PROFILBARU.COM

Tommy Docherty The Doc
Født	Thomas Henderson Docherty; 24. apr. 1928; Glasgow
Død	31. des. 2020 (92 år); Marple
Beskjeftigelse	Fotballspiller, fotballtrener
Nasjonalitet	Storbritannia
Posisjon	Ving
	Klubber
	Landslag
	Trenerkarriere
År;	Klubber;
1962–1967; 1967–1968; 1968; 1968–1970; 1970–1971; 1971–1972; 1972–1977; 1977–1979; 1979–1980; 1981; 1981; 1982–1983; 1983; 1984–1985; 1987–1988	Chelsea; Rotherham United; Queens Park Rangers; Aston Villa; Porto; Skottlands landslag; Manchester United; Derby County; Queens Park Rangers; Syndney Olympic; Preston North End; South Melbourne; Sydney Olympic; Wolverhampton Wanderers; Altrincham
	Tommy Docherty på Commons

Thomas Henderson Docherty (født 24. april 1928 i Glasgow i Skottland, død 31. desember 2020) var en skotsk landslagsspiller i fotball.

«The Doc», som han ble kalt, var en kort periode manager for Skottlands landslag. I tillegg har han vært manager for en portugisisk, to australske og mange engelske fotballklubber. Mest kjent er han for tiden som manager i Manchester United FC på 1970-tallet, der han ble omtalt som en kontroversiell og karismatisk manager.^{[trenger referanse]}

Biografi

Tidlig karriere

Docherty startet sin fotballkarriere i amatørklubben Shettleston Juniors. Da hadde han tidligere spilt juniorfotball i St. Pauls Boys Guild. Før han ble fotballproff var han baker, og under krigen tjenestegjorde han i Highland Light Infantry. Han var 18 år gammel, men fikk spille fotball i utlandet med infanteriet. Han hadde aldri vært utenlands tidligere, men sier i en av sine bøker at denne tiden lærte ham disiplin og organisering. «Det var en flott tid». Han spilte blant annet sammen med storscoreren Arthur Rowley og bestefaren til David Beckham, Gordon West.

Etter seks uker på rekruttleir i Staffordshire ble Docherty sendt for å tjenestegjøre i Palestina. På grunn av det politiske spillet om uavhengighet for jødene i området var dette en voldelig plass. Han var på vakt på King David Hotel i Jerusalem da bygningen ble bombet. 91 mennesker omkom, blant dem mange av Dochertys medsoldater i den britiske hæren. Docherty befant seg på den siden av hotellet som ikke ble lagt i grus, og hjalp derfor med å redde ut overlevende.^[3] Han omtalte senere dette som en fryktelig opplevelse. Etter to år i tjeneste var han blitt sersjant og var innrullert til offiserskole. Denne avbrøt han etter andre verdenskrig da fotballklubben Celtic FC tilbød ham kontrakt; som barn hadde han heiet på Celtic. Han slet imidlertid med å etablere seg i startoppstillingen deres, noe som førte til at han i november 1949 gikk til den engelske klubben Preston North End FC. Der hadde han stor sportslig suksess, og han debuterte også på det skotske landslaget mens han var spilte for Preston. Klubben vant blant annet 2. divisjon i 1951, og han spilte FA-cupfinalen mot West Bromwich Albion FC i 1954 foran et fullsatt Wembley Stadium (100 000 tilskuere), i en kamp laget hans tapte 2-3.

Han debuterte på landslaget i en kamp mot Wales i november 1951. Etter VM i 1958 gikk han til Arsenal FC. Overgangen gikk i orden 23. august 1958 for 20 000 pund.^{[trenger referanse]} Hans ligadebut for Arsenal kom mot Burnley tre dager senere.^{[trenger referanse]} I 1959 var han ute deler av sesongen etter å ha brukket ankelen. 1961 ble han overført til Chelsea FC, der han skulle fungere som spillende trener. Han fikk imidlertid ikke spille mer enn fire kamper for Chelsea.

