PROFILBARU.COM

Tanberg (gnr. 38) er en gammel matrikkelgard som lå i Norderhov herredskommune fram til 1. januar 1964, da kommunen ble slått sammen med flere andre til den nye storkommunen Ringerike. Tanberg var i sin tid høvdingsete for de såkalte Tanbergmennene (av norr. Þornbærgsmænn), som begge nevnes første gang i skriftlige kilder i et diplom datert 13. desember i 1304 Bergen.^[1]

Høvdingene på Tanberg var kjent som Tanbergmennene og hadde makt og innflytelse langt utenfor Ringerike. Noen av dem var jarlen og lendmannen Alv Erlingsson den eldre (Álfr af Þornbergi), sønnen hans baron Erling Alvsson, og sønnesønnen hans jarl Alv Erlingsson den yngre.

Beliggenhet

Tanberg ligger i et kulturhistorisk landskap av nasjonal interesse. Dette er et fulldyrket slettelandskap, der de største og eldste gårdene typisk ligger på mindre høyder i landskapet. Området omfatter Steinsletta og lanskapet ved Norderhov kirke som stiger slakt og jevnt opp mot Tanberg i nord. Innenfor dette landskapet er det flere mindre åser og høydedrag, som er delvis skogkledde. I kulturhistorisk sammenheng har dette landskapet fått kulturminneidentiteten K478 av Riksantikvaren.^[2]

Tanberg har blitt delt flere ganger. Øvre Tanberg (gnr. 38/1) er hovedbølet etter det gamle Tanberg som beskrives i sagalitteraturen og gamle historiske kilder. Den ligger strategisk plassert og utgjør fortsatt et areal på 12456,81 daa, hvorav cirka 850 daa er dyrket mark og 11 600 daa er produktiv skog. Nedre Tanberg (gnr. 38/4) har blitt skilt ut fra Tanberg på et mye senere tidspunkt og utgjør er areal på 156,93 daa, hvorav cirka 98,85 daa er dyrket mark og 58,08 daa skog.

Etymologi

På norrønt var navnet Þornberg. Det første leddet er þorn, et hankjønnsord som betydde tornebusk. Navnet betyr altså berg som det vokser tornebusker på. Navnet uttales tradisjonelt tann'bær, og folk som bærer navnet skriver seg gjerne Tandberg, med referanse til navnet på den nå nedlagte Tandbergs Radiofabrikk.

Tanberg nevnes første gang i skriftlige kilder som Þornbærgi.^[1] Seinere dukker navnet opp i formene Þornberg, Þornsberg i 1337 (DN. VI 174),^[3] Þonberg i 1460 (DN. III 618),^[4] Tonberg i 1473 (DN. IX 337),^[5] Thanberg, Thenberg i 1528, Tonnberg og T. vestre i 1542, Tandberrigh i 1578, Tondberg, Thand-berg i 1604 og 1617, Thanberig i 1657 og Tandberg i 1723. Latinske dokumenter omtalte gården som Mons Spinæ.

