Tanka (短歌, «kort dikt») er en gammel japansk diktsjanger uten rim, som består av 31 moraer fordelt over fem verslinjer: 5/7/5/7/7. Denne diktformen er den dominerende diktformen i klassisk japansk poesi, kalt waka, fra 7. århundre og frem til i dag. Diktene har ingen tittel.
Tanka-dikt ble først funnet i diktsamlingen Man'yōshū fra 13. århundre, og navnet ble brukt til å skille denne diktformen fra chōka («lange dikt»). Tanka-formen ble raffinert i Kokinshū, en diktsamling fra Heian-perioden (794-1185).[1] Etter at «chōka»-diktformen, og andre mindre diktsjangre, praktisk talt forsvant på slutten av 8. århundre, ble tanka så å si synonym med «waka». Siden omtrent 1900 har ordet «tanka» erstattet ordet «waka» når man snakker om tradisjonell japansk lyrikk (til forskjell fra kanshi, japansk lyrikk skrevet i kinesisk stil).[2]
Den japanske keiserfamilien holder hvert år en diktopplesningsseremoni ved Keiserpalasset i Tokyo, på nyåret, der en orator leser opp tanka-dikt som keiserfamiliemedlemmene selv har skrevet om et gitt tema.[3]
Kjente tanka-diktere
Referanser
Litteratur
- Japan: An Illustrated Encyclopedia, Kodansha Ltd., 1993, s. 1527
- Keene, Donald, Dawn to the West: Japanese Literature of the Modern Era - Poetry, Drama, Criticism (A History of Japanese Literature, Volume 4), Columbia University Press, 1999
