Sveits' parlament (fransk: Assemblée fédérale, italiensk Assemblea federale, tysk: Bundesversammlung, retoromansk: Assamblea federala), består av to likestilte kamre, Nasjonalrådet med 200 medlemmer og Stenderrådet med 46 medlemmer. De to kamrene utgjør tilsammen forbundsstaten Sveits' lovgivende makt.[1] Medlemmene av de to kamrene velges for fire år av gangen. Nasjonalrådet og Stenderrådet holder vanligvis atskilte møter.[2]
Nasjonalrådet
Nasjonalrådet (tysk: Nationalrat, fransk: Conseil national, italiensk: Consiglio nazionale) består av 200 medlemmer og er landets folkevalgte forsamling. Valg til Nasjonalrådet foregår etter proporsjonal representasjon med kantonene som valgkretser. Alle kantoner har rett til å velge minst én representant, uavhengig av kantonens størrelse. Kvinner fikk stemmerett til Nasjonalrådet i 1971. Stemmerettsalderen er fra 1991 av 18 år.
Stenderrådet
Stenderrådet (tysk: Ständerat, fransk: Conseil des Etats, italiensk: Consiglio degli Stati) er et organ for representasjon av kantonene, delstatene i den sveitsiske konføderasjonen. Stenderrådet har 46 medlemmer. Kantonene har to representanter hver uavhengig av folketall, da slik at halvkantonene (Obwalden, Nidwalden, Basel-Stadt, Basel-Land, Appenzell Ausserrhoden og Appenzell Innerrhoden) har en representant hver.
Den forente forbundsforsamlingen
Den forente forbundsforsamlingen (tysk: Vereinigte Bundesversammlung, fransk: L’Assemblée fédérale (Chambres réunies), italiensk: L’Assemblea federale plenaria) utgjøres av Nasjonalrådet og Stenderrådet i fellesskap.
Den forente forbundsforsamlingen velger Forbundsrådet som er Sveits' regjering. Valget skjer etter formannskapsprinsippet, det vil si slik at alle de største partiene er representert. Forbundsrådet har sju medlemmer og en funksjonstid på fire år, som er den samme som det parlamentet har. Forbundspresidenten velges for ett år av gangen blant regjeringens medlemmer og fungerer som den første av likemenn.
Representantene i de to kamrene møtes også som en forent nasjonalforsamling for behandling av bestemte saker knyttet til valg, løsning av kompetansekonflikter mellom føderale organer, samt benådninger.
