Tynntarmen (latin: intestinum tenue) er en del av fordøyelsessystemet, den delen som befinner seg mellom magesekken og tykktarmen. Tynntarmen består av tre segmenter; duodenum (også kalt tolvfingertarmen, fordi denne seksjonen er omtrent like lang som tolv fingre – 25-30 cm), jejunum og ileum. Hos mennesker måler tynntarmen normalt ca. 4-6 meter, og hvis vi bretter ut den foldete innsiden har den et areal på 200 m2[1]
I den innledende delen av tynntarmen (tolvfingertarmen) tilføres galle og bukspytt, som også nøytraliserer magesyren og inneholder enzymer. Resten av tarmen (primært i jejunum) tilføres tarmsaft fra kjertelceller som sitter i slimhinnene. I denne delen og i ileum fullføreres nedbrytningen av næringsstoffene til så små enheter (molekyler) at de kan absorberes.
Når molekylene er små nok suges de opp gjennom tarmtottene som finnes langs veggene i tynntarmen. Fra tarmtottene spres de videre ut i blodet (til portvenen), slik at blodet kan frakte næringsstoffene videre til leveren, der de omdannes og spres ut via blodbanen til den enkelt celle. Blant det som suges opp av tynntarmen er vann, mineraler som jern, kalsium, klor og natrium, gallesalter som finnes i galle, vitaminer, fettmolekyler, aminosyrer og monosakkarider.
^Bjørg E. B. Aurebekk m. fl. (21. desember 2018). «Tynntarmen». NDLA. Besøkt 7. april 2020. «Dermed blir overflata på innsida av tynntarmen til saman heile 200 m2.»
