Theresia Maria Anna av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Wiesenburg

Theresia Maria Anna av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Wiesenburg
portrett fra Nasjonalmuseet i Slovenia
Født19. des. 1713[1]Rediger på Wikidata
Wien
Død14. juli 1745[1]Rediger på Wikidata (31 år)
Schloss Oettingen
EktefelleJohann Aloys I zu Oettingen-Spielberg (1735–)[2]
FarLeopold av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Wiesenburg[3]
MorMarie Elisabeth von und zu Liechtenstein[3]
SøskenEleonore av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Wiesenburg
Marie Gabrielle Felicitas av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Wiesenburg
Marie Charlotte Antonia av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Wiesenburg
Hedwig av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Wiesenburg
BarnEleonore von Liechtenstein[4]
Marie Leopoldine Elisabeth Therese Sophie von Oettingen-Oettingen

Theresia Maria Anna (født 19. desember 1713, død 14. juli 1745) var en tysk adelskvinne, av sønderborgsk opphav.

Hun var datter av Leopold av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Wiesenburg og Maria Elisabeth av Liechtenstein (1683–1744). Den 23. mai 1735 giftet hun seg i Wetzdorf med fyrst Johann Aloys I zu Oettingen-Spielberg (1707–1780). Samme år ble hun utnevnt til dame av Stjernekorsordenen.[5] I 1737 etterfulgte Johann Aloys sin far som regjerende fyrste.[6]

Paret hadde to barn:

  • Maria Leopoldine zu Oettingen-Spielberg (1741–1795), gift med Ernst Christoph von Kaunitz-Rietberg (1737–1797)
  • Maria Eleonore zu Oettingen-Spielberg (1745–1812), gift med Karl Borromäus von und zu Liechtenstein (1730–1789)

Theresia døde den 14. juli 1745, mens ektemannen levet videre til 1780 uten å gifte seg igjen. Parets alliansevåpen ses i Spielberg slottskirke.[7]

Referanser

  1. ^ a b The Peerage, The Peerage person ID p567.htm#i5670, oppført som Therese von Schleswig-Holstein-Sonderburg-Wiesenburg[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ The Peerage person ID p567.htm#i5670, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Wißgrill, Franz Karl (1800). Schauplatz des landsässigen Nieder-Oesterreichischen Adels vom Herren- und Ritterstande von dem XI. Jahrhundert an, bis auf jetzige Zeiten: Dritter Band (på tysk). gedruckt bey Johann Karl Schuender im kaiserl. königl. Taubstummeninstitute. 
  6. ^ Ersch, Johann Samuel (1832). Allgemeine Encyclopädie der Wissenschaften und Künste in alphabetischer Folge: Dritte Section: O-Z (på tysk). Brockhaus. 
  7. ^ «Schloss Spielberg Steinacker Museum zeitgenössischer Kunst - Geschichte». www.schlossspielberg.de. Besøkt 9. april 2020. 
Autoritetsdata

Strategi Solo vs Squad di Free Fire: Cara Menang Mudah!