Turkis er sjelden, og finere forekomster er dyrebare. Mineralets unike fargetone har gjort at den er anvendt til smykker og dekorative innlegg i flere tusen år. Liksom tilfellet er for mange andre opakehalvedelstener, har syntetisk turkis og imitasjoner, som kan være vanskelige å skille fra naturlig turkis, i moderne tid gjort at dens popularitet har minsket.
Ordet «turkis» er gammelt og kommer fra franskpierre turquoise, «tyrkisk stein», hvilket bygger på en misforståelse – turkis forekommer ikke i Tyrkia, men handelen mellom tyrkerne og Vest-Europa gjorde at den kom til å assosieres med Lilleasia. Den forekommer i stedet i Iran og Afghanistan, der den kalles «firuze».
