The Coasters er ei amerikansk vokalgruppe etablert i 1955 i Los Angeles, USA, med repertoar innen rhythm and blues og rock and roll. I slutten av 1950-årene hadde gruppa ei rekke slagere. Den regnes som sentral i utviklinga av doo-wop-stilen. Den utmerka seg også med småhumoristiske tekster, til dels med tema fra ungdommens hverdag.[2]
1950-årene
The Coasters starta i oktober 1955 med Carl Gardner, Billy Guy, Bobby Nunn, Leon Hughes og litt seinere gitaristen Adolph Jacobs. Gardner og Nunn hadde da i ei tid vært sammen i Los Angeles-gruppa The Robins, som spilte inn plater på Jerry Leiber og Mike Stollers nyetablerte plateselskap Spark Records. En suksess med låten «Smokey Joe's Cafe» førte til et tilbud om overgang til Atlantic Records (men fortsatt med Leiber og Stoller som låtskrivere og produsenter). Gardner og Nunn aksepterte tilbudet, og dermed var The Coasters danna. I 1957 flytta de til New York, og Nunn og Hughes blei da erstatta med Cornelius Gunter og Will «Dub» Jones.[3] Jacobs forlot gruppa i 1959, og det er Gardner, Guy, Gunter og Jones som regnes som den klassiske sammensetninga av The Coasters, som blant annet blei innvotert i Rock and Roll Hall of Fame i 1987.[4] I 1999 fikk de sin plass i Vocal Group Hall of Fame.[5]
Samarbeidet med Leiber og Stoller førte til ei rekke slagere, muntre sanger som forteller ei god historie. Den første singelen var «Down in Mexico» in 1956, en sang som i nyinnspilling dukka opp igjen i Quentin Tarantinos film Death Proof (fortsatt med Gardner som hovedsanger). Året etter kom «Young Blood» / «Searchin'». Sistnevnte var gruppas første låt på USAs topp-10-liste. «Yakety Yak» (med King Curtis på tenorsaxofon) var den eneste av låtene deres som nådde toppen på hitlistene, mens «Charlie Brown» kom opp til andreplass. Andre populære sanger var «Along Came Jones», «Poison Ivy» og «Little Egypt (Ying-Yang)».[3][2][6]
Seinere aktivitet
Gruppa fortsatte utover i 1960-årene med konserter og plateinnspillinger, men den eneste sangen med noen særlig suksess var «Love Potion No. 9» i 1971. Undervegs var det relativt ofte skifte i besetninga, og av musikere som har vært innom The Coasters kan nevnes Earl «Speedo» Carroll, Ronnie Bright og Jimmy Norman. Carl Gardner har heile tida vært det faste holdepunktet. I 2005 overtok sønnen hans som hovedsanger, og gruppa bestod i 2008 av Carl Gardner jr., Ronnie Bright, Alvin Morse, J.W. Lance og Thomas Palmer (gitar).[7]
Det har også vært ei rekke andre grupper som benytta Coasters-navnet i ulike varianter, og Gardner har hatt flere juridiske framstøt for å stoppe dette.[8]
Oversikt over hitsingler
Lista omfatter sanger som blei bedre enn nummer 20 enten på den generelle lista til Billboard eller på rhythm-and-blues-lista.[9] I Norge
lå sangen «Charlie Brown» i 1959 seks uker på VG-lista med femteplass som høyeste plassering.[10]
1962: Coast Along with the Coasters – Atco LP 33-135 (SD33-135 stereo)
1965: 1965: That Is Rock & Roll – Clarion LP 605 (SD-605 stereo)
1971: Their Greatest Recordings: The Early Years – Atco LP SD33-371
Referanser
^ Rock and Roll Hall of Fame-ID coasters[Hentet fra Wikidata]
^abOm The Coasters i Jay Warner: American Singing Groups. A History from 1940s to Today, Hal Leonard Corporation 2006, ISBN 9780634099786, side 124 ff.
^abOm The Coasters i Jan Sneum: Politikens rock-leksikon – Udenlandsk rock gennem 40 år, Politikens Forlag 1992, side 109.
^Omtale på nettstedet Rock and Roll Hall of Fame; besøkt 28. februar 2016.
^Oversikt over lydsporet til Death Proof, på nettstedet Internet Movie Database; besøkt 28. februar 2016.
^Claus Röhnisch: Off-Shoot Coasters Records, på nettstedet The Coasters Web Site; besøkt 28. februar 2016. Se særlig tidslinja et stykke ned i artikkelen.
