Den høyreiste, venstrebeinte spissen Sílvio markerte seg som Bragantinos primære målscorer da den beskjedne klubben fra delstaten São Paulos indre, på tampen av 1980-tallet klatret fra brasiliansk seriefotballs andre nivå til å hevde seg i toppsjiktet av brasiliansk fotball på starten av 1990-tallet.[1]
Sílvio fikk befatning med landslagsfotball da Brasils landslagstrener Paulo Roberto Falcão hentet ham inn i troppen til Copa América 1991 bare noen dager før turneringen ble sparket i gang, som erstatter for Bebeto som forlot troppen etter uoverenstemmelser med Falcão. Etter et tomålstap mot Colombia fikk Sílvio debuten fra start mot Ecuador i den siste kampen av det innledende gruppespillet. Med seier over Ecuador, beholdt Sílvio plassen på laget til det neste oppgjøret mot Argentina. Det ble tap for Argentina, som endte opp som vinner av turneringen, og Sílvio ble byttet ut underveis for Renato Gaúcho. Sílvio spilte aldri for Brasil igjen.
I 1994 hentet Logroñés ham til spansk Primera División. I hans ene sesong for klubben spilte han fjorten kamper og scoret tre mål uten å oppleve at en eneste av kampene han spilte endte med seier. 1994/95-sesongen endte med nedrykk, og Sílvio returnerte til brasiliansk seriefotball. Resten av karrieren bar preg av en omflakkende tilværelse med hyppige klubbskifter. Han spilte én ytterligere sesong i europeisk fotball med Braga i 1997/98. Fasiten for det portugisiske toppserielaget var ett scoret mål på fire kamper fra start og åtte som innbytter. I 2002/03-sesongen var han toppscorer i den libanesiske toppdivisjonen.
Referanser
^Brian Homewood (1. juni 1992). «Sertanejo style - Sao Paulo's best put success to music». World Soccer (på engelsk): 34–35.