndopptakeren
Ordet telegrafon er sammensatt av tele (fjern), grafi (skrift) og foni (lyd)
Buegeneratoren
I 1902 oppfant han sammen med ingeniørenPeder Oluf Pedersen en «buegenerator». Da den var en variant av en gnistsender med en lysbue istedenfor et gnistgap, ble den også kalt for en lysbuesender. Den revolusjonerte den trådløse telegrafi. Buegeneratoren var meget utbredt inntil oppfinnelsen av radiorøret. Buegeneratoren viste sig også velegnet til at transmittere tale og musik da den sendte ut kontinuerlige bølger med en fast frekvens.
Lyngby Radio
I 1917 overtok Post & Telegrafvæsenet Valdemar Poulsens og P.O. Pedersens forsøksstasjon nær Bagsværd Sø. Forsøksstasjonen ble i 1923 benyttet til forsøk med spredning av nyheter per radio. I de følgende år fikk radioen sitt gjennombrudd i Danmark som massemedium, og stasjonen ved Bagsværd Sø ble senere til den kjente Lyngby Radio.
Valdemar Poulsen fikk til dette, samt de fleste av forsøkene med telegrafonen og lysbuesenderen og den første Lyngby Radio, fremstilt det mekaniske på Oscar Clemmensens mekaniske verksted på Steen Winkelsvej like ved det gamle Radiohus på Rosenørns Allé. Den gamle fabrikkbygning i tjærepapp står fremdeles i bakgården til Steen Winkelsvej, hvor Oscar Clemmensen også bodde og hvor de møttes for å gjennomføre forsøkene og fremstillingen.
Faget svakstrømselektronikk
Den oppsamlede viten og samarbeidet med P.O. Pedersen førte til at faget svakstrøms-elektroteknikk, som det første sted i verden ble opprettet på Polyteknisk Læreanstalt.
