Til fyret (To the Lighthouse, 1927) er en roman av den engelske forfatteren Virginia Woolf. Romanen er oversatt til norsk tre ganger, i 1948, 1995 og 2021.[1] Den første utgaven hadde tittelen De drog til fyret.
I romanen møter vi Mr og Mrs Ramsay, deres åtte barn og alle deres venner og bekjente ved sommerhuset deres på Isle of sky i Skottland mellom 1910 og 1920.
Boken er tredelt med titlene «the Window», «Time Passes» og «the Lighthouse» og disse ulike delene representerer ikke bare tre ulike stadier i familiens liv, men også ulik temporalitet. «To the Lighthouse» er rammefortellingen der prosjektet er å komme seg ut til fyret. Boken har ikke et typisk plot men følger i stedet tankerekkene til de ulike personene i boka. Woolf opererer med en personorientert tredjepersonsforteller og hovedfokuset får vi fra Mrs Ramsay og kunstneren Lily Briscoe. Fortellerstilen til Woolf skriver seg fra den modernistiske stream of consciousness-metoden som Marcel Proust og James Joyce er mest kjent for. Likevel kan den ikke sies å være like ekstrem og boken er ikke vanskelig å følge til tross for de ofte skiftende synsvinklene.
Handling
Del I: The Window
«Yes, of course, if it's fine tomorrow» er Mrs Ramsays åpningsreplikk. Den seks år gamle James Ramsays ønske om å dra ut til fyrtårnet er gjennomgående i denne delen, der Mrs Ramsay opptrer som fredsmegleren og motparten til sin mann, Mr Ramsay som stadig forkludrer James' ønsker med sin snusfornuftige holdning. James har et tydelig anstrengt forhold til faren og foretrekker moren sin.Tida i denne delen går tregt, er sirkulær og representerer Mrs Ramsay.
Vi møter også Lily Briscoe som i denne første delen er en ung kunstner. Hennes abstrakte portrett av Mrs Ramsay viser at hun er en kvinne med en moderne holdning og kan sees på som en motpart til Mrs Ramsays konservative vesen. Hun føler likevel et bånd til henne. Hun strever med selvfølelsen der Charles Tanslay, en beundrer av Mr Ramsay og hans filosofiske tanker, mener at kvinner ikke kan male. Hennes forhold til Mr Ramsay er også anstrengt.
Delen munner ut i midagsscenen der Mrs Ramsays rolle tydelig kommer til rette. Maten hun lager skal være servert til en bestemt tid og bestå av like deler, og blir et bilde på hennes ønske om at alle har det bra. Hun har også et ønske om at Lily Briscoe skal gifte seg med William Bankes, en eldre enkemann og gammel venn av Mr Ramsay. Dette skjer ikke og viser igjen gapet i holdning mellom den moderne Lily og den konservative Mrs Ramsay.
Forholdet mellom Mr og Mrs Ramsay er hele tiden tilstede. Mrs Ramsay kjenner sin mann og hans væremåte og reagerer ikke på hans merkelige utspill eller krigslek. Han er avhengig av hennes anerkjennelse mens hun ikke tør motgå ham. Både barna og Lily Briscoe ser på ham som en selvopptatt tyrann.
Del II: Time Passes
I denne delen løper ti år over få sider. Omgivelsene blir her selvstendige karakterer og her er personifisering framfor personer framtredende. Første verdenskrig kommer og Mr og Mrs Ramsays sønn, Andrew, dør under kamp. Datteren deres Prue dør mens hun føder og Mrs Ramsay selv går bort en natt og forlater Mr Ramsay for seg selv.
Del III: The Lighthouse
Denne delen er forsoningsdelen. Lily overtar rollen som hovedperson. Her er et grunnleggende universalt spørsmål «what does it all mean?» Ved tapet av Mrs Ramsay oppleves alt som tomt og meningløst og det reflekteres over hva tapet innebærer. Denne tida er mer lineær og representerer Mr ramsay: han er målrettet og peker mot de parallelle prosjektenes avslutning; guttenes tur til fyret, og Lily som skal bli ferdig med bildet.
Familien returnerer til sommerhuset og etter mye tvil drar de ut til fyret, men ikke med moren, slik James hadde ønsket den gangen for ti år siden. James venter hele veien på at faren skal tyrannisere dem som før, men i stedet anerkjenner faren endelig James.
Lily Briscoe blir endelig ferdig med sitt portrett av Mrs Ramsay og forsoner seg slik med hennes død og befrir seg samtidig fra kontroll hun hadde over Lilys liv.
Fyret
Woolf har selv sagt at fyret er tilfeldig og ikke har noen symbolsk verdi, men til tross for dette har flere sett på fyret som et symbol for opplysning og redning, og skiftet mellom lys og mørke har blitt et bilde på konflikt og gjenforening, som James og Mr Ramsays harmoniske tur ut til fyret. James' intrykk av fyret er "nothing is simply one thing", noe som understreker de ulike oppfatninger de ulike menneskene i boka har samtidig som den sier at symboler også har ulik betydning fra person til person.
En populær måte å se på fyret på blant feministiske litteraturkritikere er som et fallossymbol som representerer Mr Ramsay og hans overlegenhet i forhold til Mrs Ramsay; hun blir den andre, slik Simone de Beauvoir skriver i sin bok Det annet kjønn (1949).
Filmatiseringer
To the Lighthouse (1983), med Rosemary Harris, Michael Gough, Suzanne Berti og Kenneth Branagh.
Verdensbiblioteket
Til Fyret var blant de 100 verkene som ble valgt inn i Verdensbiblioteket i 2002. Kåringen ble gjort av 100 forfattere fra hele verden på vegne av De norske Bokklubbene og er ment å være en samling av litteraturhistoriens 100 viktigste verker. Woolfs Mrs. Dalloway er også på listen.
Referanser
