En subenhet innen molekylærbiologier er et proteinmolekyl som binder til andre proteinmolekyler for å danne en funksjonell enhet. Resultatet blir en multimer eller oligomer molekyl. Subenhetene i et oligomert protein kan være alt i fra identisea, homologe til i alt forskjellige og med forskjelliuge oppgaver. Hver subenhet består av en polypeptidkjede, som er gen koder for. En oligomer trenger altså et gen per subenhet, dersom ikke to eller flere av subenhetene er identiske.
Uhyre mange mange proteiner består av flere subenheter, som hemoglobin, ionkanaler, reseptorer, DNA-polymerase, nukleosomen og mikrotubuli.
En subenhet navngis ofte med en gresk eller romersk bokstav, og hvor mange subenheter av denne type som finnes i proteinet angis med et nedsenket siffer. For eksempel har ATP-syntasen en type av subenhet som heter α. Det finnes tre av disse per ATP-syntasemolekyl, som derfor betegnes α3. Man kan også ha betegnelser for grupper av subenheter, som α3β3-heksamer.
Subenhetsvaksiner er en type vaksine som ikke inneholder hele virus, bare små biter av det (subenheter). Disse bitene er likevel nok til at kroppen opparbeider motstand mot hele viruset. Vanligvis må det gis flere doser av en subenhetvaksine.
Litteratur
- Jeremy M. Berg, John L. Tymoczko, Lubert Stryer: Biochemie. 6 Auflage, Spektrum Akademischer Verlag, Heidelberg 2007. ISBN 978-3-8274-1800-5.
- Donald Voet, Judith G. Voet: Biochemistry. 3. Auflage, John Wiley & Sons, New York 2004. ISBN 0-471-19350-X.
- Bruce Alberts, Alexander Johnson, Peter Walter, Julian Lewis, Martin Raff, Keith Roberts: Molecular Biology of the Cell, 5. Auflage, Taylor & Francis 2007, ISBN 978-0815341062.
Autoritetsdata