Den ungarske legenden Ferenc Puskás karakteriserte Docherty som «(e)n fantastisk forsvarsspiller, og en av de vanskeligste motstanderne jeg noensinne møtte».^[4]

Karriere som spiller

Klubb	Sesong	Kamper	Mål	Div.	Plass	FA-cup	Ligacup	E-cup	Manager
Celtic	1948-49	10	3	1	6		-	-	Jimmy McGrory
Celtic	1949-50	0	0	1	5		-	-	Jimmy McGrory
Preston North End	1949-50	15	0	2	6	3. runde	-	-	Will Scott
Preston North End	1950-51	42	0	2	1	4. runde	-	-	Will Scott
Preston North End	1951-52	42	0	1	7	3. runde	-	-	Will Scott
Preston North End	1952-53	41	0	1	2	4. runde	-	-	Will Scott
Preston North End	1953-54	26	0	1	11	Finale	-	-	Scott Symon
Preston North End	1954-55	39	3	1	14	4. runde	-	-	Frank Hill
Preston North End	1955-56	41	1	1	19	3. runde	-	-	Frank Hill
Preston North End	1956-57	37	0	1	3	5. runde	-	-	Cliff Britton
Preston North End	1957-58	40	1	1	2	3. runde	-	-	Cliff Britton
Arsenal	1958-59	38	1	1	3	5. runde	-	-	George Swindin
Arsenal	1959-60	24	0	1	13	3. runde	-	-	George Swindin
Arsenal	1960-61	21	0	1	11	3. runde	-	-	George Swindin

Tiden som manager

I oktober 1962 ble han ny manager for Chelsea etter å ha overtatt sjefsjobben fra Ted Drake. Klubben hadde akkurat rykket ned til 2. divisjon, men han hadde stor suksess som manager for London-klubben, blant annet vant han Ligacupen i 1965. I tillegg til denne triumfen rykket klubben opp til toppdivisjonen i 1963, og de nådde cupfinalen i 1967 i hans tid som manager. Til tross for at han disponerte spillere som Peter Osgood, Bobby Tambling og Ron Harris («Chopper Harris»), sa han opp jobben som manager i Chelsea i oktober 1967. «Situasjonen i klubben forandret seg etter Joe Mears døde. Han var den beste styreformannen jeg noensinne har arbeidet for. Hvis Joe Mears hadde vært i live, ville det vært meg og ikke José Mourinho som var manager for Chelsea. Dette var den lykkeligste tiden jeg hadde som manager», sier Docherty i boken My Story.^{[trenger referanse]}

Deretter ble det korte opphold i Rotherham og Queens Park Rangers FC før han i desember 1968 ble den ny manager for Birminghamklubben Aston Villa FC. I januar 1970, da Aston Villa lå sist i den engelske 2. divisjonen, fikk han sparken. Hans neste jobb ble for den portugisiske klubben FC Porto, men også dette ble et kort engasjement som varte i fire måneder.^{[trenger referanse]}

Tilbake i England igjen ble han ansatt som assisterende manager for Hull City AFC der Terry Neill jobbet som manager. Sommeren 1972 ble han manager for Skottlands landslag, men da managerjobben i Manchester United FC ble ledig (etter Frank O'Farrell) i desember 1972 sa han opp jobben.

Kontroversiell i Manchester United

Docherty hadde vært tilskuer på Selhurst Park 16. desember 1972 da Frank O'Farrell ledet sin siste kamp for Manchester United. I ettertid spekulerte derfor media i at United hadde gått bak ryggen på O'Farrell. Dette ble tilbakevist fordi Docherty, som manager for Skottland, hadde blitt invitert av Crystal Palaces manager Bert Head for å se på en av spillerne hans. I pausen ble han kontaktet av en United-leder og spurt om han var interessert i å overta jobben som manager i klubben. Da hadde United-styret allerede bestemt seg for å sparke O'Farrell, selv om det ikke var fattet et formelt vedtak om dette. Vedtaket ble gjort bare tre dager senere. Det skotske fotballforbundet la ingen hindringer i veien, og dermed kunne styreformann Louis Edwards ansette Docherty.^{[trenger referanse]}

I løpet av bare noen uker handlet han inn fem spillere (fire skotter og én ire); Mick Martin, George Graham, Alex Forsyth, Tony Dunne og kultfiguren Jim Holton. Det mest betydningsfulle kjøpet skulle likevel bli Lou Macari fra Celtic. Han spilte nærmere 400 kamper for klubben i årene fremover.

