Til å begynne med ser det ut til at Stora Nygatan bare ble kalt for Nygatan, noe som ble presisert som den store Nye gatan rundt 1640. Men gaten har senere også blitt kalt Kongs- eller stoora Nygatan. Omkring 1720-tallet befester det nåværende navnet seg.[1]
Sannsynligvis på initiativ fra Gustav II Adolf, ble Stockholms første paradegate anlagt her, og arbeidet med reguleringsplanen startet i 1626. Her ble det for første gang i en byplan for Stockholm tegnet store regelmessige kvartaler, helt etter renessansens idealer. Den nye Stora Konungs Gatan strakte seg snorrett fra Kornhamnstorg i syd til Riddarhustorget i nord.
Det skulle ta flere tiår innen gaten var bebygd og reguleringsarbeidene pågikk fremdeles på 1640-tallet. I 1660, når Karl X Gustav av Sveriges begravelsesprosesjon gikk gjennom gaten, hadde man dog en standsmessig bebyggelse med store murte hus å vise fram.
Andersson, Henrik O.; Bedoire, Fredric (1977) [1973]. Stockholms byggnader: en bok om arkitektur och stadsbild i Stockholm (3). Stockholm: Prisma. Libris 7406664. ISBN 91-518-1125-1
Stahre, Nils-Gustaf; Fogelström, Per Anders (1986). Stockholms gatunamn: innerstaden. Monografier utgivna av Stockholms stad (återtryck av del av 1:a upplagan). Stockholm: Liber/Allmänna förlaget. Libris 7269073. ISBN 91-38-90777-1