Traktatstatene (engelsk: Trucial States; arabisk: إمارات الساحل المتصالح Imārāt as-Sāhal al-Matṣālaḥ), også kjent som «Traktatkysten» (engelsk: Trucial Coast), «Traktat-Oman» (engelsk: Trucial Oman), «Traktatstatene ved Omans kyst» (engelsk: Trucial States of the Coast of Oman), og «Traktatsjeikdømmene» (engelsk: Trucial Sheikhdoms), var en fellesbetegnelse for sju selvstendige emirater mellom Den persiske bukt og Omanbukta.[1]
Området var tidligere kjent som «Piratkysten», men området fikk et nytt navn etter at sjeikdømmene inngikk en mer omfattende avtale med britiske myndigheter i 1855, der de garanterte en «evig våpenhvile» med Storbritannia, som forsøkte å beskytte handelen fra India mot sjørøveri i Persiabukta.[2] Storbritannia, gjennom sin administrasjon i Britisk India, inngikk avtaler med sjeikdømmene som i praksis førte til at disse ble britiske protektorater og traktaten etablerte statene som et uformelt britisk protektorat fra 1820 helt til 2. desember 1971, da de syv sjeikdømene ble selvstendige. Seks av disse (Dubai[3], Abu Dhabi[4], Sharjah, Ajman[5], Umm al-Qaiwain og Fujairah) kom til å grunnlegge De forente arabiske emirater. Det syvende sjeikdømmet – Ras al-Khaimah – sluttet seg til føderasjonen to måneder senere, den 10. februar 1972.
Se også
Referanser
Eksterne lenker
.svg)
