Tara eller Tara-åsen (engelsk: Hill of Tara, irsk: Teamhair na Rí eller Cnoc na Teamhrach)[1] er en ås og et gammelt seremonielt sted og gravplass nær landsbyen Skryne i det irske grevskapet Meath i provinsen Leinster. Stedet ligger nær elven Boyne, og er en lang, lav kalksteinsrygg som går mellom Navan og Dunshaughlin.
Tradisjonen identifiserer stedet for innvielse og setet for overkongene av Irland. Stedet opptrer også i irsk mytologi. Tara består av en rekke monumenter og jordarbeider, datert fra neolittisk tid (bondesteinalderen) til jernalderen, blant annet en ganggrav («Gislenes haug»), gravhauger, runde innhegninger, en stående stein (som antas å være Lia Fáil eller «Skjebnesteinen»), og en seremoniell gate. Det er også en kirke og kirkegård på åsen. Tara utgjør en del av et større eldgammelt landskap, og Tara i seg selv er et beskyttet nasjonalt monument under omsorg av Kontoret for offentlige arbeider, et byrå for den irske regjeringen.[2]
Navnet Tara er en anglifisering av det irske navnet Teamhair eller Cnoc na Teamhrach («Tara-åsen»). Det er også kjent som Teamhair na Rí («kongenes Tara'), og tidligere også Liathdruim («den grå åsryggen»).[5] Den gammelirske formen er Temair. Det antas at dette kommer fra urkeltisk*Temris og betyr en «helligdom» eller et «hellig rom» avskåret for seremoni, beslektet med det gresketemenos (τέμενος) og latinsketemplum. Et annet forslag er at det betyr «en høyde med utsikt».[6][7]
Funksjoner og tidlig historie
Fortidsminner
Utformingen av Tara
Det finnes rester av rundt tjue fornminner er synlige ved Tara, og minst tre ganger så mange er funnet gjennom geofysiske undersøkelser og flyfoto.[8]
Det eldste synlige monumentet er Dumha na nGiall («Gislenes haug»),[9] en neolittisk ganggrav bygget rundt 3200 f.Kr.[10] Den inneholder restene av hundrevis av mennesker, hvorav de fleste er kremerte bein. I neolittisk tid (yngre steinalder) var det fellesgraven til et enkelt samfunn i omtrent et århundre, samlet bortimot 300 begravelser. Nesten et årtusen senere, i bronsealderen, var det ytterligere 33 begravelser – først i inngangen til ganggraven og deretter i haugen rundt den.[8] I løpet av denne tiden ble bare enkelte personer med høy status gravlagt der. Først var det graven til ett samfunn, men senere kom flere samfunn sammen for å begrave sin elite der.[10] I løpet av denne tiden var det kun bestemte enkeltindivider med høy status som ble gravlagt her. I begynnelsen var det en grav for et enkelt samfunn, men senere kom var det ulike samfunn som kom sammen for å gravlegge deres elite her.[10]
Den siste begravelsen som er påvist var en begravelse av en ung mann med høy status, utstyrt med et utsmykket halskjede og dolk.[8]
Mound of the Hostages («Gislenes gravhaug»).
