PROFILBARU.COM

Svømmesnipe
	Nomenklatur
	Phalaropus lobatus; (Linnaeus, 1758)
	Populærnavn
	svømmesnipe
	Klassifikasjon
Rike	Dyr
Rekke	Ryggstrengdyr
Klasse	Fugler
Orden	Vade-, måse- og alkefugler
Familie	Snipefamilien
Slekt	Phalaropus
	Miljøvern
	Norsk rødliste:
	For fastlandet: NT — Nær truet; Artsdatabanken (2021); -----; For Svalbard: VU — Sårbar; Artsdatabanken (2021)
	Økologi
Habitat:	åpent hav eller nær våtmarksområder
Utbredelse:
	rød: hekkeområder; blå:overvintringsområder

Svømmesnipe (Phalaropus lobatus) er en liten monotypisk vadefugl i snipefamilien. Denne svømmesnipen hekker i arktiske regioner i Nord-Amerika og Eurasia. Den er trekkfugl, og uvanlig for en vadefugl, overvintrer den på sjøen i tropiske havområder.

Biologi

Svømmesnipa er omtrent 18 cm i lengde, med et rett nebb. Den hekkende hunnen er overveiende mørk grå på oversiden, med et kastanjebrunt øvre bryst og nakke, svart ansikt og en hvit hals. Den hekkende hannen har en mer anonym fjærdrakt. De har lapper rundt tærne for å hjelpe til med svømminga. Ungfuglene er grå, men har en brun overside, med en brungul buk og en svart øyelapp. I vinteren er fjærdrakten hovedsakelig grå over og hvit på undersiden, men den svarte øyelappen er til stede.

Hos svømmesnipene er kjønnsrollene reversert. Hunnene er større og mer fargerike enn hannene. Hunnene forfølger hannene, kjemper om hekkeområder, og vil aggressivt forsvare reiret og valgte partnere. Etter at hunnene har lagt eggene, begynner hunnene på trekket sørover og overlater ansvaret til hannene med å ruge eggene og ta av ungene. Hunnen legger tre til sju egg på bakken nær et våtmarksområde. Ungene finner som regel maten selv og er i stand til å fly 20 dager etter klekking.

De lever av små insekter eller krepsdyr.

Nesten hele den tiden hvor de ikke hekker, tilbringer de på åpent vann. Arten er ofte veldig tam, og tilnærmelig.

Svømmesnipe er en av artene hvor AEWA (Agreement on the Conservation of African-Eurasian Migratory Waterbirds) gjelder.

Inndeling

Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Piersma & Bonan (2019),^[4] som i hovedsak følger studien av Gibson & Baker (2012)^[5] og klassifiseringen til Banks (2012)^[6].

Treliste

Charadriiformes, vade-, måse- og alkefugler
- Chionidi, slirenebbfugler
- Charadrii, lofugler
- Scolopaci (Limicoli), snipefugler
  - Pedionomidae, slettevandrerfamilien
  - Thinocoridae, rypesnipefamilien
  - Rostratulidae, riksesnipefamilien
  - Jacanidae, bladhønsfamilien
  - Scolopacidae, snipefamilien
    - Numeniinae,
    - Limosinae,
    - Calidrinae,
    - Scolopacinae,
    - Tringinae, 2 tribus, 5 slekter, 19 arter
      - Phalaropodini, (svømmesniper), 2 slekter, 3 arter
        Steganopus, monotypisk
        
        Phalaropus, 2 arter
        P. lobatus, svømmesnipe (monotypisk)
        
        P. fulicarius, polarsvømmesnipe (monotypisk)
      - Tringini, 3 slekter, 16 arter
- Turnici, springvaktelfugler
- Lari, måkefugler

Referanser

^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 25. februar 2022. Besøkt 25. februar 2022.
^ Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24. november 2021). «Fugler. Vurdering av svømmesnipe Phalaropus lobatus som NT for Norge». Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 30. mars 2023.
^ Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24. november 2021). «Fugler. Vurdering av svømmesnipe Phalaropus lobatus for Svalbard». Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 25. mars 2023.
^ Piersma, T. & Bonan, A. (2019). Sandpipers, Snipes, Phalaropes (Scolopacidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52244 on 12 November 2019).
^ Gibson, R. & Baker, A.J. (2012) Multiple gene sequences resolve phylogenetic relationships in the shorebird suborder Scolopaci (Aves: Charadriiformes). Mol. Phyl. & Evol. 64(1): 66–72.
^ Banks, R.C. (2012) Classification and nomenclature of the sandpipers (Aves: Arenariinae). Zootaxa 3513: 86–88.