PROFILBARU.COM

Tsetsefluer
	Nomenklatur
	Glossinidae
	Populærnavn
	tsetsefluer
	Hører til
	Høyere Fluer, ; Fluer, ; Tovinger, ; Insekter
	Økologi
Antall arter:	23
Habitat:	På land, særlig på busk-savanne
Utbredelse:	Tropisk Afrika
	Inndelt i

Tsetsefluer er en liten familie av fluer som bare finnes i tropisk Afrika. De er kjent som meget alvorlige smittespredere som sprer sovesyke til mennesker og nagana til husdyr. Tsetsefluene tilhører de såkalte pupipare-fluene, det vil si at larvene utvikler seg inne i hunnen og fødes først når de er klare til å forvandle seg til pupper.

Utseende

Middelsstore til store, brunlige fluer.

Hodet er ganske stort, med middels store, runde eller ovale fasettøyne. Midtpartiet av pannen er tydelig skilt fra sidene med lengdefurer. Langs kanten av dette midtpartiet sitter rekker av korte, innoverbøyde børster. antennene er tre-leddete, det tredje leddet er kort stavformet og peker nedover, med en fjærgrenet antennebørste (arista). Fluene mangler kinnbørste (vibrissa), og de har en lang, fremoverrettet, nåleaktig stikke/sugesnabel.

Brystet (thorax) er på ryggsiden tydelig delt i tre av tverrfurer. Som oftest er det på ryggsiden også noen mørke lengdestriper. Vingene er store og forholdsvis smale, uten fargeflekker. Midt i vingen er det en karakteristisk celle formet som en øks. Beina er slanke.

Bakkroppen er noe flattrykt kjegleformet, hos gravide hunner er den kraftig oppsvulmet da de fullvoksne, ennå ufødte larvene er like store som det voksne insektet.

Larvene er korte og runde, de utvikler seg inne i hunnens bakkropp og «fødes» først når de er klare til å forpuppe seg.

Levevis

Larvene utvikler seg én og én inne i hunnen, dette kalles falsk placenta. Utviklingen av hver larve tar omtrent en uke. Den nyfødte larven faller til bakken der den snart forvandler seg til en puppe. Puppen klekkes gjerne etter fire uker.

Siden de bare legger én larve om gangen er fruktbarheten, til fluer å være, uvanlig lav. Til gjengjeld tar de så godt vare på sitt avkom at larvenes overlevelse er uvanlig høy.

Tsetsefluene finnes vanligst i litt tørr busksavanne, og slekten er utbredt over det meste av tropisk Afrika.

Fluer i overfamilien Hippoboscoidea, som tsetsefluene tilhører, er spesialiserte parasitter, begge kjønn suger blod, dette er uvanlig mellom fluer og mygg der det vanligvis bare er hunnene som er blodsugere. De angriper særlig større dyr som antiloper og kveg (en art ser ut til å spesialisere seg på elefanter), og det er bare noen få arter som biter mennesker. Tsetsefluenes bitt er ganske smertefullt. Flukten deres er lydløs, så man merker sjelden at de kommer.

Sovesyke

Tsetsefluene sprer blodparasitter i slekten Trypanosoma (en slags svepedyr) som framkaller sovesyke hos mennesker og nagana hos husdyr.

Noen steder finnes mindre alvorlige versjoner av sovesyke. Formene for sovesyke som finnes i Øst-Afrika (framkalt av Trypanosoma brucei rhodesiense) er mer aggressiv enn den som forekommer i Vest-Afrika (fremkalt av Trypanosoma brucei gambiense).

Man regner med at sovesyken finnes over et 8 millioner kvadratkilometer stort område i Afrika, og at 7000 - 10 000 mennesker dør hvert år av sykdommen. Store epidemier har forekommet, særlig i sammenheng med sultkatastrofer der menneskers motstandskraft (immunforsvar) er svekket. Sovesyke ble først og fremst spredt av artene Glossina palpalis og G. tachinoides i Vest-Afrika og Glossina morsitans og G. pallidipes i Øst-Afrika.

Symptomer

Når man har blitt infisert med sovesyke danner det seg en liten opphovning rundt bittstedet som kan vare i noen uker. Etter 10 – 20 dager kommer feber, tretthet, søvnløshet (!), hodeverk og man føler seg generelt dårlig. lymfekjertlene er oppsvulmet og man kan også få utslett.

Etter et halvt til ett år kommer symptomer på at sentralnervesystemet er rammet. Man blir trøtt og apatisk og får ofte personlighetsforandringer. Man kan falle i søvn hvor og når som helst, men sykdommen kan også gi søvnløshet. Dersom den ikke blir behandlet er sovesyken dødelig, men om man får behandling tidsnok har man en god mulighet til å bli frisk.