I løpet av sen neolittisk tid eller tidlig bronsealder ble det bygget en stor dobbel sirkel av tømmer på bakketoppen (tidvis omtalt som en woodhenge).[11] Den var 250 meter i diameter og omsirklet Gisselhaugen.[8] Minst seks mindre gravhauger ble bygget i en bue rundt denne tømmersirkelen, blant annet de kjent som Dall, Dorcha, Dumha na mBan-Amhus («Gravhaugen til leiesoldatkvinnen») og Dumha na mBó («Kyrnes haug»). Tømmersirkelen ble etter hvert enten fjernet eller forfalt, og gravhaugene er knapt synlige i dag.[12]
Det er flere store runde innhegninger på bakken, som ble bygget i jernalderen.[8] Den største og mest sentrale av disse er Ráth na Ríogh («Kongenes innhegning»), som måler 1000 meter i omkrets, 318 meter nord-sør og 264 meter øst-vest, med indre grøft og ytre jordvoll. Den er datert til 100-tallet f.Kr. og ble opprinnelig markert med en palisade eller plankegjerde.[8] Menneskegraver og en høy konsentrasjon av heste- og hundebein ble funnet i haugen.[8] Innenfor Ráth na Ríogh er «Gislenes haug» og to runde, dobbeltgrøftede innhegninger som sammen utgjør en åttekantet figur. Den ene er Teach Chormaic («Cormacs hus») og den andre er Forradh eller «Det kongelige sete», som inneholder eldre gravhauger. På toppen av Forradh er en stående stein, som antas å være Lia Fáil («Skjebnesteinen») der overkongene ble kronet. Ifølge legenden skulle steinen gi fra seg et brøl når den rettmessige kongen rørte ved den. Det er antatt at steinen opprinnelig lå ved siden av eller på toppen av Gisselhaugen.[8]
Collinaditara ved TaraOmrådet kjent som «Festsalen»
Rett nord for Ráth na Ríogh ligger Ráth na Seanadh («Synodens Rath»),[13] som ble bygget midt i den tidligere innhegningen.[8] En rath er et irsk begrep for inngjerdet innhegning,[14] her er det en rund innhegning med fire ringer med grøfter og voller, og inneholder eldre gravhauger. Den ble bygget om flere ganger og hadde en gang en stor tømmerbygning inni den, som lignet den ved Navan.[15] Det ble bosatt mellom 100- og 300-tallet e.Kr., og importerte romerske gjenstander ble også funnet der.[8] Tara ble betydelig ødelagt i årene 1899-1902 med de britiske myndighetenes velsignelse og til store protester fra irske nasjonaliser, av en gruppe britiskeisraelere som gravde på på bisarr vis og med tilfeldig vandalisme etter Paktens Ark fra Det gamle testamente.[8][16]
De andre runde innhegningene er Ráth Laoghaire («Laoghaires borg», der den navngitte kongen sies å ha blitt gravlagt) ved den sørlige enden av åsen, og Claonfhearta («Skrånende graver») i den nordvestlige enden, og som omfattet Ráth Gráinne og Ráth Chaelchon. Claonfhearta er gravhauger med sirkulære grøfter rundt seg som ligger i en skråning.[8]
I den nordlige enden av åsen ligger Teach Miodhchuarta eller «Festsalen». Dette var sannsynligvis den seremonielle gaten som førte til bakketoppen og ser ut til å ha vært et av de siste monumentene som ble bygget.[8][12]
En halv mil sør for Taras åskam er en annen stor rund innhegning kjent som Rath Meave, som refererer til den legendariske kvinnen Medb eller eventuelt gudinnen Medb Lethderg.[17]
En kirke, kalt for Saint Patrick's, står på østsiden av bakketoppen.Ráth na Seanadh («Synodens Rath») har blitt delvis ødelagt av kirkegården.[18] Den moderne kirken ble bygget i 1822–1823 på stedet til en tidligere.[19]
^Koch, John T. (2006): Celtic Culture: A Historical Encyclopedia. ABC-CLIO; s.1663
^Halpin, Andrew (2006): Ireland: An Oxford Archaeological Guide to Sites from Earliest Times to AD 1600. Oxford University Press; s. 341
^abcdefghijkl Halpin, Andrew; Newman, Conor (2006): Ireland: An Oxford Archaeological Guide to Sites from Earliest Times to AD 1600. Oxford University Press, s. 341-347
Petrie, George (1839): «On the History and Antiquities of Tara Hill», The Transactions of the Royal Irish Academy, Royal Irish Academy, 18: 25–232, JSTOR 30078991, alternativ lenke
Macalister, R.A.S. (1919): «Temair Breg : a study of the remains and traditions of Tara», Proceedings of the Royal Irish Academy. Section C: Archaeology, Celtic Studies, History, Linguistics, Literature, Royal Irish Academy, 34 (1917–19): 231–399, JSTOR 25504215, alternativ lenke
Raftery, Barry (1994): Pagan Celtic Ireland: The enigma of the Irish Iron Age, Thames and Hudson
Bhreathnach, Edel, red. (2005): The Kingship and Landscape of Tara, Four Courts Press, Dublin
Newman, Conor (2007): «Misinformation, disinformation and downright distortion: the Battle to Save Tara 1999–2005», Uninhabited Ireland. Tara, the M3 and Public Spaces in Galway. Two Essays by Conor Newman and Ulf Strohmayer, Arlen House, Galway: 59–102, hdl:10379/1443
