Den har en tett vekst med flere stammer og blir opptil 8 m høy, mer sjelden 10 m, med en stammediameter på 25 cm. Hvis den vokser i fuktige og varme områder, er den eviggrønn, men planter i mer tempererte områder med utpreget tørketid feller løvet. Bladene er finnete med som regel 5–7 småblad.
Blomsterstanden består av opptil 20 gule, trompetformede blomster. Hos noen planter er det rosa linjer i svelget på blomsten. Frukten er en linjeformet kapsel, 12–22 cm lang og 1 cm bred. Den åpner seg på langs og slipper ut vingete frø som spres med vinden, og i mindre grad med vann.
Utbredelse og variasjon
Tecoma stans er naturlig utbredt over et stort område fra sørvestlige USA til Sør-Amerika. Det angis ofte at den forekommer naturlig i Brasil og nordøstlige deler av Argentina, men den aggressive måten den sprer på i disse landene tyder på at den er innført av mennesker. Arten er formrik, og særlig detaljer på bladene varierer. Følgende varieteter og former er vanlig anerkjent:
T. stans var. stans er utbredt fra sentrale og sørlige Mexico sørover til Andesfjellenes østskråning i Argentina. Det er denne varieteten som dyrkes i hager og finnes naturalisert i andre områder.
T. stans var. angustata vokser i Chihuahuaørkenen i nordlige Mexico og sørvestlige USA (sør i Arizona, sør i New Mexico, sørvest i Texas). Den har smalere og mer tannete blader og tåler frost.
T. stans var. sambucifolia vokser i Andes fra sørlige Ecuador til nordlige Bolivia. Bladene er ikke tilspissede og alltid bredest i midten.
T. stans f. velutina finnes spredt innenfor utbredelsen til var. stans, men som regel høyere i terrenget. Den har hårete og mindre tilspissede blader.
Arten plantes som prydbusk i hager og parker i varme land. Den produserer store mengder frø, spretter raskt fra stubbene etter hogst og danner tette kratt som utkonkurrerer naturlig vegetasjon. Den betraktes som en invaderende art blant annet i sørlige Sør-Amerika, Sør-Afrika, Australia og på stillehavsøyene.
_pinnate_leaf.jpg)
