Ulf Berbom

Ulf Bernhard Herdal Berbom
Født		5. april 1887 Øyer
Død		26. januar 1975 (87 år) Oslo
Beskjeftigelse		Arkitekt, maler
Utdannet ved		Det Kongelige Danske Kunstakademi
Nasjonalitet		Norsk
Gravlagt		Lillehammer kirke
Ulf Berbom på Commons

Frimurerlosjen på Hamar

Håndverkeren på Hamar

Foto: Erlend Bjørtvedt

Villa i Gabels gate 17, Oslo

Lamellblokk i Gardeveien 2, Oslo

Ulf Bernhard Herdal Berbom (født 5. april 1887, død 26. januar 1975^[1]) var en norsk arkitekt og maler. Han var også en av stifterne av Den Private Bokseklub.

Berbom ble uteksaminert fra Den kongelige tegneskole i Kristiania og begynte i 1908 ved Det Kongelige Danske Kunstakademis arkitektskole i København, der han ble uteksaminert i 1915. I mellomtiden oppholdt han seg 1910–11 i Italia, der han særlig dyrket malerkunsten, og i 1912 arbeidet han en kort tid hos Stadsarkitekten i Kristiania sammen med Henning Kloumann.

Fra 1915 arbeidet Berbom et par år i kompaniskap med den mer erfarne arkitekten Halfdan Berle som Berle & Berbom, og sammen tegnet de de første utkastene til Frimurerlosjen i Hamar, som Berbom alene ble utførende arkitekt for. Berbom hadde også et kortvarig kompaniskap med den USA-baserte norske arkitekten Arne Dehli, som han tegnet et par villaer på Nordstrand i Oslo sammen med. Senere hadde han egen praksis samt enkelte samarbeid med andre.

Berbom har tegnet forskjellige bygningstyper: villaer, rekkehus, lamellblokker, bygårder, forsamlingshus mm. De fleste av disse er preget av funksjonalisme, men det finnes også nyklassisistiske bygg fra hans hånd. I 1941 startet han selskapet I/S Ferdighus for å kunne levere bygningselementer til hurtigbygging. Firmaet bidro blant annet til gjenreisningen av Finnmark.

Berbom er gravlagt på Lillehammer kirkegård.

Verker i utvalg

• Dagskole ved Toftes gate 69, Oslo (sammen med Henning Kloumann, 1912)^[2]
• Frimurerlosjen, Østre gate 54, Hamar (1918–21)^[3][4]
• Villa Sole, Solveien 37, Oslo (1920; sammen med Arne Dehli)^[2]
• Villa Strengleik, Solveien 39, Oslo (1920; sammen med Arne Dehli)^[2]
• Restaurering av Rakkestad kapellangård (1922–23)^[2]
• Håndverkeren, Østre gate 61, Hamar (1923)^[2]
• Rekkehus i Kaj Munks vei, Oslo, for A/S Selvaagbygg (1923–24)^[2]
• Rekkehus, Apalveien 34, Oslo (1928)^[2]
• Rekkehus, Apalveien 38–40, Oslo (1928)^[2]
• Enebolig i to etasjer, Gabels gate 17, Oslo (1931)^[5]
• Bygård, Jens Bjelkes gate 43 (1931)^[6]
• Bygård, Sørligata 10, Oslo (1931)^[7]
• Bygård, Neuberggata 9, Oslo (1932)^[8]
• Boliggård, Hertzbergs gate 3, Oslo (1937)^[9]
• Lamellblokk, Gardeveien 2, Oslo (1938)^[10]
• Boliggård, Frydens gate 5 (oppr. Frydenbergveien 4), Oslo (sammen med Gunnar Øvergaard og Jørgen Berbom, 1939)^[2][11]
• Boliggård med forretning i sokkeletasjen, Etterstadgata 28, Oslo (1946)^[12]

Referanser

1. Gravmonument på Lillehammer kirkegård.
2. ^ Arkitekturhistorie.no om Ulf Berbom.
3. Geir Tandberg Steigan: Frimurerlogen, Østregate 54 (Arkitekturhistorie.no)
4. Brynjulv Gjeråker (1998). Stiftstad og bygdeby: Hamars historie 1935–1991. Hamar: Hamar kommune. s. 20. ISBN 82-994906-1-8. 
5. Oslo gårdkalender, s. 108.
6. Oslo gårdkalender, s. 159.
7. Oslo gårdkalender, s. 307.
8. Oslo gårdkalender, s. 225.
9. Ragnar Olsen (2017). Gatevandring Majorstuen. Bok 2. Oslo. s. 127. ISBN 978-82-999615-2-3. 
10. Oslo gårdkalender, s. 112.
11. Oslo gårdkalender, s. 105.
12. Oslo gårdkalender, del 2, s. 23.

Kilder

• Geir Tandberg Steigan: Arkitekter: Ulf Berbom (1887–1975) (Arkitekturhistorie.no)
• Joar Nyquist og P.D. Hofflund, red. (1955). Oslo gårdkalender: Nybygg 1925–1955. Oslo: Fredhøi. 

Eksterne lenker

• Lokalhistoriewiki: Ulf Berbom