Trouvèrer var skalder ved nordfranske fyrstehoff i middelalderen. «Trouvère» er den nordfranske forma av det oksitanske trobador (trubadur), og trouvèrenes sanger har mye til felles med trubadurenes.
Mens den sørfranske trubadurtradisjonen hadde sin blomstringstid fra midten av det 12. århundre, ble det ikke dikta sanger på (nord)fransk språk før mot slutten av hundreåret. Mange regner den kjente romanforfatteren Chrétien de Troyes som den første trouvèren; i alle fall er det bevart et par kjærlighetsdikt på fransk fra siste halvdel av 1100-tallet som er tilskrevet han. Han virka ved hoffet til Marie Capet, grevinne av Champagne, som ble et sentrum for trouvèrediktninga.
Som den viktigste av trouvèrene regnes en annen skald ved Maries hoff – Gace Brulé. Det er framfor alt han som brakte motivene fra den provençalske trubadurtradisjonen til Nord-Frankrike. I alt er det bevart nesten hundre dikt etter ham.
Trouvèrediktninga holdt seg levende gjennom hele 1200-tallet.
Trouvèrer
Litteratur
- F. R. P. Akehurst og Judith M. Davis (red.): A Handbook of the Troubadours. Berkeley: University of California Press, 1995. ISBN 0-520-07976-0.
- Mary O'Neill: Courtly Love Songs of Medieval France: Transmission and Style in the Trouvère Repertoire. Oxford: Oxford University Press, 2006. ISBN 0-19-816547-1.
- Christopher Page: «Listening to the trouvères» i Early Music. Vol. 25, nr. 4, november 1997.
