Storhertugdømmet Hessen (Großherzogtum Hessen, også Hessen-Darmstadt) var en stat som eksisterte i Tyskland frem til 1919.
Historie
Staten Hessen-Darmstadt går tilbake til delingen av Hessen etter landgreve Phillipp I av Hessens død i året 1567. Av linjene Hessen-Darmstadt, Hessen-Kassel, Hessen-Marburg og Hessen-Rheinfels døde begge de siste ut innen 1604. Arve- og konfesjonsstriden om Hessen-Marburg bragte Hessen-Darmstadt og Hessen-Kassel i et langvarig og bittert motsetningsforhold som fortsatte under tredveårskrigen. Som reaksjon på Moritz den Lærdes påtvungne konfesjonsskifte ved det hessiske universitetet i Marburg grunnla Hessen-Darmstadt i 1607 det lutherske Universität Giessen.
Med riksdeputasjonshovedbeslutningen av 1803 kunne Hessen-Darmstadt underlegge seg enkelte områder, og ble i forbindelse med grunnleggelsen av Rhinforbundet opphøyet til storhertugdømme. I 1815/16 kom ytterligere områder til, bl.a. Worms, Alzey, Bingen og Mainz, som ble betegnet som Rhinhessen. 1815 sluttet storhertugdømmet Hessen-Darmstadt seg til det tyske forbund, og 1871 ble Hessen-Darmstadt en forbundsstat i Tyskland.
1937 døde ved en flyulykke nær Oostende storhertuginne Eleonore, arvestorhertug Georg Donatus, arvestorhertuginne Caecilie og deres barn Ludwig og Alexander.
Forvaltningsinndeling
Storhertugdømmet bestod av tre provinser:
Starkenburg, sete: Darmstadt (området til høyre for Rhinen og sør for Main)