Nyere historie

Noen har antydet at de to gamle matrikkelgårdene Tanberg og Hesleberg (gnr. 37) opprinnelig kan ha utgjort én gård, urgården Berg.^[6] I 1528 bodde Amund og Torsten på Tanberg, som da må være delt. De betaler 1 lodd sølv hver seg i skatt. Østre Tanberg og Vestre Tanberg hørte i 1542 til Mariakirken i Oslo og oppsitterne måtte da betale 2 pund malt og 0,5 pund rugmel i skatt til kirken. I 1617 bodde Eløff på Vestre Tanberg og Sigvardt på Østre Tanberg. På Vestre Tanberg tilhørte bygselen sognepresten ved Halvardskirken i Oslo, som var domkirke. Østre Tanberg var da kanonigods, med Hans Anderssøn i Oslo som forvalter. I 1660 betaler begge gårdene 2,5 skippund tunge i skatt, til sine respektive benefiserte. Til Vestre Tanberg lå da også ødegården Hellen, men en fjerding skyld. Ved reskript av 2. september 1792 ble Vestre Tanberg utlagt som militær sjefsgård, noe den var i over 100 år. I 1892 opphørte Vestre Tandberg, i matrikkelen kalt Nedre Tanberg, som statseiendom og gården ble solgt. I 1902 havnet den så i Olaf Færdens (1872–1913) eie. Færden, som også arvet Løken i Haugsbygd etter sin far i 1905, hadde 1898 også fått kjøpt naboeiendommen Trøgstad, og i 1908 kjøpte han også Østre Tanberg (nå kaldt østre). I 1913 ble boet etter Færden solgt til godseier Carl August Gulbranson sin datter, Ingeborg Dagny, gift Hvoslef ^[7] Hennes datter, Ingeborg Hvoslef giftet seg med skipsreder, Alf Mohn. Slekten Mohn besitter gården i dag.

Tilnavnet lever imidlertid fortsatt i manges minne og blir av og til referert til, spesielt i lokalhistorisk sammenheng. Tanberg var imidlertid ikke alene om bli kalt sjefsgård. I det lokalhistoriske heftet Ringerike fra 1947–48 står det å lese på side 21–22 at Kulerud (gnr. 34/1) var artillerikompaniets sjefsgård, Søndre Sørum (gnr. 189/18 i Hole) var sjefsgård for Modum infanterikompanis sjef, og at Tandberg var sjefsgård for Ringerikes infanterikompani. Ved Kulerud og Østre Sørum ble imidlertid ikke dette tilnavnet hengende ved gårdene.

Det er blitt solgt unna en del tomtearealer fra Øvre Tanberg på Hvervenmoen og i Dalsbråten.

Eldre historie

Det har stått ei høgendeskirke på Tanberg – Tanberg kirke (av. norr. Þornbærgs kirkiu),^[1] kanskje ei enkel lita stavkirke. Det er vanskelig å si noe mer konkret om kirken, for det er funnet svært få spor etter den. I kildene omtales den som både kirke og kapell.

Den 13. desember i 1304 kunngjorde kong Håkon V Magnusson for opplendingene at, kapellet som Tanbergmennene hadde latt reise til lettelse for seg stod til nedfalls.^[1] Han bestemte at kirkens gods skulle legges til Mariakirken i Oslo, hvor det skulle stiftes et særskilt alter og hvis prest daglig skulle synge en messe for Tanbergmennenes sjeler.^[1] «Godset» var den landskylda Tanbergmennene hadde gitt til hirdprestene sine (altså lagt til mensa) og som sogneprestene deretter hadde hatt inntektene av. Da Alv Erlingsson den yngre kom i unåde hos kongen og måtte rømme landet, la kronen under seg alt han eide – også Tanberg.^[8]

Øvre Tanberg ligger på oversiden (nordøstsiden) av E16, mens gården vi i dag kaller Nedre Tanberg ligger på nedsiden (sørvestsiden) av veien. Denne gården er imidlertid ikke den samme som sjefsgården, men et bruk av nyere dato. Sjefsgården er synonym med dagens Tanberg.

Kulturminner

På høyden over Tanberg ligger Tanbergmoen med det store gravfeltet Stavhella, øst-nordøst for gården. Feltet består av minst 25 rundhauger fra jernalderen. Alle er klart markerte og ser ut til å være steinblandede. De fleste er flate på toppen. Haugene måler 8–18 meter i diameter og er omkring 0,5–1,8 meter høye.^[9]

På grensen mellom de to gårdene Øvre Tanberg (38/1) og Hesleberg (37/1) over Stavhella ligger sporene etter Den bergenske kongevei.^[10] Dette er den gamle ferdaveien over Krokskogen. Kongeveiene, som kan hevdes å være datidens riksveier, skulle ha en viss standard.