Synne Skouen (født 1950) er en norskkomponist og musikk-kritiker.[2]
Hun har skrevet kammermusikk, orkesterverker og hun har lagd musikkdramatiske verk for film og TV. Hun var musikksjef i NRK fra 1993 til 1999 og kultursjef fra 2000 til 2001. Et av hennes sentrale verker er Den Norske Opera & Balletts bestillingsverk Volven, som Kjersti Alveberg satte koreografi til.
Etter å ha fullført kandidatstudiet i Wien begynte hun på Norges musikkhøgskole, der hun i 1976 fullførte sin diplomeksamen etter studier med komponisten Finn Mortensen.
Yrkesliv
Etter at hun var ferdig med studiene har Synne Skouen arbeidet som komponist, musikkanmelder og redaktør og som leder for Norsk komponistforening 2002-2006. Hun startet i sin tid musikktidsskriftet Ballade og ble kulturkanalen NRK P2s første musikksjef i 1993; en stilling hun hadde til hun ble kultursjef samme sted 1999-2001.
Hun debuterte i 1977 med orkesterverket Tombeau til Minnona ved Ung Nordisk Musikkfest i Reykjavik. og har siden hatt mange ulike oppdrag som komponist, blant annet for Festspillene i Nord-Norge, Festspillene i Bergen, Oslo Kammermusikkfestival, Oslo Internasjonale Grieg Festival, Ny Musikk, Den Norske Opera, NRK Fjernsynet og Radioteatret (Prix Italia i 1983). Hun har også laget musikk for teater og film, blant annet til Nina Grünfelds TV2-dokumentar ”Den døende doktoren” (2008).
I 2011 utkom et album med hennes musikk, Call-Notes, som ble innkjøpt av Norsk kulturråd. For albumet ble hun nominert til Spellemannprisen 2011 i klassen komponist.[4]
Skouen har også flere ganger samarbeidet med dramatikeren Cecilie Løveid. Blant samarbeidene er Rug, Dusj, og radioproduksjonen Måkespiserne. Med Måkespiserne vant de Prix Italia for beste drama i 1983.[5]
Høsten 2012 ble bestillingsverket Autumn Arias urframført under Ultimafestivalen i Oslo. Det ble bestilt av Det Norske Kammerorkester, med solistene Hans Christian Bræin og Øystein Birkeland.
I september 2017 hadde kammeroperaen Ballerina urpremiere ved Den Norske Opera & Ballett. Verket er basert på et skuespill fra 1976 med samme navn, skrevet av hennes far, Arne Skouen. Teksten var omarbeidet til en operalibretto av Oda Radoor. Ballerina ble nominert til Nordisk råds musikkpris i 2018.
I 2017 mottok hun også Stenbergprisen fra Kunstnerforbundet.[6][7] I 2020 ble hun tildelt æresprisen under utdelingen av Musikkforleggerprisen. I juryens begrunnelse het det blant annet «I ulike roller og på mange ulike måter har Skouen utmerket seg som leder, musikk-byråkrat, tillitsvalgt i foreninger, i TONO og i andre organisasjoner. Også som skribent, journalist og kommentator, og sist men ikke minst som komponist, med en betydelig produksjon i mange formater.»[8]
^«Konsertanmeldelse: En feiring av den lille musikken». www.aftenposten.no. Besøkt 31. oktober 2020. «I flere tiår har Synne Skouen vært en av de mest sentrale skikkelsene i norsk musikkliv. En utrettelig pådriver for den smale kunsten og musikalsk nysgjerrighet. I år fyller hun 70, og tirsdag ble det markert av Ultimafestivalen og Det Norske Kammerorkester. Konserten feiret både Skouen og den lavmælte musikken som så sjeldent plukkes frem. (---) En kunne tro at konserten skulle inneholde mer musikk av Skouen selv, men hun ville heller løfte frem andre. Det var også komponistene som ble valgt først, ikke stykkene.»
