Tathāgata (sanskrit/pali: तथागत; kinesisk: 如來; pinyin: rúlái; Wade–Giles: ju-lai; koreansk: 여래; japansk: Nyorai; tibetansk: de bzhin gshegs pa) er en buddhatittel. Den betegner en som er kommet frem til den fullkomne opplysning. Dette er en avb de ti titler som knyttes til Buddha Shakyamuni; den tittel han helv benyttet når han talte om seg selv eller andre buddhaer.
I Mahayana representerer tathagata Buddha i hans tre aspekter (trikaya). Han er både det fullkomne menneske som kan manifestere seg i enhver form og er utstyrt med en buddhas ti krefter dashabala, og det kosmiske prinsipp, universets essens, det ikke-betingede, ufødte. Han er formidler mellom det essensielle og den fenomenale verden. Mange ganger likestilles tathagata som absolutt med Prajna og Shunyata.
Begrepet betegner også de fem transcendente buddhaer (adibuddha) av buddhafamiliene (Buddhakula).
I Vajrayana er tathagata et mangfoldig anvendt ordnende prinsipp i ikonografi og symbolikk (trikaya).
I Diamantsutraen heter det at Tathagata er i besittelse både av sitt organiske øye, det guddommelige øye, visdommens øye og buddhaøyet.[1]
Referanser
