Sunjo av Joseon (født 29. juli 1790 i Changgyeonggung i kongedømmet Joseon, død 13. desember 1834 i Gyeonghuigung) var den 23. konge av kongedømmet Joseon, og regjerte i tiden 1800–1834. Motstand mot den vestligekatolske religionen og misjoneringen brøt ut for alvor i denne perioden.[1]
Liv og virke
Bakgrunn
Han ble født med tittelen «Hans kongelige høyhet prins Yi Gong». Sunjo var den andre sønnen som kong Jeongjo hadde med fru Subin, en av sine elskerinner.[2]
Konge
Sunjo kom på tronen i 1800 ved sin far Jeongjos død. Han var da ti år gammel.[3] I 1802 giftet han seg med den da 13 år gamle fru Kim av Andong, kjent posthumt som dronning Sunwon, datter av Kim Jo-sun som var en leder av klanen Andong Kim.
Etter å ha kommet på tronen i ung alder, styrte dronningenken Jeongsun, den andre hustruen til kong Yeongjo, som dronningregent, noe som gjorde det mulig for henne å ha makt over statens affærer.
Hun stod bak at det brøt ut kristenforfølgelse i 1801; mange katolske prester ble da drept.[4] Forfølgelsene opphørte da familien fra Andong-grenen av Kim-klanen, hvorfra kong Sunjos hustru Syunwon stammet, vant makt og innflytelse ved hoffet,[5] på bekostning av de forrige sterke krefter.[6]
Fremfor alt Sunjos svigerfar Kim Sosun (김소순) fikk en veldig politisk innflytelse[7] som med tiden brahte gabs nære slektninger inn i nøkkelstillinger i stell og styre.
Til tross for kong Sunjos anstrengelser i å reformere politikken, ble den grunnleggende styringen av regjeringen dårligere. Administrasjonen av staten ble preget av korrupsjon.[8] Det førte til uorden i samfunnet og flere opprør brøt ut blant folket, inkludert opprøret til Hong Gyeongnae.
Kong Sunjo døde i 1834, 44 år gammel, etter å ha styrt i 35 år. Han ble gravlagt ved siden av Jangneung, Paju, graven til kong Injo og dronning Inyeo, men ble senere flyttet til Illeung i Seoul da feng shui-hensyn tilsa at det gamle stedet var uegnet.[9][10]
Fra Sejons tredje datter, Prinsesse Deokon (덕온), er det overlevert 68 skriftstykker som viser at det innen den kongelige familie den gang var svært utberedt å benytte hangeulskrift i dets forfatterskap.[11]
Litteratur
Ki-baik Lee. A New History of Korea. Cambridge, Massachusetts: Harvard University Press.
Hiyoul Kim. Koreanische Geschichte. St. Augustin: Asgard-Verlag.
Sun Joo Kim. Marginality and Subversion in Korea: The Hong Kyŏngnae Rebellion of 1812. Washington: University of Washington Press.
Han Young Woo. Joseon Era. Pajubookcity, Gyeonggi-do: Kyongsaewon Publishing Company.
