En trussel er en verbal, strategisk eller positurisk (kroppsspråk) aggressiv ytring eller handling som søker å tvinge ett eller flere andre individer til enten å utføre eller ikke å utføre bestemte handlinger, under lovnad om at noe alvorlig eller verre kan eller vil skje (som oftest en voldelig handling som vil gå ut over den som mottar trusselen).[1][2] Trusler brukes ofte under krig, ran, voldtekter og andre forbrytelser.
En trussel kan også beskrive en fare for et eller flere individer. Også adferd hos dyr kan oppfattes som trusler, for eksempel en hund som knurrer, en katt som hveser eller en klapperslange som rasler. I truslene ligger det at hunden vil bite, katten vil klore og slangen vil hogge, om mennesket ikke avslutter eller reverserer sin handling.
Norge
Etymologi
Ordet «trussel» er avledet av verbet true, som stammer fra norrønt þrúga. Det norrøne verbet er igjen avledet av germansk *þrūqōn-, som også opphav til det norske ordet «trykke». Indoeuropeisk rot er muligens *treu-, som er en variant av *terǝ- – det siste betyr «dreie, bore».[3]
Trusler i arbeidslivet
Arbeidstilsynet definerer trusler som verbale angrep eller handlinger som tar sikte på å skade eller skremme en annen person.[4]
Straffbare trusler
For at en trussel skal være straffbar, må en true med å gjøre en straffbar handling som er egnet til å fremkalle alvorlig frykt. Dette ser en i straffeloven av 2005 § 263, som definerer hva som skal til for at en trussel skal være straffbar. Det skilles mellom «trusler» og «grove trusler». Dessuten har enkelte yrkesgrupper særskilt vern mot trusler. Trusler eller andre ulovlige midler søker å påvirke hvordan personer stemmer i valg er også straffbart.[5]
§ 263. Trusler
Den som i ord eller handling truer med straffbar atferd under slike omstendigheter at trusselen er egnet til å fremkalle alvorlig frykt, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.
§ 264. Grove trusler
Grove trusler straffes med fengsel inntil 3 år. Ved avgjørelsen av om trusselen er grov skal det særlig legges vekt på om den er rettet mot en forsvarsløs person, om den er fremsatt uprovosert eller av flere i fellesskap, og om den er motivert av fornærmedes hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, religion, livssyn, homofile orientering eller nedsatte funksjonsevne.
§ 265. Særskilt vern for enkelte yrkesgrupper
Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som ved trusler søker å påvirke yrkesutøvelsen til en person fra en særlig utsatt yrkesgruppe.
Som særskilt utsatt yrkesgruppe forstås
- helsepersonell som yter medisinsk begrunnet helsehjelp,
- personer som forestår allment tilgjengelig persontransport, som for eksempel jernbane, tunnelbane, trikk, buss, fly, drosje eller ferge, og
- personer som har ansvar for opplæring i grunnskole eller videregående skole.
Den som hindrer yrkesutøvelsen til en person som nevnt i annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 6 måneder.
Med bot straffes den som ved skjellsord eller annen grovt krenkende ordbruk eller atferd forulemper en person som nevnt i annet ledd under dennes yrkesutøvelse.
Bagatellmessige trusler
Bagatellmessighetet er knyttet opp mot et abstrakt begrep kalt risiko. Ved sikkerhetsvurderinger, med tanke på risiko, brukes formelen:
Risiko = skadepotensial x sannsynlighet for handling.[6]
Dette betyr at at:
- Hvis en person sier ting i form av en spøk, så er risikoen for handling lav - trusselen er bagatellmessig.
- Hvis personen er i en tilstand hvor det er åpenbart at personen ikke vil klare å gjennomføre trusselen; så vil selv en drapstrussel være bagatellmessig - sannsynligheten for gjennomføring er lav.
Skade betyr nødvendigvis ikke bare økonomisk skade, det kan også bety tap av omdømme, personskade, tap av stilling, og tap av inntekt.
Se også
Referanser
