Tonic ble opprinnelig produsert som medisin mot malaria,[1] og var først kun kullsyreholdig vann blandet med kinin.[2] I dag inneholder de fleste typer tonic kun en liten mengde kinin,[2] som ikke er stor nok til å ha noen medisinsk effekt. Dermed er dagens tonic mindre bitter enn den opprinnelige, samtidig som den ofte er tilsatt søtningsstoffer i tillegg.[1][3]
^abcLofthus, Øystein (6. februar 2023). «tonic». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 23. april 2024.
^abcSteffensen, Arnt (6. februar 2023). «gin og tonic». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 23. april 2024. «I 1858 tok engelskmannen Erasmus Bond patent på et kullsyreholdig mineralvann som inneholdt dette stoffet, og kalte det quinin tonic. Tonicen ble i utgangspunktet brukt som medisin, og særlig populær ble den da man oppdaget at den smakte betydelig bedre hvis man tilsatte gin, sukker og sitrus. [...] I dag inneholder tonic svært lite kinin og brukes ikke mot malaria.»
^Wondrich 2022, s. 736. sfn error: no target: CITEREFWondrich2022 (help)