Han ble værende i fem år i Manchester United, og opplevde to FA-cupfinaler. I 1976 tapte laget overraskende mot Southampton FC, mens det året etter ble seier over Liverpool. I tillegg ble det nedrykk til 2. divisjon etter 1973/74 sesongen, for første og eneste gang siden krigen. 1974/75 sesongen ble en stor opptur for klubben da de vant 2. divisjon, og kom tilbake til eliten på ett eneste år. Docherty hadde innført 4-4-2-system med sensasjonelt bra vingspill av makkerne Gordon Hill og Steve Coppell. Seks år før han selv kom til United, solgte daværende Chelsea-manager Tommy Docherty sin reservekeeper Alex Stepney til United. Stepney ble en av Uniteds største keepere noensinne, og var sammen med Martin Buchan og Gerry Daly den defensive kraften under Docherty.

Som United-manager mottok Tommy Docherty en årslønn på 15 000 pund i året – dobbelt så mye som han hadde hatt som landslagssjef for Skottland. En gang ble Docherty bøtelagt med 100 pund for såkalte «uærbødige bemerkninger» til en dommer. Han ble ikke mer knust over straffen enn at han etterpå uttalte at «det var verdt hver eneste penny».

Manchester Uniteds supportere husker Dochertys regime på Old Trafford med glede på grunn av en offensiv spillestil. «Defensiv fotball er kjedelig. Tilskuerne ønsker scoringer, og det prøver vi å gi dem», uttalte Docherty. Hans personlighet beskrives^[5] som uberegnelig; «jovial og hjelpsom i det ene øyeblikket, arrogant og brautende i det neste». På denne måten var synet på om Docherty var en passende manager for Manchester United splittet. O'Farrell hadde tenkt langsiktig og defensivt. Docherty var en handlingens mann og ønsket forandringer raskt.

Sitater som gjenspeiler de delte meningene om Docherty:

Rod Stewart «Hvis Tommy Docherty hadde vært statsminister, ville jeg ha flyttet tilbake til England».
Paddy Crerand: «Som uvenn var Doc ond, hevngjerrig og ufølsom».
Gerry Daly: «Doc og jeg tålte ikke trynet på hverandre».

Da et forhold med kona til klubbens fysioterapeut ble offentlig kjent fikk Docherty sparken i Manchester United 4. juli 1977. Dette skjedde bare noen måneder etter seieren i FA-cupen. Klubben begrunnet oppsigelsen noe vagt med utsagnet «kontraktsbrudd». Docherty uttalte følgende i ettertid: «Jeg skaffet dem FA-cupen, og de svarte med å gi meg sparken for å ha forelsket meg i en kvinne». 30 år etterpå er Docherty fremdeles gift med denne kvinnen (Mary Brown).

Mange klubber på kort tid

Hans neste managerjobb ble Derby County, men før de kom med et tilbud vurderte han seriøst å si ja til den norske klubben Lillestrøm Sportsklubb som ønsket han som trener. Han ble to år i Derby før han nok en gang gikk til Queens Park Rangers. I oktober 1980 fikk han sparken i Queens Park Rangers, og han dro i 1981 til Australia for lede Sydney Olympic. Så fulgte et kort opphold i den klubben han hadde hatt størst suksess i som spiller, Preston North End, før han returnerte til Australia. Her jobbet han først som manager South Melbourne, deretter nok en gang som manager for Sydney Olympic.

Hans siste jobb som manager var i amatørklubben Altrincham fra Stor-Manchester.

Tiden etter managerjobbene

Siden slutten på 1980-tallet har Docherty blant annet jobbet i radio og som konfransier^[6]. I 1995 ga han ut videoen «Tommy Docherty – An Evening Of Comedy With – Live On Stage»^[7].

