I Charlie og sjokoladefabrikken fortelles det at Willy Wonka, sjokoladefabrikkeieren, oppdaget Umpa-Lumpafolket i den dypeste, mørkeste afrikanske jungelen, der ingen hvit mann tidligere hadde vært. Fra og med utgave to av boka er Umpa-Lumpaenes hjemland endret til Umpa-Lumpaland. Umpa-Lumpaene bodde i hytter oppe i trærne for ikke å bli spist av ville dyr, som «hornsvingere og knasknusere og de forferdelige pangdreperne»,[3] og det var smått med mat, så de var nær ved å sulte.[1]
Willy Wonka importerte hele stammen, 3000 menn, kvinner og barn, til England. Han fraktet dem i kasser med luftehull. Umpa-Lumpaenes livrett var kakaobønner, så de ble med frivillig, mot et løfte om å kunne spise så mange kakaobønner de orket i sitt nye hjemland. Ettersom kakaobønner er den viktigste ingrediensen i sjokolade, kunne Willy Wonka trygt love dem det.
Bakgrunnen for denne «menneskesmuglingen», var at Willy Wonkas sjokoladefabrikk hadde vært utsatt for industrispionasje. Han hadde derfor sett seg tvunget til å si opp de flere tusen menneskene som arbeidet i fabrikken, og stenge hele virksomheten. Fabrikken var stengt i flere måneder før løsningen på problemet med manglende arbeidskraft kom, i form av de arbeidsomme små Umpa-Lumpaene.[1]
Roald Dahl endrer Umpa-Lumpaene
I 1964 utkom den første utgaven av Charlie og sjokoladefabrikken i USA; tre år etter ble den utgitt i England. Dahl hadde beskrevet Umpa-Lumpafolket som «en stamme av bitte små pygmeer» (Oddmund Ljones oversettelse til norsk, 1973). Boka var illustrert av Faith Jacques, og Umpa-Lumpaene var tegnet som muntre, svarte små mennesker.[4] Dahl hadde opprinnelig skrevet at Charlie også skulle være svart, men agenten hans frarådet det, og mente folk bare kom til å lure på hvorfor, så Charlie i boka er en hvit, fattig, engelsk gutt.[5]
Da Mel Stuart planla å overføre boka til spillefilm, kom en uttalelse fra National Association for the Advancement of Colored People, der det ble uttrykt bekymring over at frakten av Umpa-Lumpaer til Wonkas fabrikk minnet om slavetransport. Dahl tok bekymringen på alvor, og i andre utgave av boka (1973) var alle referanser til Afrika fjernet, og Umpa-Lumpaene var fremstilt som små, hvite, hippielignende, langhårede mennesker, som kom fra det oppdiktede Umpa-Lumpaland (engelsk: Loompaland).[6][7]
Dahl beklaget senere fremstillingen i originalversjonen, og sa at dét at han opprinnelig hadde tenkt at helten, Charlie, skulle være svart, var bevis på at han ikke var noen rasist.[5]
Umpa-Lumpaene på film
I 1971 kom Mel Stuarts film Charlie og sjokoladefabrikken med Gene Wilder i rollen som Willy Wonka. Her var Umpa-Lumpaene fremstilt som små mennesker med oransje hud, grønt hår og et barnslig selebukseantrekk.[8]
I Tim Burtons filmversjon fra 2005, spilte skuespilleren Deep Roy alle de 165 Umpa-Lumpaene. Dette ble gjort ved at det ble tatt flere opptak av hver scene der det skulle være flere Umpa-Lumpaer, med Roy i ulike posisjoner fra scene til scene.[9] Deep Roy har indiske foreldre, så denne gangen hadde Umpa-Lumpaene brun hud og svart hår. Antrekket var nesten som en astronaut-uniform med «WW» på brystet.[10]
Umpa-Lumpaene i norske oversettelser
Da den første norske utgaven av Charlie og sjokoladefabrikken kom i 1972, var Umpa-Lumpafolket, som nevnt, beskrevet som en stamme av bitte små pygmeer, som i den første engelske utgaven fra 1964. Illustrasjonene var også de samme som i den engelske utgaven.[4]
I senere utgaver, til og med i 2000-utgaven, er beskrivelsen av Umpa-Lumpaer som afrikanske pygmeer beholdt, til tross for at Roald Dahl endret det allerede i sin andre utgave i 1973.
Til og med etter at forlaget begynte å bruke Quentin Blakes illustrasjoner, der Umpa-Lumpaene er tegnet med rosa hud og gult bustehår, ble de omtalt som pygmeer fra Afrikas jungel.[11]
Først i 2007, da det ble utgitt en nynorskutgave (oversatt av Ragnar Hovland), ble Umpa-Lumpaenes opprinnelige hjemland erstattet med Umpa-Lumpa-land. Illustrasjonene var fortsatt Quentin Blakes.
Forskning og analyser
Det er forsket på flere forhold som gjelder Umpa-Lumpaene; hvordan utseendet deres endres fra første bok til nyeste film, sett i forhold til hva som til enhver tid er «politisk korrekt» og akseptabelt;[12] hvordan forholdet er mellom Willy Wonka (som hersker, eier eller farsfigur) og Umpa-Lumpaene (som slaver, arbeidere, varer eller små mennesker som trenger beskyttelse);[12] Umpa-Lumpaenes humor og moral[13] – og hvorvidt Charlie og sjokoladefabrikken er passende høytlesning for barn.[14]
Merrick, Anne (mars 1975). «‘The Nightwatchmen’ and ‘Charlie and the Chocolate Factory’ as books to be read to children». Children's Literature in Education. 6 (1): 21–30.
