Tujaslekten[1] er en av fire delgrupper av nåletrær i sypressfamilien. Av tujatrærne er det tre arter som kommer fra Asia og to som er fra Nord-Amerika.
Tujabladene er eviggrønne og skallaktige, unntatt små frøplanter, der de har nåleaktige blader. Skallene er lagt i fire rader oppover kvistene. Tujaartene er mat for forskjellige dyr, som larver og forskjellige sorter sommerfugler.
Hankonglene er små og lite iøynefallende og er på tuppene av kvistene. Hunkonglene er i begynnelsen lite iøynefallende, men vokser til omtrent 1-2 cm med 6-12 overlappende, tynne, læraktige skjell.
Veden til tujaene er lys, myk og aromatisk. Det kan kløyves lett og motstår råte. Veden har blitt brukt til mange forskjellige ting, som å lage bokser som frastøter seg møll, til å kurere helvetesild. Stolper av tujaer og også ofte brukt til å lage gjerdestolper og rekkverk.
Bladene til tujaene er rik på vitamin C, og ble brukt av indianere og tidlige europeiske pionèrer som en kur for skjørbuk. Bladene ble brukt til å lage en te som ble konsumert.[trenger referanse]
Tujaolje har tradisjonelt blitt brukt i de tropiske traktene til å hjelpe med å kurere ringorm, kjønnsvorter eller vanlige vorter samt infeksjon med gjærsopp. Tujaoljen har også antibakterielle egenskaper.
Tuja inneholder stoffet tujon som er et kjemisk stoff med egenskaper som ligner på legemiddel-familien benzodiazepiner, og kan derfor være helseskadelig ved oralt inntak av en viss mengde. Stoffet er det som gir tujaen sin karakteristiske mentol-lingnende lukt og finnes også i absint. Tuja er også et populært homeopatisk middel (dvs. alternativ medisin) som påstås å behandle forskjellige psykologiske og fysiologiske tilstander.
Tujaarter
Nordamerikanske
Asiatiske
Referanser
- ^ Lennart Stenberg (red), Steinar Moen (norsk red), Gyldendals store nordiske Flora, 2003 (2007), side 66.
Eksterne lenker