Landslagskarriere for Skottland

Landskamp	Motstander	Tidspunkt	Resultat	Mål	Klubb
1	Wales	28. november 1951	0-1	0	Preston North End
2	England	18. april 1953	2-2	0	Preston North End
3	Sverige	6. mai 1953	1-2	0	Preston North End
4	Norge	5. mai 1954	1-0	0	Preston North End
5	Norge	19. mai 1954	1-1	0	Preston North End
6	Østerrike	16. juni 1954	0-1	0	Preston North End
7	Uruguay	19. juni 1954	0-7	0	Preston North End
8	Wales	16. oktober 1954	1-0	0	Preston North End
9	Ungarn	8. desember 1954	2-4	0	Preston North End
10	England	2. april 1955	2-7	1	Preston North End
11	Østerrike	19. mai 1955	4-1	0	Preston North End
12	Ungarn	29. mai 1955	1-3	0	Preston North End
13	Jugoslavia	21. november 1956	2-0	0	Preston North End
14	England	6. april 1957	1-2	0	Preston North End
15	Spania	8. mai 1957	4-2	0	Preston North End
16	Sveits	19. mai 1957	2-1	0	Preston North End
17	Vest-Tyskland	22. mai 1957	3-1	0	Preston North End
18	Spania	26. mai 1957	1-4	0	Preston North End
19	Nord-Irland	5. oktober 1957	1-1	0	Preston North End
20	Sveits	6. november 1957	3-2	0	Preston North End
21	Wales	13. november 1957	1-1	0	Preston North End
22	England	19. april 1958	0-4	0	Preston North End
23	Wales	18. oktober 1958	3-0	0	Arsenal
24	Nord-Irland	5. november 1958	2-2	0	Arsenal
25	England	11. april 1959	0-1	0	Arsenal

Karriere som manager

Landslag

Land	Periode	Kamper	Seire	Uavgjort	Tap
Skottland	09/1971 – 12/1972	12	7	3	2

Klubblag

Klubb	Periode	Kamper	Seire	Uavgjort	Tap
Chelsea	10/1962 – 10/1967	247	161	53	73
Rotherham United	11/1967 – 10/1968	47	14	16	17
Queens Park Rangers	11/1968 – 11/1968	4	1	0	3
Aston Villa	12/1968 – 01/1970	46	13	16	17
Porto	01/1970 – 05/1971	?	?	?	?
Manchester United	12/1972 – 07/1977	215	99	54	62
Derby County	09/1977 – 05/1979	78	24	21	33
Queens Park Rangers	05/1979 – 10/1980	51	20	16	15
Sydney Olympic	02/1981 – 06/1981	17	6	6	5
Preston North End	06/1981 – 12/1981	17	3	6	8
South Melbourne	05/1982 – 09/1982	13	6	4	3
Sydney Olympic	03/1983 – 08/1983	21	8	9	4
Wolverhampton Wanderers	06/1984 – 07/1985	48	9	12	27
Altrincham	09/1987 – 02/1988	?	?	?	?

Berømte sitater fra Docherty^[8] ^[9]

«Football management these days is like nuclear war. No winners, just survivors».
«My chairman at Aston Villa, Doug Ellis, said he was right behind me, so I told him I’d rather have him in front of me where I could see him».
«Cricket is the only game where you can actually put on weight while playing».
«The ideal Board of Directors should be made up of 3 men. 2 dead and the other dying».
«Ron Atkinson couldn't make it. His hairdresser died ...in 1946».
«On my first day as Scotland manager I had to call off practice after half an hour, because nobody could get the ball off wee Jimmy Johnstone».
«Preston? They're one of my old clubs. But then most of them are. I've had more clubs than Jack Nicklaus».
«Players today are a pack of overpaid, pampered, snot nose little ponces. Bring back National Service for the lot of the bastards, I say».
«I've always said there's a place for the press but they haven't dug it yet».
«I don't think Henry Kissinger would have lasted 48 hours at Old Trafford».
«Because I fell in love with Mary, I got the sack for breaking the moral code even though there were people at the club who’d seen more beds than Percy Thrower’s trowel».
«After Manchester United, unless you go to Barcelona or Real Madrid, then the only way is down. I’m convinced we’d have won the title within two or three years if I’d stayed».
«I get annoyed when I see so much money in the game – it’s immoral».
«An average player today can get £25,000 a week and they think they’re doing you a favour by giving you an autograph».