Toppledelse er det øverste nivået av ledelse i en organisasjon, og har ansvar for den daglige driften av organisasjonen, eksempelvis et selskap eller konsern.
Oversikt
Ledelsen har fullmakter delegert til dem fra et styre og/eller aksjonærer. Generelt finnes det også høyere nivåer av ansvar enn toppledelsen, som for eksempel styret eller de som eier selskapet (aksjonærene), men disse fokuserer på eierstyring og selskapsledelse istedet for den daglige driften. Konsernledelsen består typisk av lederne av selskapets produktenheter og/eller geografiske enheter, samt funksjonelle toppledere som en finansdirektør, operasjonsdirektør og strategidirektør.[1]
Toppledelsen styrer mellomledelsen, som igjen rapporterer til toppledelsen, mens mellomledelsen har ansvar for linjeledelsen.
Om toppledelsen
Det finnes ingen entydig definisjon på hva en toppledelse i en organisasjon er. Ofte settes ledelsen sammen av en administrerende direktør for å arbeide med bestemte oppgaver.[2] I arbeidet med disse oppgavene har toppledelsen generelt et mye større ansvar og betydelig mer autonomi enn andre typer team.
Mulige oppgaver inkluderer å:
- Sikre at organisasjonen er effektiv og lykkes ved å gjennomføre strategier og tilpasse seg
- Effektivt håndtere kravene til interessenter
- Gi klare definisjoner av hva som utgjør effektivitet og suksess
- Sikre at organisasjonen målretter ressursene sine mot suksess
- Gå gjennom deres handlinger for å se om de er relevante i forhold til organisasjonens overordnede mål
Måten en toppledelse blir satt sammen og måten de jobber sammen på kan variere stort fra andre team. Dette kommer i hovedsak av det faktum at toppledere har lyktes som individer, hvilket ofte fører til et fokus på funksjonelle teammålsetninger i motsetning til å samarbeide mot et felles mål. Toppledelsen består av toppledere fra ulike funksjonelle områder av firmaet, og har som regel forskjellige ekspertiseområder. Mangfold og ulikhet kan ha en positiv effekt på teamarbeidet, men kan også ha negative virkninger som må overvinnes, eksempelvis om man ikke setter pris på andre perspektiv og meninger. En administrerende direktør som modellerer verdsettelsesatferd og sikrer at teamet både har et klart formål og tydelige mål kan i så henseende være viktig. Dette kan redusere sosiale kategoriseringseffekter fordi det fører til at medlemmene fokuserer mer på sine felles mål enn på forskjellene seg imellom.
Utveksling av informasjon under arbeidsprosessen er like viktig for toppledelsen som andre team. For å fungere effektivt bør teamet mestre kommunikasjon, deling av informasjon, målsetning, tilbakemeldinger, konflikthåndtering, og bør engasjere seg i felles planlegging, koordering av oppgaver og problemløsning. Den administrerende direktøren spiller her en viktig rolle i teamet, og må ta på seg ansvaret for å veilede andre og reflektere over sitt eget arbeid. I en forskningsrapport fra 2005 av Simsek et. al.[3] ble det funnet at særlig administrerende direktører sin kollektivistiske orientering hadde en positiv påvirkning på arbeidsoppførsel. Kollektivistisk orientering innebærer her at den administrerende direktøren underordner sin person til gruppens interesser og mål, og legger vekt på deling og samarbeid innad i teamet som å samle, prosessere og tolke strategisk informasjon. I sin tur forbedrer dette en prosess som kalles atferdsmessig integrering som ble utviklet av Hambrick i 1994,[4] og som beskriver i hvilken grad en gruppe (i dette tilfellet den øverste ledelsen) engasjerer seg i gjensidig og kollektiv samhandling.
Hambrick delte dette konseptet i tre deler:
- Graden av samarbeidsatferd innenfor teamet
- Mengde og kvalitet på utvekslet informasjon
- Det legges vekt på felles beslutningstaking
Toppledelsen kan møte på flere problemer som stammer fra deres individualistiske syn og sterke meninger. Det er derfor av stor betydning at teamet jobber seg gjennom disse konfliktene og skaper et trygt miljø, fokuserer på oppdrag og mål, og at de skaper et passende arbeidsmiljø for seg selv og organisasjonen.
Se også
Referanser