Bekjemping

Man har forsøkt å bekjempe sovesyken på ulike måter, som de fleste går ut på å prøve å utrydde tsetsefluene. Drastiske metoder er å fjerne krattvegetasjonen eller å utrydde de ville dyrene som er reservoarer for sykdommen, men dette fører til store økologiske problemer. Likeså har kampanjer med å sprøyte store områder med insektmidler vist seg å ha store negative følger, og de har heller ikke vært effektive for å utrydde fluene.

Man har oppnådd bra resultater ved å fange tsetsefluer i spesialkonstruerte feller. Siden tsetsefluene forekommer i (til fluer å være) forholdsvis små bestander kan fellefangst effektivt redusere bestanden. Man har også hatt lovende resultater med å slippe ut store mengder tsetseflue-hanner som har blitt oppdrettet i fangenskap og sterilisert. Hunnene som disse hannene parer seg med får ikke avkom og slik reduseres bestanden. Disse tiltakene har lykkes på grunn av tsetsefluenes uvanlig lave fruktbarhet, som gjør at bestandene ikke kan bygge seg opp igjen så fort som for andre fluer.

Tsetsefluene som naturvernere

Ikke alle effektene av tsetsefluene er bare negative. Fordi de sprer sovesyke og særlig kvegsykdommen nagana har tsetsefluene gjort noen områder av afrikansk villmark i praksis ubeboelige for mennesker. Dette har vært en viktig faktor for at en del områder med rikt dyreliv har blitt bevart like til vår tid. Slik har tsetsefluene, riktignok på en heller negativ måte, spilt en rolle for å sikre at noe av Afrikas rike dyreliv har overlevd. Sovesykeparasittene angriper også ville dyr, men de synes å tåle dem mye bedre enn husdyr og mennesker.

Systematisk inndeling

Det er 23 arter i verden, ingen i Norge. Listen under inneholder også flere underarter.

Treliste

Tovinger, (Diptera)
- Høyere fluer, (Cyclorrhapha)
  - Schizophora
    - Hippoboscoidea (=Pupipara)
      - Tsetsefluer, (Glossinidae)
        Slekten Glossina
        Arter som lever på savanne
        Glossina austeni (Newstead, 1912)
        
        Glossina longipalpis (Wiedemann, 1830)
        
        Glossina morsitans – alvorlig sovesykespreder i Øst-Afrika
        Glossina morsitans centralis (Machado, 1970)
        
        Glossina morsitans morsitans (Wiedemann, 1850)
        
        Glossina morsitans submorsitans (Newstead, 1911)
        
        Glossina pallidipes (Austen, 1903) – alvorlig sovesykespreder i Øst-Afrika
        
        Glossina swynnertoni (Austen, 1923)
        
        Arter som lever i skog
        Glossina brevipalpis (Newstead, 1911)
        
        Glossina fusca congolensis (Newstead and Evans, 1921)
        
        Glossina fusca fusca (Walker, 1849)
        
        Glossina fuscipleuris (Austen, 1911)
        
        Glossina frezili (Gouteux, 1987)
        
        Glossina haningtoni (Newstead and Evans, 1922)
        
        Glossina longipennis (Corti, 1895)
        
        Glossina medicorum (Austen, 1911)
        
        Glossina nashi (Potts,1955)
        
        Glossina nigrofusca hopkinsi (Van Emden, 1944)
        
        Glossina nigrofusca nigrofusca (Newstead, 1911)
        
        Glossina severini (Newstead, 1913)
        
        Glossina schwetzi (Newstead and Evans, 1921)
        
        Glossina tabaniformis (Westwood, 1850)
        
        Glossina vanhoofi (Henrard, 1952)
        
        Arter som lever langs vassdrag
        Glossina caliginea (Austen, 1911)
        
        Glossina fuscipes fuscipes (Newstead, 1911)
        
        Glossina fuscipes martinii (Zumpt, 1935)
        
        Glossina fuscipes quanzensis (Pires, 1948)
        
        Glossina pallicera pallicera (Bigot, 1891)
        
        Glossina pallicera newsteadi (Austen, 1929)
        
        Glossina palpalis – alvorlig sovesykespreder i Vest-Afrika
        Glossina palpalis palpalis (Robineau-Desvoidy, 1830)
        
        Glossina palpalis gambiensis (Vanderplank, 1911)
        
        Glossina tachinoides (Westwood, 1850) – alvorlig sovesykespreder i Vest-Afrika