Tenthredinoidea hører til blant vepsene som har larver som spiser på planter og er en større delgruppe innen ordenen vepser. De finnes i tilknytning til løvskog. Larvene lever av å gnage blad av ulike løvtrær og busker. Utviklingen tar vanligvis ett år, men noen arter bruker flere år.
Utseende
Tenthredinoidea er mellom 4 og 40 millimeter lange. Kroppen er kraftig, kort og bred, uten en innsnørt «midje», slik som hos stilkvepser. Fargene er svarte, gule, røde, grønne eller brunlige. Noe er metalliske.
Vingene er klare eller svakt røykfarget. Vingemerket og årenettet er tydelig. Vingespennet er mellom 4 og 40 millimeter.
Hodet er bredt omtrent like bredt som brystet. Antennene har mellom 3 og 15 ledd. De er hos de fleste trådformet, men noen arter har en utvidelse, slik som hos klubbvepser.
Larvene ligner ganske mye på larvene til sommerfugler. De har er et markert hode, et brystparti med tre par bein, en bakkropp med flere bukføtter.
Levevis
Tenthredinoidea finnes i skog og ellers der larvens næringsplante vokser. Flygetiden er vanligvis tidlig om sommeren.
Hunnen legger rett på næringsplanten. Plantevepser skjærer et snitt i bladet, hvor hun plasserer egget. Bladet lukker seg omkring egget, som er beskyttet mot predatorer og dårlig vær.
Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever på blad på busker og trær.
Tenthredinoidea tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der vepsens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) plantevepsen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen.
