Trygve Leivestad

Trygve Leivestad
Født		29. jan. 1907[1] Tromsø
Død		14. des. 1994[1] (87 år)
Beskjeftigelse		Dommer
Embete		Høyesterettsdommer
Utdannet ved		University of Oxford Universitetet i Oslo
Søsken		Ragnar Leivestad
Nasjonalitet		Norge
Gravlagt		Voksen kirkegård[1]

Trygve Leivestad (født 29. januar 1907 i Tromsø, død 14. november 1994 i Oslo) var en norsk høyesterettsdommer.

Liv

Han var sønn av lagdommer Ludvig Bernhard Leivestad og Valborg Dorothea Skouge, og bror av teologen Ragnar Leivestad. Etter å ha tatt juridisk embetseksamen i 1931 studerte han ved Universitetet i Oxford med det norske Oxford-stipendet. I 1937 ble han ansatt som sekretær i Justisdepartementet. Fra 1939 var han universitetsstipendiat i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo, hvor han foreleste i rettskildeteori og rettsfilosofi. I 1940 var han en av søkerne på et dosentur i rettsvitenskap. I 1942 ble han byråsjef i Justisdepartementet, hvor han ble ekspedisjonssjef i Oppgjørsavdelingen i 1945. Fra 1950 var han lagmann i Hålogaland lagmannsrett, og fra 1958 til 1977 høyesterettsdommer.

Fra 1957 til 1969 var han med i komiteen som utarbeidet forslag til en ny straffeprosesslov, hvor Johs. Andenæs var formann. Han var styremedlem i Den norske Kriminalistforening fra 1963 til 1975, og varamedlem og dommer i Arbeidsretten fra 1960 til 1984.

I 1940 utga han en bok om Moralens grunnlagsproblem. Han utga også flere artikler i Tidsskrift for Rettsvitenskap.

Litteratur

• Studentene fra 1925. Oslo: Bokkomitéen. 1950. 

Referanser

1. ^ Slekt og Datas Gravminnebase, «Minneside basert på bilder og gravminnedata for Trygve Leivestad, (29.januar 1907 - 21.desember 1994).», besøkt 24. februar 2023^{[Hentet fra Wikidata]}