Han var far til dukkemakeren Václav Havlík jr., som laget dukkene som ble benyttet i Oslo Nye Dukketeaters forestilling Prologus fra Ulysses von Ithacia - eller en Tydsk Comoedie (1966).[4]
I 1920 stiftet han dukketeatret Sokol Smichov I. Han var både direktør og regissør for teatret. På teatrets åpningsforestilling, som hadde premiere 24. oktober 1920, ga han også stemme til figuren Kašpárka. Stykket het Vodníkova Hanička og var skrevet av L. Teasar.[3] Fra 1927 til 1939 holdt teatret til i Sokola Na Mrázovces bygninger. I 1941 fikk Sokol-teatret spilleforbud. Da sørget Havlik for at både dukkene og annet verdifullt materiale ble bragt i sikkerhet, selv om han utsatte seg selv for stor fare ved denne redningsaksjonen.[3] Han døde i begynnelsen av 1945.
Etter krigen videreførte sønnen Václav Havlík jr. og datteren Jarmila Fenclova-Havlíková arven etter faren. Sønnen var en av grunnleggerne av den profesjonelle tsjekkiske dukketeater-scenografitradisjonen, mens datteren var dukkemaker og scenograf.
Referanser
^abcStudenti pražských univerzit 1882–1945, is.cuni.cz[Hentet fra Wikidata]
^abcTsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jk01040390, besøkt 15. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
